Jeg har nylig fått oppleve fantastisk fjell og naturmiljø ved Lysefjorden. Det er 600 meter rett ned fra Preikestolen og 1000 meter fra Kjerag.
Jeg hoppet ikke bort på Kjerag-bolten og satt ikke med beina utenfor Preikestolen. For høyt der oppe kjente jeg ikke bare på høydeskrekk, jeg kjente også på noe dypt i meg selv: ankeret til familien, til livet mitt og menneskene jeg elsker. Dypet inni meg holdt meg fast.
Jeg liker å være modig, liker å våge. Men denne gangen føltes det bare godt å være feig.
For litt siden var jeg i Lofoten. Det er trolig den vakreste ferien jeg har hatt. Hele meg var med. Hode, kropp og sjel! Tilstedeværelse på tinder, sykkelsete og i kajakk. Uforglemmelige dager med min kjæreste. Når mennesker kan leve i et godt klima kan vi utfolde oss på fantastiske og mangfoldige måter. Men uten ren luft, ren jord og rent vann er det lite annet som får betydning. Klimaet er betingelse nr 1 for våre liv. Derfor er ingen annen sak viktigere enn klima - også i den norske valgkampen.
For meg står valget mellom Venstre og De grønne. Jeg har grublet og tenkt. Lyttet, lest og snakket. Og det jeg har kommet frem til at valgets kval er dette:
På den ene siden å stemme Venstre fordi partiet kan få reell innflytelse. Venstre kan få plass ved forhandlingsbordet, få mulighet til å gjøre miljøpolitikk til maktpolitikk. Venstre kan komme i en positiv posisjon som sikrer at den nye regjeringen blir blågrønn istedenfor mørkeblå. Så må jeg tillegge at Venstre har en skolepolitikk etter mitt hjerte. Det taler sterkt for Venstre at partiet er så gode både på klima og skole.
På den andre siden å stemme Miljøpartiet de grønne fordi Norge trenger et fornyet ordskifte, en ny politisk bevissthet. Vi trenger talspersoner med tydelig verdisyn, politikere som ikke bare hensyntar sine norske velgere, men er engasjert på vegne av naturen, fremtidige generasjoner og folk helt andre steder på kloden som faktisk rammes av klimakatastrofer allerede. De grønne vil sannsynligvis ikke få innflytelse slik Venstre kan få, men De grønnes blokkuavhengighet, langsiktige perspektiv og globale orientering behøves i norsk politikk.
Et valg er å velge. Og jeg har bestemt meg. Min stemme går til Miljøpartiet de grønne.
Det gjør den fordi:
Vi trenger et parti som på Stortingets talerstol og i pressen taler for alternativ til økonomisk vekst og et bærekraftig syn på livskvalitet.
Vi må bort fra det navlebeskuende, bort fra korttidsperspektivet.
Vi lever i en global verden med globalt ansvar, tette bånd med miljøpartier i andre land er en stor fordel med De grønne.
Vi trenger et parti som tør å snakke om det de vanskelige tiltakene, ubehaget i politikken som andre partier unngår (spesielt i en valgkamp). Det må koste å forurense. Vi kan ikke fortsette forbruket som før. Vi kan ikke fortsette å fly på weekendtur hver måned fordi vi er glad i å reise. Vi kan ikke spise rødt kjøtt annenhver dag. De grønne tør snakke om dette. Det er modig. Og helt nødvendig.
Vi kan ikke tro at teknologien er svaret på alt. Den er viktig og betyr mye, men per i dag går utviklingen for sakte til å holde tritt med klimaødeleggelsene som er i gang og vil tilta i styrke.
Jeg vil at Norge skal trappe ned petroleumsvirksomheten og at Olje- og energidepartementet skal bli Klima og energidepartementet med vektlegging av fornybar energiproduksjon.
Jeg vil at Finansdepartementet skal bli Bærekraftsdepartementet som ser all økonomisk politikk i sammenheng med virkning på klima og miljø.
Naivt. Utopisk. Ødelegger for de andre miljøpartiene.
Valgforskere, politikere og andre er ikke snaue i sine karakteristikker av De grønne. Felles for dem alle synes jeg det er at de godtar den tradisjonelle blokkpolitikken, de baserer seg på det bestående. Jeg er stor fan av Trine Skei Grande, men synes hun er uventet konservativ når hun uttaler til Vårt land: – Er du sosialist bør du stemme SV. Men er du liberal og opptatt av miljø bør du stemme Venstre. Da får man uttelling for stemmen.
Jeg forstår hennes holdning til det taktiske i stemmeavgivningen. Men jeg undres: er ideologiene som tok form under industrisamfunnet relevante og fullgode for vår tid? Må jeg først finne ut om jeg er sosialist eller liberal før jeg stemmer?
Alt vi kjenner i dag er fundert på premisset om økonomisk vekst. Økonomisk vekst er vesentlig i ideologiene som de dominerende partiene har sitt utspring i. Når hele etablissementet advarer mot De grønne - hvorfor gjør de egentlig det?
Jeg har nylig kommet tilbake til byen etter kanotur gjennom Mangenvassdraget. Fire dager med aktivitet og aktivhet som Arne Næss brukte som betegnelse på indre engasjement. Jeg har øvd på å padle stille gjennom flatt vann, kraftig ned den brusende elva. Brukt musklene i armene og dvelt ved egne tanker og følelse.
Tilbake i byen er jeg bestemt på å ta vare på den indre roen en slik naturopplevelse gir. For å klare det må jeg aktivt verne om opplevelsen. Og fortsette refleksjonen. Ikke minst om hva vi mennesker bruker mye av tiden vår på.
Som en medstudent sa rundt bålet en kveld i skogen:
"Det er ikke sant at tiden løper. Det er vi som løper. Tiden derimot, den flyter stille og jevnt."
Omtrent som de vakre brede elevene jeg for litt siden har padlet gjennom. Tilstede i både kropp og sjel.
Society
It's a mystery to me
We have a greed
With which we have agreed
You think you have to want
More than you need
Until you have it all you won't be free
Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
When you want more than you have
You think you need
And when you think more than you want
Your thoughts begin to bleed
I think I need to find a bigger place
'cos when you have more than you think
You need more space
Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me
There's those thinking more or less less is more
But if less is more how you're keeping score?
Means for every point you make
Your level drops
Kinda like its starting from the top
You can't do that...
Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me
Society, have mercy on me
I hope you're not angry if I disagree
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me
Mitt forhold til natur handler om hva naturen gjør med meg, hvordan opplevelser i naturen virker i meg. Og mitt forhold til natur handler om hvordan denne effekten påvirker mine valg i livet. Store ord synes du? Ikke i det hele tatt. Ord blir tvert imot fattige i møte med naturopplevelser.
Forgapt i havgapet.
Jeg anser det å leve, å være et menneske som en kontinuerlig utfordrende bevissthetsprosess og jeg har erfart at nærhet til natur gjør det lettere for meg å tenke tanken ut, å tenke selv. Når jeg går ut i naturen – og går inn i naturen – skjer det noe med min opplevelse av hva som er av betydning i livet. Tilstedeværelse i naturen gir meg ro og gjør at jeg bedre klarer å kjenne etter hva jeg anser som verdifullt og meningsfullt. Naturopplevelse øker min evne til å være det mennesket jeg ønsker å være. Leve det livet jeg ønsker å leve. Være indrestyrt, ikke styrt av verdenen utenfor meg selv.
Bål er liv og fellesskap.
Nær friheten
Jeg gleder meg over opplevelser i naturen i seg selv; å bare betrakte havet eller morgentåken – uten at det er et middel for å nå noe annet. Det er øyeblikket i seg selv som gir mening. Naturen gjør det enklere for meg å være tilstede og kjenne etter. I naturen kommer jeg bedre i kontakt med egen kropp og eget sinn. Ved å ha færre midler, mindre støy og mer skjønnhet kommer jeg nærmere gleden ved å være et fritt menneske.
Bevegelse, ro og skjønnhet
Topptur tester evne til våkne veivalg.
Naturopplevelser gir mental ro og naturlig skjønnhet å iaktta. Samtidig representerer naturen et miljø jeg gjerne utfordrer meg selv fysisk i med enklere midler og mer manuelt arbeid. Jeg liker å eksponere meg for naturen fordi den utfordrer meg med sitt vær, sine årstider og sin utforming og får meg til å måtte være aktiv – jeg må bruke hender, hode og hjerte. Naturen utfordrer, gleder og gir mening for hele meg. Min fysiske kropp, mitt intellekt og mine følelser.
Hva er ditt "true North"?
Våkne veivalg
Naturen utsetter meg hele tiden for valg og utfordrer mine praktiske evner og min klokskap. Slik representerer naturen en læring som bringer meg nærmere hvem jeg er som menneske. Jeg ser det som en livsoppgave å avdekke stadig mer av hvem jeg faktisk er, og naturopplevelser – bevegelse, ro og skjønnhet er avgjørende hjelp på veien mot å leve i tråd med mitt sanne nord, mitt autentiske jeg. Mitt forhold til natur er sterkt knyttet til dette at jeg tar på alvor at jeg er et fritt menneske. At jeg vil ha bevissthet i eget liv. At jeg har ansvar for mine valg. At jeg ikke skal gå på autopilot og reprodusere atferd og holdninger. At min livsvei ikke går langs en merket løype. Jeg må selv ta ut kursen og peile meg frem dit jeg skal.
Ansvar
Mitt forhold til natur handler også om ansvar. Jeg føler ansvar for at mine barn skal kunne fiske fjellørret i den samme bekken som jeg gjorde. Jeg føler ansvar for at tregrensa ikke skal krype 200 meter oppover og dekke vakre snaufjellsområder. Jeg føler ansvar for jeg lever i en tid hvor ødeleggelse av det biologiske mangfoldet øker i takt med befolkningsveksten. Jeg føler ansvar for å redusere mitt personlige forbruk og ha en generell miljøvennlig atferd. Og jeg er bevisst at det er konkrete valg, faktisk handling som er av betydning. For mitt eget miljøregnskap og som forbilde overfor egne barn og andre mennesker.
Barn lærer oss å se det store i de små ting.
Barnet vil bevare
Så har jeg stor tro på dette: det vi er glad i vil vi ikke ødelegge. Jeg tror på at barn og unge som får positive førstegangsopplevelser og påfølgende gode erfaringer i naturen vil utvikle ønske om å bevare naturen, verne om mangfold og artsrikdom. Grunnlag for holdninger legges i ung alder. Primærsosialiseringen er avgjørende for folks forhold til natur og friluftsliv i voksen alder. Istedenfor at barnehager og skoler har fokus på voksenbekymringer som kildesortering og giftig avfall mener jeg at barn i størst mulig grad må få oppleve naturen. Ved å være i naturen og erfare den som et fristed med stort mulighetsrom kan barnet finne mening og glede som igjen gjør at naturen er oppleves som verdifullt i seg selv, naturen blir noe barnet vil ta vare på.
God nyhet på morgenkvisten i dag via P2: Hans Børlis liv blir teater. Hva var det som gjorde at skogsarbeideren fra svarte skogen ble en av landets fremste lyrikere? Jeg håper på anledning til å få se stykket. I mellomtiden kan vi bruke dagene til å tenke litt over et av hans mange gode dikt: HOLD SINNET DITT MJUKT
- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.
Det er et nytt år. For meg innebærer det refleksjon over livet jeg lever. Hva jeg ønsker mer av. Hva jeg ønsker mindre av. Det viktigste for meg i 2013 er å være tilstede i det jeg gjør. En konsekvens er at jeg vil bruke mindre tid digitalt. Jeg vil stirre langt mindre inn i skjermer og langt mer inn i menneskeøyne. Jeg vil ta livet mer med ro, gå glipp av mye og ikke delta på like mange ting som før. Og så vil jeg være mye ute. Brenne bål. Se på stjerner. Svømme i saltvann. Være med flokken min.
Å være et fritt menneske. Å kjenne dyp glede. Jeg blir stadig mer begeistret for Arne Næss som uttalte dette: «Det er ikke bare innstillingen til andre mennesker som viser hva som er våre dypeste verdier og høyeste prioriteringer i livet. Det gjør også vårt forhold til alt annet som lever. Jeg tror det som forener alt liv, er viktigere enn det som skiller.»
