I en ulvetid

I går kveld leste jeg gjennom National Security Strategy of the United States of America. Under kan du se utsnitt jeg har hentet fra dokumentet (i kursiv). Innholdet preges av dominant språkbruk, innledningens gjentakende bruk av "jeg" og gjennomgående fokus på økonomi - "prosperity". USAs egne interesser settes i forsetet, ideen om å utbre demokrati virker svekket. Strategien bærer preg av at USA ser seg bedre tjent med en internasjonal orden hvor den enkelte stat ivaretar egne interesser.

Photo by Jabin Botsford/The Washington Post

The American people elected me to make America great again. I promised that my Administration would put the safety, interests, and well-being of our citizens first. I pledged that we would revitalize the American economy, rebuild our military, defend our borders, protect our sovereignty, and advance our values. During my first year in office, you have witnessed my America First foreign policy in action. We are prioritizing the interests of our citizens and protecting our sovereign rights as a nation. America is leading again.

USA har valgt isolasjonisme før. Det skulle mye til før landet involverte seg i både 1. og 2. verdenskrig. Men å bli så innadvendt som stormakten er i ferd med under Trump er brudd med amerikansk politikk slik vi har kjent den gjennom mange tiår.

Ser vi på historien fra 1870 til i dag er det ingen overraskelse at nedgangstider og finanskrise åpner veien for høyreekstreme og totalitære ledere. Økonomien treffer alltid politikken hardt.

Dette bekrefter også ny forskning. I dag leser jeg at Manuel Funke ved Kiel Institute for the World Economy sammen med to andre forskere har undersøkt om finanskriser ikke bare har økonomiske, men også politiske konsekvenser. Etter å ha gjennomgått valgresultater og finanskriser i 20 land fra 1919 til 2014, er svaret på det ja. Til Klassekampen uttaler Funke at «Den nye generasjonen av høyrepopulistiske ledere er mye bedre til å styre økonomien enn fortidens blodige diktatorer... dette er en skremmende utvikling ettersom de da kan bruke de gode økonomiske resultatene til å rettferdiggjøre det de ønsker».

Børsindeksen har gått kraftig opp under Trump. Det er byggeboom og utvikling i Erdogans Tyrkia. India under Modis hindunasjonalistisk ledelse kan vise til fortsatt økonomisk vekst. For å nevne noen eksempler.

Kanskje forklarer høyrepopulismes fremvekst etter finanskriser med at dens svar på utfordringene oppfattes som enklere for folk å forstå enn venstresidens mer kompliserte svar, inkludert kritikk av kapitalismen som system.

Det som bør skremme oss er hvordan økonomien kan blinde, eller i det minste sløve oss. Vi kjenner det godt fra 1900-tallets historie, hvordan demokratiet havner under press i krisetider og folk roper på den sterke leder. I forskningen til Funke fremkommer det også fra eksemplene fra 2000-tallet at pressefriheten reduseres i 80 prosent av tilfellene og domstolenes uavhengighet i 60 prosent av tilfellene. Hvis vi følger utenriksnyhetene er bevisene der midt i fleisen på oss, det gjelder mange stater, blant annet Russland, Tyrkia, Ungarn og Polen. I sistnevnte er maktfordelingsprinsippet truet ved at domstolen legges under politisk kontroll. Et skrikende eksempel på at demokratiet er under sterkt press.

Men hva er så USA sikkerhetsstrategi? 

Strategien er på 68 sider. Mine utdrag representerer bare små biter, men gir likevel et inntrykk av hvordan Trumps administrasjon, som anser seg seg verdens eneste supermakt, ser situasjonen: 

Opprustning - også av atomvåpen 
Significant investment is needed to maintain a U.S. nuclear arsenal and infrastructure that is able to meet national security threats over the coming decades.

Romkappløpet har fått en ny dimensjon hvor private aktører er med 
To enable human exploration across the solar system and to bring back to Earth new knowledge and opportunities, we will increase public-private partnerships and promote ventures beyond low Earth orbit with allies and friends.

Det skal demmes opp for Kina og Russlands ekspansjon
China and Russia target their investments in the developing world to expand influence and gain competitive advantages against the United States. China is investing billions of dollars in infrastructure across the globe. Russia, too, projects its influence economically, through the control of key energy and other infra- structure throughout parts of Europe and Central Asia.

Although the United States seeks to continue to cooperate with China, China is using economic inducements and penalties, influeration of the world’s most destructive weapons across the Indo-Pacific region and beyond.

China’s infrastructure investments and trade strategies reinforce its geopolitical aspirations. Its efforts to build and militarize outposts in the South China Sea endanger the free flow of trade, threaten the sovereignty of other nations, and undermine regional stability. China has mounted a rapid military modernization campaign designed to limit U.S. access to the region and provide China a freer hand there. China presents its ambitions as mutually beneficial, but Chinese dominance risks diminishing the sovereignty of many states in the Indo- Pacific.

Europa: Russland utfordrer USAs dominans - og Kina har kommet med sin "urettferdige handelspraksis"
Russia is using subversive measures to weaken the credibility of America’s commitment to Europe, undermine transatlantic unity, and weaken European institutions and governments. With its invasions of Georgia and Ukraine, Russia demonstrated its willingness to violate the sovereignty of states in the region. Russia continues to intimidate its neighbors with threatening behavior, such as nuclear posturing and the forward deployment of offensive capabilities.

China is gaining a strategic foothold in Europe by expanding its unfair trade practices and investing in key industries, sensitive technologies, and infrastructure. 

PS: Det var noen bra ting i rapporten også, så gjenstår det å se om folk finner Trumps holdninger og handlinger som troverdig for uttalelser som dette:
Societies that empower women to participate fully in civic and economic life are more prosperous and peaceful. We will support efforts to advance women’s equality, protect the rights of women and girls, and promote women and youth empowerment programs.

Hvorfor jeg ikke har hentet ut noe om Nord-Korea?

Hva skal vi si? Signalene fra Trumps administrasjon spriker jo i alle retninger og presidenten selv er totalt uforutsigbar. I kombinasjon med Kim Jung-uns risikovilje er dette skremmende. Hva gjelder Nord Korea anbefaler jeg at du hører på podcasts som: North Korea Deep Dive og Nord-Korea. 

Det ser mørkt ut. Det er lett å bli apatisk, å bare dukke ned i hverdagens trivialiteter. Den viktigste boka jeg leste i 2017 var "On Tyranny: Twenty Lessons from the Twentieth Century" av Yale-professor Timothy Snyder. Jeg finner alt i boken hans er relevant for vår tid. Også denne enkle, men vanskelige oppfordringen: 

“Power wants your body softening in your chair and your emotions dissipating on a screen. Get outside. Put your body in unfamiliar places with unfamiliar people.”

Homo Deus - en kort historie om i morgen

Jeg liker at en historiker skriver om hva fremtiden kan bringe. For hva skal vi med historie om ikke nettopp å lære av det som har skjedd for klokere å kunne møte morgendagen. Og jeg liker lange linjer og store spørsmål som denne boka løfter frem.

Forfatter og historiker Yuval Noah Harari ble kjent for alvor da han skrev “Homo Sapiens, en kort historie om menneskeheten”. Han tar med seg hovedessensen fra denne når han i “Homo Deus” ser fremover. For mens menneskenes historie alltid har handlet om håndtere sult, sykdom og krig er det helt andre utfordringer som vil møte oss fremover.

Menneskehetens nye agenda vil ifølge Harari sannsynligvis handle om udødelighet, lykke og guddommelighet - deus. Teknologisk utvikling blir avgjørende, for maskinene, for organiske vesen.

“Religion is interested above all in order. It aims to create and maintain the social structure. Science is interested above all in power… Modern societies believes in humanist dogmas, and uses science not in order to question these dogmas, but rather in order to implement them”. Hararis bok er særlig god fordi den utfordrer strukturer og institusjoner som vi lett tar for gitt. Som humanismen, det liberale demokratiet og det frie markedet.

Teknologi - demokrati

Vi vet fra historien at krig og demokratiutvikling henger sammen. Elitene har aldri gitt fra seg privilegier uten å ha vært nødt til det, gjerne av militære eller økonomiske hensyn. Det var behovet for krigere til flåten og hæren som medførte at borgere i Athen fikk demokratiske rettigheter. Militær innsats ble belønnet med stemmerett, noe måtte de jo lokkes med, handelsfolk og håndverkere som helst ville holde på med sitt. De moderne armeenes behov for en hærskare av menn var vesentlig i utvidelsen av borgerrettigheter. Økonomiens behov for masser av hender (industrielle revolusjon) forklarer utviklingen av arbeiderrettigheter og videre demokratiutvikling.

Hva vil da skje når hverken militæret eller økonomien lenger trenger alle disse hendene, når krig og produksjon blir gjort av maskiner og avansert teknologi? Hvordan vil synet på mennesket bli, ikke minst holdning til mennesker uten utdanning og high skills?

Algoritmer

Harari presenterer tankevekkende eksempler på teknologisk utvikling som allerede er en realitet. Historien om “transcranial helmet” som brukes til trening av snikskyttere (fjerner redsel og forstyrrende tankestrøm, gir full fokus på oppgaven) og innoperert chip i hjernen som fjerner depresjon er bare to eksempler som allerede er en realitet. Like interessant er det hvordan “Homo Deus” utfordrer med spørsmål om hvordan etiske dilemmaer og menneskelige relasjoner vil bli i møte med kunstig intelligense, machine learning og den ufattelige bruken av algoritmer som foregår. 

Elon Musk om kunstig intelligens

Visstnok skal Facebooks algoritmer allerede i dag være “...a better judge of human personalities and dispositions than even the people's friends, parents and spouses”. 

Men fortsatt er det en ting som skiller mennesker fra kunstig intelligens; vi har bevissthet. Det har ikke maskinene lært seg. Ikke enda.

I det 21. århundret er våre personlige data trolig den den mest verdifulle ressursen vi mennesker har å tilby. Og da kan vi jo tenke litt over hvor bevisste vi egentlig er. For personlige data er nemlig den ressurs “... we are giving away to tech giants in exchange for email services and funny cat videos”...

Anbefaler boken i sin helhet!
Les Aftenposten om "Fem områder av livet som endres med kunstig intelligens" og lytt gjerne til disse gode podcastene:

• How powerful os Facebook's algorithm?
• Is privacy dead? 
• Can We Teach Robots Ethics? 
• The future of cars 

Verdenshistorie

På flyplassen i Athen stod jeg i sommer og kjente på den lette angsten en reise uten bok kan gi meg. Heldigvis var det tid til en tur innom bokhandelen, og der, mellom all slags dårlige kjærlighetsromaner og enda verre selvhjelpsbøker fant jeg en perle av en bok. 

Det hender jeg som historielærer får spørsmål om jeg kan anbefale en lærebok i faget. Og de som spør er ikke elevene på videregående, men voksne som vil friske opp gammel kunnskap, skaffe en oversiktsbok eller lese om igjen et fag de har fått interesse for med tiden.

Jeg blir alltid glad for spørsmålet. Og neste gang vet jeg nøyaktig hva jeg skal tipse om. 

Boken "En liten verdenshistorie" ble skrevet i 1935. Seks uker var tiden Gombrich brukte på å skrive om verdens historie - for barn. Og det er kanskje dette som gjør denne boken så fin, den er skrevet med lekenhet og letthet. Den tar opp i seg spørsmål våkne barn og unge vil stille - og gir svar i form av innlevelse og gode billedlige forklaringer. 

Boken kan kritiseres for eurosentrisk og kristent perspektiv og den tar naturligvis for lett på mange emner. Men ikke noe av dette forringer min anbefaling. Jeg synes den formidler empati, humanisme og fascinasjon for menneskelivet og historien på en verdifull og interessant måte. 

Nå har jeg fått tak i boka på norsk og gleder meg til å lese igjen - for barna mine. Og før høytlesingen noterer jeg med et smil hva forfatteren selv skrev i et forord til en utgave av boka: "Jeg vil gjerne at mine lesere skal slappe av og følge historien, uten å gjøre notater eller å måtte merke seg navn eller datoer. Jeg lover at jeg ikke skal høre dem i det." 

Gjør byluft fri? Et historisk riss, noen tanker, to dikt

Byer blir til

Kanskje har byer eksistert i 11.000 år, det er visstnok funnet byliknende boplasser i Jordan og Tyrkia fra tidlig steinalder. Ganske sikkert er det at vi har hatt byer siden Eufrat og Tigris med sin vannings- og transportmulighet ga liv til byer som Bagdad og Uruk. Byene oppstod som følge av at jordbruket ble så effektivt at noen kunne slutte å arbeide med matproduksjon og heller gjøre noe annet. Utvikle skriftspråk for å ha kontroll på kornlagre og handelsregnskap for eksempel. Eller jobbe som skredder, pottemaker eller soldat. Arbeidsdelingen og klassedeling var følger. Det er tett sammenheng mellom by og sivilisasjon. Vi kan gjerne kritisere definisjonen av sivilisasjon for å utelukke samfunn hvor folk lever som jegere og sankere, men selve ordet sivilisasjon kommer fra det latinske civitas, som refererer til nettopp det å være borger i en by.

Nedgang og ny vekst

Kong Alaric hans barbariske Gotere plyndrer Roma

Byene som fenomen var sentrale i Antikken, men ble redusert etter Romerrikets fall omkring 500 e.Kr. Folkeforflytning forårsaket av faktorer som overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd, hungersnød, "barbariske" angrep og oppsmuldring av Romerrikets administrasjon og kontroll påvirket også menneskenes utflytting fra byer. I høymiddelalderen ser vi på ny at byene vokser. Det er fredeligere tider og handelen tar seg opp. I byene var det ingen adelsmann som kontrollerte de som var borgere. Her kunne folk drive yrket de selv ønsket. “Stadtluft macht frei” oppstår, et uttrykk for at i byen fikk folk være selvstendige.

Siden de fleste som bodde i byene hadde egeninteresse av å være fri så var de visstnok solidariske med å ta i mot nye innbyggere. Kom en adelsmann for å hente en bonde som hadde gjort bymann av seg så samlet borgerne seg og jaget ham ut av byen. Sedvanen ble dermed at hvis du kom deg til en by så var du fri, noen steder lovregulert hvis du hadde bodd i byen ett år og en dag. Så til tross for at byene bokstavelig talt var dødsfarlige (folk døde som fluer som konsekvens av sykdom og smitte under tette, uhygieniske boforhold) strømmet folk til byene. For å bli fri.

Kunnskap

Og så er det noe annet fint som skjer; når mennesker samles spres også kunnskap og informasjon raskere, og med økende spesialiseringen og handel ble det økt behov for utdanning av mennesker som kunne føre regne og skrive. Samlingen av folk med felles kompetanse la derfor til rette for opprettelsen av universiteter som ble viktige kulturelle samlingspunkt hvor også litteratur, kunst og

Universitetet i Bologna opprettet 1088

arkitektur fikk utfolde og utvikle seg.

Økt makt

På 1400 tallet øker handelen ytterligere som følge av de oversjøiske ekspansjonene. Med handelen vokser kjøpmennenes økonomisk makt, og kjøpmennene holdt til i byer. Konger og fyrster som tidligere hadde vært svært avhengige av jordrike lensmenn søker nå allianser med pengesterke kjøpmenn, borgerstanden. Maktkonsentrasjonen i byene blir sterkere.

Industrialisering, urbanisering

Hvis vi tar det siste spranget i vår historiske hurtigreise er det den industrielle revolusjon som virkelig gir fart i urbaniseringen. I år 1800 hadde ingen byer i Europa mer enn en million innbyggere, bare 15 byer i Vesten hadde over 100 000 innbyggere. I 1850 hadde antal byer over 100.000 innbyggere steget til 40, og både London og Paris var blitt millionbyer.

Sao Paulo, Brasil har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår egen tid og fremover?

I verdens fem største byer bor det i dag over 120 millioner mennesker. For første gang noensinne bor halvparten av verdens befolkning i byer og nesten all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. Er dette en dårlig utvikling?

Det kan være grunn til å fortvile over at flere av dem som eksempelvis bor på gaten i Sao Paulo kunne hatt det bedre hvis de hadde blitt i landsbyen de flyttet fra. Samtidig er det flere grunner til å være optimist på byenes vegne. Utslipp av klimagasser per innbygger er visstnok mye lavere i byene enn på landsbygda. Dessuten er folk i byer mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem. I byene går flere jenter på skole, byene tilbyr flere og bedre betalte jobber og bedre tilgang til helsetjenester. Byer opptar dessuten bare 3 % av klodens landområder, byer gir rett og slett plass til natur.

Min egen reise - fra by til land og tilbake 

Jeg bodde 5 måneder på landsbygda i fjor. Min personlige erfaring gjør at jeg vil bruke uttrykket fra middelalderen om at byluft gjør fri. For byen har puls. Mulighetsrommet i en by er stort for personlig utvikling, for kulturopplevelser og kontakt. Byen har kollektivtransport og sykkelveier. Byen gir meg alltid valget; jeg kan være i mitt kjente, kjære nabolag eller jeg kan forsvinne i anonymiteten. Men viktigst av alt er mangfoldet. At vi som bor her får leve tett sammen med ulike mennesker. Folk som har valgt seg byen enten de kommer fra bygd eller by, fra Brumunddal og Bagdad.

To dikt om byen

Byenes metafysikk

Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleenes fuktige røtter
og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre.
Gassledningenes hule blodårer.
Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
– de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

Rolf Jacobsen

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen


Kilder:
globalis.no
snl.no

introvertgeek.net 

http://hf.titansable.com/index.php?title=Runde_691
travelmagma.no