Velferdsstaten vil bli redusert

I en liten notis i dagens Aftenposten står det at en fremforhandlet dansk kriseplan kutter drastisk i støtten til arbeidsledige og barnrike familier. I fremtiden vil arbeidsløse i Danmark bare kunne heve arbeidsledighetstrygd i 2 år mot dagens 4 år.

Jeg tror dette bare en forsmak. Vi vil i årene fremover være vitne til stadig flere innstrammende politiske vedtak som tvinges frem av den økonomiske situasjonen, ikke bare i Hellas, Portugal og Spania. Men også i land som Danmark. Også i Norge.

Bare pensjonsutfordringene alene krever tiltak. Egentlig føles det ironisk at demografi, et av makroøkonomiens få forutsigbare parametre er så avgjørende. For vi blir eldre, lever lengre og det fødes for få barn som kan vokse opp og bidra til nødvendig verdiskaping.

With low growth, low birthrates and longer life expectancies, Europe can no longer afford its comfortable lifestyle, at least not without a period of austerity and significant changes. The countries are trying to reassure investors by cutting salaries, raising legal retirement ages, increasing work hours and reducing health benefits and pensions.

Dette skriver The New York Times i en artikkel. Grafen i artikkelen er en skremmende påminnelse om de demografiske fakta. For 60 år siden var det f.eks i Sverige seks personer i arbeidsdyktig alder for hver pensjonist. Om 20 år vil det være to. I tillegg til dette må vi ta med alle dem i arbeidsdyktig alder som ikke jobber. Her i Norge har hver 5. arbeidstaker ikke helse til å jobbe. 550.000 nordmenn er arbeidsfraværende.

Tallenes tale er klar. Vi som jobber om 20 år må ikke bare være svært produktive, vi må nok også innstille oss på reduserte goder fra offentlig hold. Økt arbeidsinnvandring er heldigvis en mulighet når vi om få år ikke bare vil mangle nok penger, men også nok hender.