Oljeleting - faks, ikke ny gullfaks

Du trodde kanskje ikke at et av de viktigste spørsmålene i valget - og for politikken som kommer etterpå - ville være om Norge skal lete etter mer olje og gass. Men sånn er det.

Og nei, du hørte ikke stenge igjen oljekrana.
Du hørte ikke kutte all oljeproduksjon.

Det partiet som er mest radikale, vil bruke 14 år på å avslutte Norges oljeproduksjon. Over 5000 dager.

Husker du 14 år tilbake? Har det skjedd endringer i samfunnet siden 2007? Eh, ja.

Tror du det vil skje forandringer frem mot 2035? Tror du for eksempel at prisen på fornybar energi vil være mye lavere? 

Problemet med fornybar er at vi har for lite av den i dag. Men sånn blir det ikke i 2035, eller 2045.

Da blir olja han fyren som prøver å selge faks og fasttelefon.
Lyst på jobb hos ham? Virker som en trygg arbeidsplass?
Neppe.

Men det der med hvor det blir trygt for deg å jobbe. Det ligger noen år fram. Så hvorfor skal du bry deg om olja i dag, ved dette valget?

Selv om du gir f i klima og ikke bryr deg om andre mennesker (andre steder, til andre tider), så er nei til ny oljeleting en no brainer.

Forklaringen er tid. Og penger.

I dag tjener Norge fett på olje og gass. Men hvis vi leter og finner mer nå, når tror du vi vil være klare for å pumpe opp?

Om sånn omtrent 16 år.

For 16 år er den gjennomsnittlige tiden det tar fra et funn gjøres til produksjon starter på norsk sokkel.

Hva tror du, hvor kult blir det å feire åpning av en ny oljeplattform i 2037?

Hei verden, kom og kjøp fra vår nye storsatsingen; butikken AS Faks og fasttelefon!

Du skjønner tegninga.
Det er klart vi ikke skal lete etter mer klimagassutslipp når det er kode rød for planeten. 

Og oljekrana. Den skal vi bruke tid på å skru igjen. Tid nok til at folk i oljebransjen får ny jobb. Jobb i en annen bransje enn AS Faks og fasttelefon. Trygge, grønne jobber.

Godt valg!

I år er det enkelt å stemme

Gul for energi! Grønn for framtida! I år er det enkelt å velge stemmeseddel. Som Tore Sagen sa om hvorfor han stemmer MDG: "Det er uforsvarlig å stemme på noe annet".

Jeg stemmer for byer som prioriterer mennesker foran bilen - for sykkelveier, lekeplasser, grønne lunger og god kollektivtransport .

Jeg stemmer for en skole med mer lek for de minste, mindre fokus på testing og verdsettelse også av praktiske ferdigheter.

Jeg stemmer for redusert ulikhet og fattigdomsbekjempelse, for borgerlønn og karbonavgift til fordeling.

Jeg stemmer for flere biblioteker og et mangfoldig kulturliv.

Jeg stemmer for gradvis og planmessig utfasing av norsk oljevirksomhet og gode skattevilkår til grønne næringer.

Jeg stemmer for retten til selvbestemt abort og forbud mot retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer.

Jeg stemmer Miljøpartiet de Grønne fordi vi er vitne til en natur- og klimakrise som krever radikal endring av vårt forbruk og våre reisevaner.

Og aller mest stemmer jeg for anerkjennelsen av at hver enkelt av oss har ansvar for andre liv enn vårt eget 🌍

Som Penelope Lea sa på Klimabrølet:

Vi har alle ansvar, og det er noe av det fineste vi kan ha.

Godt valg!

Grønt håp på en grå dag?

Det er blåmandag denne tirsdagen etter Stortingsvalget. La oss likevel holde fast i hva som kan gi håp.

Det ene er at markedet vil gå foran. Det grønne skiftet kommer til tross for norske politikeres treghet. Ulempen med Høyre-Frp er at Norge vil havne bakpå når økonomien legges om og etterspørselen etter olje går ned. Mitt håp er likevel at kapitalforvalter Philip Ripman får rett i at Paris-avtalen ikke blir nødvendig fordi skiftet kommer uansett.

Det andre er at vi får et Storting hvor en grønn allianse kan oppstå. En opposisjon på tvers av venstre-høyre-aksen, som stemmer sammen fra sak til sak, som setter klima og solidaritet høyt.

Det tredje er tilliten til dem som kommer etter oss. Slik de unge britene ikke ville ut av EU, vil ikke norsk ungdom fortsette med grå politikk. Klimasaken et høyt på agendaen hos mange barn og unge. Det gir grønt håp.

3 grunner til å velge Miljøpartiet de Grønne

Økonomi, solidaritet, og naturligvis...

Klima

De Grønne garanterer ikke bare at de aldri vil samarbeid med Frp, men gir også løfte om alltid å sette klima først. Hvorfor er det viktig? Klimakrisen er et faktum allerede. Med dagens utvikling vil våre barn eller barnebarn være vitne til at folk ikke lenger kan bo i Miami og andre lavtliggende områder fordi havet stiger. Folk vil ikke kunne leve i store deler av Midtøsten eller Midtvesten fordi temperaturen blir for høy. Befolkningsveksten øker samtidig som vi ødelegger vårt eget matfat; vi forsøpler havene, reduserer klodens biologiske mangfold og hugger regnskog for kjøttproduksjon som gir ytterligere Co2-utslipp. Men alle som følger med kjenner til dette alvoret. Reaksjonen i møte med trusler har for homo sapiens alltid vært å kjempe eller å flykte. Det er fortsatt mange som flykter. Noen helt inn i benektelse av beviselige fakta. Siste dagers ytringer gir likevel håp om at det er endring på gang. Som når høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen taler H og AP midt imot og maner til grønt opprør, ikke et utvannet "grønt skifte".

Solidaritet

De Grønnes utvidede solidaritetsbegrep er helt nødvendig i vår tid hvor fremvekst av nasjonalisme, tyrannisk politisk ledelse og klimakrise skjer samtidig. Solidaritet og ansvar kan ikke lenger bare gjelde dem som er oss geografisk nær, eller som likner oss selv. Solidaritet må gjelde alle mennesker, også dem som kommer etter oss, det må gjelder dyr og natur. Ansvarlig klima- og miljøpolitikk henger derfor sammen med økt bistand, innsats for sosial rettferdighet, internasjonalt fredsarbeid og nedrustning. Utfordringene er globale og perspektivene for politikken må løftes - slik Dagbladets lederartikkel “Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima” så godt påpekte.

Økonomi
De fleste har hørt historien om Kodak, som had its moment. For Kodaks business forsvant under føttene på bedriften da digitalkameraene utkonkurrerte filmrullen og lederne ikke forstod hvilken endring som var på gang. Slike eksempler er det mange av, og de kommer i økende tempo.

Å holde fast ved petroleumsøkonomien er å klamre seg til utdøende forretning. Det er altfor høy risiko, og dermed uansvarlig, at milliarder av fellesskapets penger skal investeres i en næring som sannsynligvis ikke vil være lønnsom på sikt. De siste årenes nedtur i oljeindustrien viser hvor sårbare norsk økonomi er på grunn av denne overvektige satsingen på olje og gass.

Så vil noen påpeke at ingen næring kan vise til samme inntjening som olje og gass. Og i dag er dette riktig, selv om den statlige sponsingen av letekostnader gjerne utelates fra regnestykket. 90 milliarder har staten bekostet siste 10 år, noe Bellona nå kjører sak på. Men ingen virksomhet som vil fortsette å drive lønnsomt hviler på dagens inntjening. Og det er nå vi har muligheten til en reell omstilling, nå vi har økonomi til å investere i andre næringer og skape nye, grønne arbeidsplasser. Ikke når forretningen vår er død og vi er ute av markedet. Forretningsmodeller og markedstilbud kommer og går. Men en ting består; investorer, partnere og medarbeidere skygger banen i selskap som satser på døende hester.

Det er mange etiske og moralske grunner til å stemme på Miljøpartiet de Grønne.

Og det er økonomisk logikk - fremtidsrettet og fornybar.