I en ulvetid

I går kveld leste jeg gjennom National Security Strategy of the United States of America. Under kan du se utsnitt jeg har hentet fra dokumentet (i kursiv). Innholdet preges av dominant språkbruk, innledningens gjentakende bruk av "jeg" og gjennomgående fokus på økonomi - "prosperity". USAs egne interesser settes i forsetet, ideen om å utbre demokrati virker svekket. Strategien bærer preg av at USA ser seg bedre tjent med en internasjonal orden hvor den enkelte stat ivaretar egne interesser.

Photo by Jabin Botsford/The Washington Post

The American people elected me to make America great again. I promised that my Administration would put the safety, interests, and well-being of our citizens first. I pledged that we would revitalize the American economy, rebuild our military, defend our borders, protect our sovereignty, and advance our values. During my first year in office, you have witnessed my America First foreign policy in action. We are prioritizing the interests of our citizens and protecting our sovereign rights as a nation. America is leading again.

USA har valgt isolasjonisme før. Det skulle mye til før landet involverte seg i både 1. og 2. verdenskrig. Men å bli så innadvendt som stormakten er i ferd med under Trump er brudd med amerikansk politikk slik vi har kjent den gjennom mange tiår.

Ser vi på historien fra 1870 til i dag er det ingen overraskelse at nedgangstider og finanskrise åpner veien for høyreekstreme og totalitære ledere. Økonomien treffer alltid politikken hardt.

Dette bekrefter også ny forskning. I dag leser jeg at Manuel Funke ved Kiel Institute for the World Economy sammen med to andre forskere har undersøkt om finanskriser ikke bare har økonomiske, men også politiske konsekvenser. Etter å ha gjennomgått valgresultater og finanskriser i 20 land fra 1919 til 2014, er svaret på det ja. Til Klassekampen uttaler Funke at «Den nye generasjonen av høyrepopulistiske ledere er mye bedre til å styre økonomien enn fortidens blodige diktatorer... dette er en skremmende utvikling ettersom de da kan bruke de gode økonomiske resultatene til å rettferdiggjøre det de ønsker».

Børsindeksen har gått kraftig opp under Trump. Det er byggeboom og utvikling i Erdogans Tyrkia. India under Modis hindunasjonalistisk ledelse kan vise til fortsatt økonomisk vekst. For å nevne noen eksempler.

Kanskje forklarer høyrepopulismes fremvekst etter finanskriser med at dens svar på utfordringene oppfattes som enklere for folk å forstå enn venstresidens mer kompliserte svar, inkludert kritikk av kapitalismen som system.

Det som bør skremme oss er hvordan økonomien kan blinde, eller i det minste sløve oss. Vi kjenner det godt fra 1900-tallets historie, hvordan demokratiet havner under press i krisetider og folk roper på den sterke leder. I forskningen til Funke fremkommer det også fra eksemplene fra 2000-tallet at pressefriheten reduseres i 80 prosent av tilfellene og domstolenes uavhengighet i 60 prosent av tilfellene. Hvis vi følger utenriksnyhetene er bevisene der midt i fleisen på oss, det gjelder mange stater, blant annet Russland, Tyrkia, Ungarn og Polen. I sistnevnte er maktfordelingsprinsippet truet ved at domstolen legges under politisk kontroll. Et skrikende eksempel på at demokratiet er under sterkt press.

Men hva er så USA sikkerhetsstrategi? 

Strategien er på 68 sider. Mine utdrag representerer bare små biter, men gir likevel et inntrykk av hvordan Trumps administrasjon, som anser seg seg verdens eneste supermakt, ser situasjonen: 

Opprustning - også av atomvåpen 
Significant investment is needed to maintain a U.S. nuclear arsenal and infrastructure that is able to meet national security threats over the coming decades.

Romkappløpet har fått en ny dimensjon hvor private aktører er med 
To enable human exploration across the solar system and to bring back to Earth new knowledge and opportunities, we will increase public-private partnerships and promote ventures beyond low Earth orbit with allies and friends.

Det skal demmes opp for Kina og Russlands ekspansjon
China and Russia target their investments in the developing world to expand influence and gain competitive advantages against the United States. China is investing billions of dollars in infrastructure across the globe. Russia, too, projects its influence economically, through the control of key energy and other infra- structure throughout parts of Europe and Central Asia.

Although the United States seeks to continue to cooperate with China, China is using economic inducements and penalties, influeration of the world’s most destructive weapons across the Indo-Pacific region and beyond.

China’s infrastructure investments and trade strategies reinforce its geopolitical aspirations. Its efforts to build and militarize outposts in the South China Sea endanger the free flow of trade, threaten the sovereignty of other nations, and undermine regional stability. China has mounted a rapid military modernization campaign designed to limit U.S. access to the region and provide China a freer hand there. China presents its ambitions as mutually beneficial, but Chinese dominance risks diminishing the sovereignty of many states in the Indo- Pacific.

Europa: Russland utfordrer USAs dominans - og Kina har kommet med sin "urettferdige handelspraksis"
Russia is using subversive measures to weaken the credibility of America’s commitment to Europe, undermine transatlantic unity, and weaken European institutions and governments. With its invasions of Georgia and Ukraine, Russia demonstrated its willingness to violate the sovereignty of states in the region. Russia continues to intimidate its neighbors with threatening behavior, such as nuclear posturing and the forward deployment of offensive capabilities.

China is gaining a strategic foothold in Europe by expanding its unfair trade practices and investing in key industries, sensitive technologies, and infrastructure. 

PS: Det var noen bra ting i rapporten også, så gjenstår det å se om folk finner Trumps holdninger og handlinger som troverdig for uttalelser som dette:
Societies that empower women to participate fully in civic and economic life are more prosperous and peaceful. We will support efforts to advance women’s equality, protect the rights of women and girls, and promote women and youth empowerment programs.

Hvorfor jeg ikke har hentet ut noe om Nord-Korea?

Hva skal vi si? Signalene fra Trumps administrasjon spriker jo i alle retninger og presidenten selv er totalt uforutsigbar. I kombinasjon med Kim Jung-uns risikovilje er dette skremmende. Hva gjelder Nord Korea anbefaler jeg at du hører på podcasts som: North Korea Deep Dive og Nord-Korea. 

Det ser mørkt ut. Det er lett å bli apatisk, å bare dukke ned i hverdagens trivialiteter. Den viktigste boka jeg leste i 2017 var "On Tyranny: Twenty Lessons from the Twentieth Century" av Yale-professor Timothy Snyder. Jeg finner alt i boken hans er relevant for vår tid. Også denne enkle, men vanskelige oppfordringen: 

“Power wants your body softening in your chair and your emotions dissipating on a screen. Get outside. Put your body in unfamiliar places with unfamiliar people.”

Da krisen fikk et ansikt

Jeg har lest en del og til tider blogget om finanskrise siden 2008. På NHOs årskonferanse sa Kristin Skogen Lund at vi har gått fra finanskrise til statsgjeldskrise. Land har levd over evne. Lavere vekst kommer.

Statsminister Stoltenberg fulgte opp med at vi får et økonomisk tilbakeslag i 2012. Den gamle krisen har endret karakter. Før var det banker. Nå er det land. Europa har på ny fått arbeidsledighetskrise. Men også en politisk krise trer frem når regjeringer viser manglende evne til å ta beslutninger.

Teoretisk og rasjonelt er jeg helt med på dette. Jeg har kanskje forstått alvoret en stund allerede også.

Men det var først i dag at erkjennelsen traff meg i magen. Krisen fikk et ansikt i form av et menneske jeg holder av og respekterer. Et menneske med solid utdannelse, samfunnsengasjement, sterke sosiale egenskaper, lang arbeidserfaring, ikke minst som selvstendig næringsdrivende med god inntekt. Hun har sendt meg en epost. Og jeg kan gråte av det hun skriver.

Det er ingen jobb å oppdrive i landet hun bor. Hun har ikke håp for at det vil bli bedre. Nå vurderer hun å reise til et annet land hvor det er arbeid. Hun vil gjerne bruke sin utdanning som psykolog og erfaring fra farmasia og ledelse. Men hun gir inntrykk av å være åpen for det meste. Hun må ha jobb. Er det muligheter i Norge spør hun så ydmykt.

Hva skal jeg svare henne?

Hva skal vi svare de 20 millioner arbeidsløse i eurolandene?

Hva skal vi si? 

God reaksjonsevne?

Jeg har tidligere skrevet at tradisjonelt budsjett ikke er nok. Det skjer så hurtige endringer i markedet at planer og budsjett raskt blir utdatert.

"Beyond budgeting" er et samlebegrep for kritikk av tradisjonelle budsjetter. Et søk på dette gir mange interessante treff. I Norge er det sannsynligvis Statoils som er mest kjent for å ha forkastet det tradisjonelle årsbudsjettet til fordel for mer fleksible mål, dynamiske løsninger som gjør selskapet i stand til raskere respons på endringer i markedet.

I dag bringer Ukeavisen Ledelsen en artikkel som følger samme interessante logikk. Artikkelen viser til strategirådgiveren Max McKeown som i sin spalte hos Management Issues omtaler eksempel på god reaksjonsevne:

En designer hos IKEA slet med å få bord ombord i en bil. Han reagerte med å finne opp flatpakkede møbler som kundene selv kunne montere.

Å reagere på ting i omgivelsene kan være like viktig som å legge strategiske planer påpeker McKeown og setter opp følgende spørsmål som god sjekkliste:

• Gir dette problemet oss en mulighet til å starte om igjen og gjøre ting bedre enn før?
• Hva kan vi gjøre i dag som var umulig i går?
• Virker planene våre fremdeles? Hvordan kan vi dra nytte av ting som skjer rundt oss?

"Any fool can produce a plan"

Proklamerer strategirådgiveren og legger til at geniet ser hvordan nye hendelser åpner opp for nye muligheter for den gamle planen.

"Ny" finanskrise på gang?

- Det er ikke bærekraftig å kjøre med budsjettunderskudd på 10% når økonomien ikke vokser. Uttalelsen står investor Jan Heudemann-Andersen for i dagens Finansavisen. Og selv vi ikke-økonomer forstår alvoret når han viser til den økonomiske situasjonen i USA. - USA har kommet i en håpløs situasjon, som er umulig å rette opp på en seriøs måte. De får jo ikke fart i økonomien, og det siste våpenet de har er å trykke penger, legger han til i intervjuet.

Samme artikkel kan fortelle at Oslo Børs har løftet seg 25 % siden 1. juli. I følge Haudemann-Andersen drives oppgangen av den massive pengetrykkingen i USA.

Pengeopptrykking. Selve ordet gir meg bilder på netthinnen av en mager gutt som under den store depresjonen på 30-tall har en trillebår full av sedler som nærmest er verdiløse.

Investoren har sin agenda med denne saken. Han investerer selv i gull og flykter fra kontanter. Han vil sikkert snakke markedet til egen fordel. Men uansett er det verdt å følge hva som skjer på makroøkonomisk nivå om dagen. Valutakrigen som pågår viser hvilken ubalanse som eksisterer i verdensøkonomien.

Filmen "Överdos - den kommande finanskrisen" gjorde inntrykk på meg. Anbefales for alle som ønsker et forenklet og folkelig forklaring. Fremstilt med stort alvor. Krydret med en dose skrekk.

Velferdsstaten vil bli redusert

I en liten notis i dagens Aftenposten står det at en fremforhandlet dansk kriseplan kutter drastisk i støtten til arbeidsledige og barnrike familier. I fremtiden vil arbeidsløse i Danmark bare kunne heve arbeidsledighetstrygd i 2 år mot dagens 4 år.

Jeg tror dette bare en forsmak. Vi vil i årene fremover være vitne til stadig flere innstrammende politiske vedtak som tvinges frem av den økonomiske situasjonen, ikke bare i Hellas, Portugal og Spania. Men også i land som Danmark. Også i Norge.

Bare pensjonsutfordringene alene krever tiltak. Egentlig føles det ironisk at demografi, et av makroøkonomiens få forutsigbare parametre er så avgjørende. For vi blir eldre, lever lengre og det fødes for få barn som kan vokse opp og bidra til nødvendig verdiskaping.

With low growth, low birthrates and longer life expectancies, Europe can no longer afford its comfortable lifestyle, at least not without a period of austerity and significant changes. The countries are trying to reassure investors by cutting salaries, raising legal retirement ages, increasing work hours and reducing health benefits and pensions.

Dette skriver The New York Times i en artikkel. Grafen i artikkelen er en skremmende påminnelse om de demografiske fakta. For 60 år siden var det f.eks i Sverige seks personer i arbeidsdyktig alder for hver pensjonist. Om 20 år vil det være to. I tillegg til dette må vi ta med alle dem i arbeidsdyktig alder som ikke jobber. Her i Norge har hver 5. arbeidstaker ikke helse til å jobbe. 550.000 nordmenn er arbeidsfraværende.

Tallenes tale er klar. Vi som jobber om 20 år må ikke bare være svært produktive, vi må nok også innstille oss på reduserte goder fra offentlig hold. Økt arbeidsinnvandring er heldigvis en mulighet når vi om få år ikke bare vil mangle nok penger, men også nok hender.

Frist oss ikke inn i ledelse

Jeg måtte bare stjele denne fantastiske tittelen fra Fafo-forsker Eivind Falkums debattinnlegg i gårsdagens Aftenposten. Det er en nydelig omskriving av Fader Vår som poengterer at den økonomiske krisens diskusjon om at ledelse er viktigere enn noen gang. Å være leder handler ikke lenger om å være ”den store far”. Du må våge å dele makt med medarbeidere og kundene dine.

En viktig årsak til finanskrisen er utdaterte ledelseskonsepter. Veien til fremtid vekst går via ledelsesmodeller som utnytter web 2.o-teknologiens muligheter for utradisjonelt samspill mellom menneskene. Dette sier Julian Birkenshaw i et intervju med Mandag Morgen. 

Jeg har bestilt ”Giant Steps in Management: Innovations That Change The Way We Work”, den nyeste boka til Borkenshaw og gleder meg til å lese. I følge Birkenshaw er all betydelig nyskaping innenfor ledelse fra perioden 1880 til 1920. Etter dette har det kun vært mindre forbedringer. Markedssegmentering, Brand Management, Lean, Six Sigma og outsourcing – alt er i følge ledelsesguruen fra London Business School ikke på noen måte revolusjonerende tanker. 

Deling og kollektiv intelligens

Heldigvis ser Birkenshaw tegn til noe reelt nytt innen ledelse. Den meste lovende trenden innen ledelse tar i bruk kollektiv intelligens, såkalt crowd sourcing eller wisdom of crowds. Som forbruker treffer jeg beslutninger fordi jeg via blogger og andre nettsteder ser at andre (som er som meg) anbefaler produktet. Satt på spissen vil tradisjonell markedsføring forsvinne, vi oppsøker ”nøytrale” kilder som går god for og anbefaler leverandører. Virksomheter som forstår denne dynamikken vil ha store konkurransefordeler. Men det stiller krav til nettopp forståelse. Nye medier er nytt og uvant for mange. Det er ikke lenge siden EMI-sjefen i Norge dummet seg ut helt kostelig fordi han svarte en misfornøyd kunde meget negativt og nedlatende på Twitter. På få timer var det hele spredd via Twitter og tilsvarende kanaler. Det tar litt tid og ressurser for EMI å rette opp en slikt omdømmeknekk. 

Åpen innovasjon og positiv konkurranse

Ny ledelse bygger på åpen innovasjon, delingskultur og forståelse for folks krav om å delta. Vi går fra monolog til dialog. Som leder stiller dette tøffe krav. I den nye tid kan vi ikke lenger beskytte oss bak byråkrati, hierarki, informasjonskontroll og krav om at alle skal tilpasse seg systemet. For det vil ikke de unge arbeidstakerne, internettgenerasjonen. De er vant til å bevege seg i en verden som er flat, mobil, åpen, foranderlig, egalitær, sosial, prosjektbasert, kunnskapsrik. Å jobbe i virtuelle, globale, multikulturelle organisasjoner fungerer fint. Å delta i en dugnad for å utvikle ny funksjonalitet basert på åpen kildekode er positivt utfordrende. Den som lager best løsning får ære og berømmelse i sitt miljø. Og det betyr langt mer enn et klapp på skulderen fra sjefen som ikke helt skjønner hva som programmeres. 

Ifølge FAFO-forsker Falkum handler ledelse om å sørge for optimal samordning av oppgaver og kompetanse. Jeg er helt enig. Og for å lykkes må lederne dele makt og involverer medarbeidere og kunder i utvikling av virksomhetens produkter og tjenester. Hvordan? Ved hjelp av nye digitale medier. Så klart. 

G 20- møtet

Ikke uventet har verdens børser gått opp i dag som følge av nyheter fra G 20-møtet. Årsaken er vedtaket om å støtte internasjonale finansinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken med 5000 milliarder dollar.

I følge møtets slutterklæring vil G20-landenes samordnede tiltak øke verdens produksjon med 4 prosent innen utgangen av 2010. Videre heter det at G 20-landene er innstilt på å komme med langsiktige finanstiltak som er nødvendige for å gjenopprette veksten. 

Til NTB sier statsminister Jens Stoltenberg at det som i dag har skjedd i London vil få stor positivt effekt for norsk eksportindustri. 

Jeg har brukt dagen på å jobbe med fremtidsscenarioer sammen med Institutt for Fremtidsforskning. Da vi startet møtet i København i dag tidlig bad jeg representantene fra instituttet gi en kommentar til G 20-møtet. Dette er hva jeg fikk høre – oppsummert som punkter:

• Det er allerede delt ut økonomiske redningspakker som tilsvarer 3 % av verdens totale BNP.
• Det er allerede gikk skattelettelser som tilsvarer 2 % av verdens BNP.
• Mange land har problemer med å gjøre mer. 
• Skal mer gjøres må der trolig trykkes opp penger. 
• Redningspakkene som har kommet har vært nasjonale og ikke koordinert globalt. 
• Det er beregnet at hadde pakkene vært koordinert ville de hatt dobbel effekt.
• 17 av G 20-landene har laget proteksjonistiske tiltak det siste halve året.
• Det er forventet at det skjer noe positivt på G 20-møtet, men ikke særlig mye. 
• Risikoen for proteksjonisme er langt fra overstått. 
• De viktigste aktørene for å håndtere den økonomiske krisen er utvilsomt nasjonalstatene. 
• Politiske ideologier og skille mellom disse vil bli tydeligere.
• Når veksten kommer tilbake vil den først starte i Kina, deretter USA , så Europa. 

(Bildet av G 20-deltakerne er lånt fra AP via Hegnar Online)

Dette er en viktig uke

Flere toppmøter går av stabelen den nærmeste tiden i Europa. I dag starter G20-møtet, det skal arrangeres en NATO summit og det er møter mellom EU og Barack Obama. På mange måter kan man si at ukens møter er avgjørende for å definere forholdet mellom Europa og USA, i tillegg til at det vil adekke intra-europeiske relasjoner. Viktige stikkord er Afganistan og økonomi. 

Om forholdet mellom Europa og USA er det naturligvis mange forventninger til en bedring nå som Bush er byttet ut med Obama. Men vil relasjonen være mye enklere av den grunn? I valgkampen ga Obama uttrkk for at han vil konsultere mer med Europa enn sin forgjenger. Men er det europeiske statslederne forberedt på at en økt involvering også medfører økte forventninger til egen deltakelse og internasjonalt engasjement?  

G20

20 av verdens største økonomier møtes i dag i London. Viktigste tema på agendaen er den økonomiske krisen og internasjonale tiltak for å regulere finansmarkedene.  Det er forventet at noe konkret vil komme fra toppmøtet. Men det er også mye uenighet. Ikke minst har Frankrikes president Sarkozy gått høyt på banen og proklamert at han vil trekke seg om han får det som han vil i form av å etablere et internasjonalt organ for rgulering av verdensøkonomien. Forslaget har møtt sterk motstand fra både USA og Storbrittania og andre EU-land. 

I går kunne vi i Dagens Næringsliv lese to viktige artikler. Kommentarern "Lysere i 2011" av Sofie Mathiassen presenterte den ferske OECD-rapporten. Tallene er dystre. Rapporten anslår at aktiviteten i medlemslandene vil falle med 4,3 % i inneværende år. Og dette er en organisasjon som ikke er kjent for dramatiske prognoser, men tvert imot for å være treg og forsiktig. Vekst i verdenshandelen anslås til å bli minus 13.2 % i 2009. Prognose for arbeidsledigheten er 9,1 %i USA og 10,1 % i Europa. 

"Fra ille til verre i Asia" var en annen artikkel som sterkt påminner om den økonomiske krisens dimensjoner. I rapporten fra Den asiatiske utviklingsbankens rapport "Asian Development outlook 2009" står det i følge artikkelen - Finanskrisen vanskeliggjør arbeidet med å redusere den ekstreme fattigdommen. Over 60 millioner mennesker vil måtte lever på under 1,25 dollar (vel 8 kroner) dagen på grunn av den svake veksten. 

Finanskrisen har for lengst nådd realøkonomien. Det er alvor nå. La oss håpe at ukens møter kan sikre at vi får konstruktivt internasjonalt samarbeid. Proteksjonisme, nasjonalisme og hver tenker på seg vil være det mest ødeleggende som kan skje. 

Tilliten stuper med finanskrisen

62 % stoler mindre på næringslivet enn for bare ett år siden. Færre har tillit til toppledere, bare 29 % mener informasjonen fra adm.dir er troverdig. 65 % er i favør av sterkere statlige reguleringer av markedet. Tillit til business magasiner og analyser går ned fra 57 til 44 %. Tillit til TV-nyheter går ned fra 49 til 36 % og tillitt til avisnyheter er redusert fra 47 til 34 %. Bil og bank representerer de industrier som scorer dårligst på tillitsbarometeret. 

Tallene er ikke fra en hvilken som helst opinionsundersøkelse. Dette er funn fra Edelman Trust Barometer 2009. Det er 10. året denne gobale undersøkelsen gjennomføres. Ved hjelp av et 30 minutters telefonintervju er 4475 mennesker i 18 land i aldersgruppene 25-34 og 35-64 intervjuet om tillit. Samtlige intervjuobjekter er høyt utdannende, høyt lønnet og er langt over gjennomsnittett oppdatert på nyheter og politikk. 

Innen økonomifaget brukes uttrykket depresjon om en situasjon hvor folk ikke lenger har tillitt til hverandre og institusjoner, og slik er tilbakeholdne med investeringer og kjøp. Depresjon inntreffer når tilliten har falt ut av markedet. Tillit er det som avgjør.  

Through personal action, trust hits the bottom line

Tillit har betydning for konsumenters valg i kjøpssitasjoner, for virksomheters omdømme. Tillit gir også større handlingsrom i forhold til offentlige myndigheter og andre vesentlige aktører 

Edelmans Trust Barometer viser at 77 % ikke vil kjøpe produkter fra en bedrift de ikke har tillit til. Tillit får 4. plass i kåringen av hva som betyr mest for en virksomhets omdømme (etter produktenes kvalitet, behandling av ansatte og åpen/ærlig kommunikasjon). Tillit går altså foran blant annet “gives value for money” og “has a strong financial future”.  

Hvordan gjenoppbygge svekket tillit? 

Executive Summary av Edelmans Trust Barometer foreslår følgende:

• Private sector diplomacy: Business must partner with governments and NGOs to address key policy issues and the world’s most pressing problems, not merely the ones that impact their bottom line. 
• Mutual social responsibility: Companies must realign their business practices so they deliver dual objectives: benefit society and the bottom line. Immediate stakeholders like employees and customers must be invited to participate in a company’s social responsibility decisions and actions. 
• Shared sacrifice: CEOs must demonstrate that they too feel the burden of the recession. At a time when workers are losing jobs and investors are seeing stock values plummet, voluntary executive pay cuts and forfeiting of bonuses send a powerful message that leaders are in tune with the realities facing employees. Leaders also must communicate with employees about the problems confronting the company and welcome their voices. 
• Continuous conversation: Regardless of channel or voice, majority needs to hear message 3-5 times to believe it. Companies will be well served by moving from a mind-set of control to one of contribution. Mainstream media continues to be an important way to reach opinion formers, but it is not the only one. Companies should inform, with a real commitment to speed, the conversations among the new influencers—always under way on blogs, in discussion forums, and bulletin boards. 

Tradisjonelt budsjett er ikke nok

Vi er bare to måneder ut i 2009, men allerede ser mange virksomheter et tydelig gap mellom budsjettet som ble fastlagt ifjor høst og den økonomiske virkelighet. 

Mange vil sannsynligvis måtte gjennomføre flere prognoseprosesser gjennom 2009 for å justere et budsjett som nærmest er utgått på dato den dagen det ble besluttet. Antakelser som var gyldige i november 2008 er ikke lenger relevante for mars 2009.   

Et blikk på dagens nyhetsbilde bekrefter hvor alvorlig finanskrisen er:

• Knallrødt på børsene i Europa 
  
• Oljeprisen stuper
• - Historisk pc-krakk i år
• Blodrødt i USA
• Begredelig på Oslo Børs

"The times they are a changing" synger Bob Dylan og levere en god karakteristikk av tiden vi befinner oss i. Og forandringen skjer i aksellererende tempo. Det tradisjonelle 12-måneders budsjettet som skal gjelde for hele 2009 er trolig mindre meningsfullt enn noen gang. Da blir spørsmålet: når fremtiden er så usikker, hva gjør virksomheter for å være forberedt på uviklingen?

Jeg tror på scenarioplanlegging. Institutt for fremtidsforskning i København har scenarioplanlegging som metode og jeg har hatt flere meget lærerike opplevelser i møte med representanter fra instituttet. Svært mange bedrifter lever uten en plan B i skrivebordsskuffen og blir dermed tatt på sengen når utviklingen ikke går slik de har lagt opp til i årets budsjett, og i forretningsstrategien forøvrig. Ved å ha gjennomført scenarioplanlegging har en virksomhet beredskap, ikke bare ved å ha en plan B, men å ha planlagt for flere ulike fremtidsscenarioer. 

Lego har  utformet flere ulike scenarioer som en del av sitt budsjett for 2009. Samtidig har Lego utviklet planer for hvert scenario så den store lekeprodusenten hurtig kan reagere på hva kommende måneder bringer. 

En annen metode er å innføre "rullerende budsjett"; en løpende vurdering og måling basert på nøkkeltall og relevante variabler. 

Økonomidirektører kjemper for å produsere meningsfulle prognoser i nedgangstider. Mer enn noen gang er det nødvendig med evne til rask respons på markedet. Det holder ikke lenger med tradisjonelle årsbudsjett for å lede virksomheter i turbulente tider. De bedrifter som er forberedt på ulike fremtidsscenarioer og som evner å hurtig omsette teori i praksis - det er dem som vil overleve. 

SaaS - god løsning i krisetider

Jeg har tidligere skrevet om utviklingen bort fra dagens PC avhengighet.

Jeg gleder meg over at stadig flere applikasjoner fungerer godt fra webgrensesnitt og at vi slik har tilgang til egne dokumenter, e-post, bilder etc fra en hvilken som helst duppeditt som har internett.

Programvare som ikke behøver installeres på lokal pc eller servere er også en positiv trend for bedriftsmarkedet. Sofware as a Service (SaaS) er for lengst utnevnt til en global hit. Og det er ikke så rart. Særlig ikke i disse dager hvor virksomheter jakter på mulighet for kostnadsreduksjon og minimering av risiko.

Ved å abonnere på programvare som tjeneste behøver bedriftsleder ikke lenger bekymre seg for installasjon, drift og back-up av systemer og data. Informasjonen fra systemene er alltid oppdatert og tilgjengelig via internett. Dette medfører at bedrifter ikke lenger må ha egne fagfolk innen administrative funksjoner som f.eks lønn og personal.

Også Microsoft
Microsoft tjener fett på sin Office-pakke som installeres lokalt på pc. Samtidig er selskapet truet av at stadig fler av oss bruker webbasert programvare fra konkurrenter av IT-giganten. Derfor er det særlig interessant at Microsoft skriver om SaaS: “The combination of ever-more-abundant bandwidth, increasingly powerful processors, and inexpensive storage is broadening the choices for designing, deploying, and using software… Software as a Service (SaaS) meaning delivering software over the Internet is increasingly popular for its ability to simplify deployment and reduce customer acquisition costs; it also allows developers to support many customers with a single version of a product. SaaS is also often associated with a “pay as you go” subscription licensing model.”

Vær en god innkjøper
Så er det jo med innkjøp av SaaS som med alle løsninger innen IT, være seg tjenester eller systemer: det er avgjørende med god forberedelse og profesjonell anskaffelse. Noen gode innspill i så måte kan vi lese om i nyhetssak på Digi hvor Gartners rapport om SaaS presenteres.

(Bildet er lånt fra nyhetssaken på Digi.)

Finanskrisen booster outsourcing

8 av 10 bedriftsledere kutter kostnader. 6 av 10 har redusert bemanningen. 3 av 10 sier ”overlevelse” er hovedfokus fremover. Dette er blant konklusjonene fra en verdensomspennende undersøkelse utført av Ernst & Young blant 350 bedriftsledere.

I følge The Economist vil følgende være “Corporate values” i året vi har startet på:

• Survival
• Cash is king
• Fra ”sustainability” to ”sustain profits”
• Fra Corporate Social Responsability til ”value for money”
• Fra EQ til EVA (Economic value added)
• Fra HR til CFO
• Start ups

At fokus flytter seg fra HR (Human Resources) til CFO (økonomidirektør) betyr ikke at HR blir borte, men at også her vil det fokuseres mer på lønnsomhet. Investering i ledelse, talenter, kompetanseutvikling og rekruttering vil i økende grad handle om hva som lønner seg direkte.

I en finanskrise er min antakelse at outsourcing vil være en økende trend. I trange tider behøver virksomheter å fokusere dedikert på sin kjernevirksomhet. Administrative tjenester av ikke-strategisk karakter vil dermed outsources til leverandører som er spesialister på området. Slik sparer bedrifter og organisasjoner både tid og penger, i tillegg til å kunne stille innovative krav til sin leverandør.  

Statsministeren vil bygge offentlig sektor som svar på krisen

I dag var statsminister Jens Stoltenberg tradisjonen tro gjest hos NRK P2 sitt program Politisk kvarter. Siste fredagen før jul pleier Norges statsminister å oppsummere året for norsk presse. Tjuvstarten skjer på NRKs meget gode radioprogram.

I intervjuet uttalte statsministeren at vi i Norge står bedre rustet enn mange andre land i forhold til krisen i verdensøkonomien. Dette fordi vi har lav arbeidsledighet i utgangspunktet og vi har bygd opp reserver i gode tider som vi kan sette inn når det blir dårlige tider. Jeg opplevde at hovedbudskapet hans var at ressursene skal settes inn for å sikre arbeidsplasser. Han sa også at bruken av oljepenger vil øke.

Siden statsbudsjettet ble lagt frem har arbeidsledigheten gått opp 30 % og Stoltenberg forklarer dette med at det internajsonale tilbakeslaget i økonomien er enda kraftigere enn hva ekspertene anslo i høst. Han påpekte videre at regjeringen har gjort mange tiltake overfor bankene i form av betydelig tilførsel av kapital. I tillegg er renta kreftig senket.

Hva Stoltenberg ikke sa
Det som gjør meg urolig etter å ha hørt statsministeren oppsummere før jul er hva han ikke sa.

På direkte spørsmål fra journalisten om hva Jens Stoltenberg står for som viktgiste i tidene vi er inne i svarte han at det er å bruke offentlig sektor. Han ser blant annet enn dobbelt gevinst i at ressurser som blir ledige i privat sektor innen bygg og anlegg kan brukes til offentlige prosjekt som å pusse opp skoler og bygge veier.

Jeg ser naturligvis at dette sikrer arbeidsplasser. Men hva skaper det av nytt? At gode skoler stimulerer til god læring og slik utdanning av fremtidens deltakere i norsk verdiskaping er naturligvis bra, og en riktig satsing. Men hvorfor sier ikke landets statsminister noen som helst om hvordan vi ved hjelp av kunnskap, forskning, innovasjon og virksomhetskraft kan løfte oss ut av krisen?

I tider som disse trenger vi mer enn noen gang innovasjon, stimulering av privat initiativ og gründervirksomhet. Bankene må stille kapital til rådighet for gode forretningsideer, men ikke minst må myndighetene som Stoltenberg representerer tilrettelegge for vekst og nyskaping!

Når jeg hører på Stoltenberg tenker jeg at en fare ved den makroøkonomiske situasjonen vi er inne i, er at vi i Norge kommer ut på andre siden med en enda sterkere offentlig sektor. En offentlig sektor som sysselsetter enda flere mennesker i dette landet. Her, hvor vi i vår overflod ikke trenger flere byråkrater og mer latskap, men en radikal opprusting av Norge som kunnskapssamfunn! Bare slik kan vi ha en sjanse når oljen tar slutt og vi fortsatt ligger geografisk helt i utkanten av verden.

General Motors kan gå konkurs

Industrigiganten General Motors (GM) kalles gjerne juvelen i amerikansk økonomi. Nå varsler styret i følge Wall Street Journal at den kriserammede bilfabrikanten vurderer alle muligheter, også konkurs.

Adm.dir Rick Wagoner i GM ba sist uke Kongressen om å vedta en finansiell hjelpepakke til bilindustrien. Finansminister Paulson og president Bush aviser en hjelpepakke til GM, Ford og Chrysler.

GM, Ford og Chrysler har tilsammen en kvart million ansatte. Konkurs vil i tillegg ramme de mange underleverandører og forhandlere hardt. Samlet er det spådd at opp mot 5 millioner arbeidsplasser blir berørt.

Det er alvor nå.

Krisen gir oss nytt liv?

Jeg tror jeg kan si at det har gått opp for meg nå. Finanskrisen er sterkt alvorlig. Vi har bare sett begynnelsen. Ingen vet hvor lenge nedturen varer. Få er godt forberedt på fremtiden.

Hvordan ser morgendagen egentlig ut? Salg av ”capital equipment” er en god indikator. Få ting sier så mye om produksjons- og forbruksnivå som frakt av varer. Volvo lager lastebiler som frakter varer. For ett år siden solgte Volvo nesten 42.000 lastebilder i 3. kvartal. I samme periode i år solgte Volvo 115 lastebiler. Det er alvor nå.

Det er alvor når meldingene om oppsigelser og permitteringer strømmer inn til LOs to største private forbund. 140 bedrifter har så langt varslet kutt.

Det er alvor når LO varsler at kommende lønnsoppgjør ikke vil handle om lønn, men om arbeidsplasser.

Når hjørnesteinsbedrifter som Hydro og Elkem varsler produksjonskutt er det et sterkt signal om hvor alvorlig krisen er. Byggebransjen estimerer at 60.000 ansatte må gå. En annen bransje som allerede er rammet er bilindustrien. For ikke å nevne boligmeglerne.

”Europe is in a much worse situation than USA. Most of the shocks are yet to come. We see a lack of policy. Governments seem not to have a long term strategy. We should worry”. Dette var blant budskapene til Rohit Talwar, en av verdens top 10 global trend watchers da jeg hørte ham i uken som gikk på Don`t stop 08.

Jeg vil skrive mer om all den viktige informasjonen, oppvåkningen og inspirasjonen jeg fikk på Don`t stop 08. Men først min egen refleksjon om hva dette vil gjøre med oss.

Friskt gress spirer fra brent jord
Jeg har forstått alvoret. Men jeg ser lys i tunnelen. Jeg tror krisen kan skape endring til det bedre. Hva tenker jeg på?

For det første kan arbeidsledighet presse frem 6-timersdagen for å gi plass til flere i arbeidslivet. Dette gir folk flest mer fritid. Tid er allerede en viktigere verdi enn penger for en del mennesker. Nå kan verdien av tid spre seg. Vårt vanvittige forbruk må ned. Vi vil ikke lenger ha økonomi til luksuslivene vi fører i dag. Men vi ønsker det heller ikke. Bevissthet om hva forbruk gjør med vår hardt prøvede klode stopper oss fra galskapen som har preget den vestlige verden de siste årene med økonomiske oppgangstider.

Og så handler det om innstilling. De fleste er enige om at de beste og viktigste tingene i livet kan ikke kjøpes for penger. Så gitt at det blir slik; vi får færre ting og vi får mer tid. Min antakelse om hvordan krisen endrer oss blir dermed:

Den materielle levestandarden går ned – Lykken går opp.

I`m in.