I år er det enkelt å stemme

Gul for energi! Grønn for framtida! I år er det enkelt å velge stemmeseddel. Som Tore Sagen sa om hvorfor han stemmer MDG: "Det er uforsvarlig å stemme på noe annet".

Jeg stemmer for byer som prioriterer mennesker foran bilen - for sykkelveier, lekeplasser, grønne lunger og god kollektivtransport .

Jeg stemmer for en skole med mer lek for de minste, mindre fokus på testing og verdsettelse også av praktiske ferdigheter.

Jeg stemmer for redusert ulikhet og fattigdomsbekjempelse, for borgerlønn og karbonavgift til fordeling.

Jeg stemmer for flere biblioteker og et mangfoldig kulturliv.

Jeg stemmer for gradvis og planmessig utfasing av norsk oljevirksomhet og gode skattevilkår til grønne næringer.

Jeg stemmer for retten til selvbestemt abort og forbud mot retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer.

Jeg stemmer Miljøpartiet de Grønne fordi vi er vitne til en natur- og klimakrise som krever radikal endring av vårt forbruk og våre reisevaner.

Og aller mest stemmer jeg for anerkjennelsen av at hver enkelt av oss har ansvar for andre liv enn vårt eget 🌍

Som Penelope Lea sa på Klimabrølet:

Vi har alle ansvar, og det er noe av det fineste vi kan ha.

Godt valg!

3 grunner til å velge Miljøpartiet de Grønne

Økonomi, solidaritet, og naturligvis...

Klima

De Grønne garanterer ikke bare at de aldri vil samarbeid med Frp, men gir også løfte om alltid å sette klima først. Hvorfor er det viktig? Klimakrisen er et faktum allerede. Med dagens utvikling vil våre barn eller barnebarn være vitne til at folk ikke lenger kan bo i Miami og andre lavtliggende områder fordi havet stiger. Folk vil ikke kunne leve i store deler av Midtøsten eller Midtvesten fordi temperaturen blir for høy. Befolkningsveksten øker samtidig som vi ødelegger vårt eget matfat; vi forsøpler havene, reduserer klodens biologiske mangfold og hugger regnskog for kjøttproduksjon som gir ytterligere Co2-utslipp. Men alle som følger med kjenner til dette alvoret. Reaksjonen i møte med trusler har for homo sapiens alltid vært å kjempe eller å flykte. Det er fortsatt mange som flykter. Noen helt inn i benektelse av beviselige fakta. Siste dagers ytringer gir likevel håp om at det er endring på gang. Som når høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen taler H og AP midt imot og maner til grønt opprør, ikke et utvannet "grønt skifte".

Solidaritet

De Grønnes utvidede solidaritetsbegrep er helt nødvendig i vår tid hvor fremvekst av nasjonalisme, tyrannisk politisk ledelse og klimakrise skjer samtidig. Solidaritet og ansvar kan ikke lenger bare gjelde dem som er oss geografisk nær, eller som likner oss selv. Solidaritet må gjelde alle mennesker, også dem som kommer etter oss, det må gjelder dyr og natur. Ansvarlig klima- og miljøpolitikk henger derfor sammen med økt bistand, innsats for sosial rettferdighet, internasjonalt fredsarbeid og nedrustning. Utfordringene er globale og perspektivene for politikken må løftes - slik Dagbladets lederartikkel “Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima” så godt påpekte.

Økonomi
De fleste har hørt historien om Kodak, som had its moment. For Kodaks business forsvant under føttene på bedriften da digitalkameraene utkonkurrerte filmrullen og lederne ikke forstod hvilken endring som var på gang. Slike eksempler er det mange av, og de kommer i økende tempo.

Å holde fast ved petroleumsøkonomien er å klamre seg til utdøende forretning. Det er altfor høy risiko, og dermed uansvarlig, at milliarder av fellesskapets penger skal investeres i en næring som sannsynligvis ikke vil være lønnsom på sikt. De siste årenes nedtur i oljeindustrien viser hvor sårbare norsk økonomi er på grunn av denne overvektige satsingen på olje og gass.

Så vil noen påpeke at ingen næring kan vise til samme inntjening som olje og gass. Og i dag er dette riktig, selv om den statlige sponsingen av letekostnader gjerne utelates fra regnestykket. 90 milliarder har staten bekostet siste 10 år, noe Bellona nå kjører sak på. Men ingen virksomhet som vil fortsette å drive lønnsomt hviler på dagens inntjening. Og det er nå vi har muligheten til en reell omstilling, nå vi har økonomi til å investere i andre næringer og skape nye, grønne arbeidsplasser. Ikke når forretningen vår er død og vi er ute av markedet. Forretningsmodeller og markedstilbud kommer og går. Men en ting består; investorer, partnere og medarbeidere skygger banen i selskap som satser på døende hester.

Det er mange etiske og moralske grunner til å stemme på Miljøpartiet de Grønne.

Og det er økonomisk logikk - fremtidsrettet og fornybar.

4 ting du må gjøre før 8. mars

Det nærmer seg 8. mars og den internasjonale kvinnedagen. "Derfor er kvinnedagen fortsatt viktig", innlegget jeg skrev for flere år siden er dessverre like relevant. Daglig påminnes vi om hvor mye som gjenstår før likestilling er en realitet - også i Norge. Dommen i Stavanger tingrett er et slikt grufullt bevis - treffende kommentert av Dagsavisens Hege Ulstein; "Med rett til å gi juling".

Men vi kan ikke tillate oss selv å bli nedslått. Og det er flere grunner til å tro på en positiv utvikling! Dette innlegget blir derfor et kombinert tips & takk til noen kvinner jeg synes gjør en viktig og modig innsats. Takk for at dere deler, at dere tør, at dere finnes!

Som oppladning til 8. marstoget på onsdag - her er 4 anbefalinger:

1. Lytte til Podcasten Skartveit - intervju med Deeyah Khan. Sterk historie, om Khans erfaring og arbeid med ære - og skam-kultur, om undertrykking av kvinner i minoritetsmiljøer, om radikalisering og kjærlighet.

2. Lytte til lydboken "We should all be feminist" av Chimamanda Ngozi Adichie. Lydboken gjorde sterkest inntrykk på meg, men foretrekker du bildemediet kan du se den som innlegg på TEDx.  

3. Lese artikkelen "Vi er de skamløse jentene, vår tid har begynt - og det skal mye til å knuse styrken vi har bygget opp". Her skriver noen av de modigste jentene i Norge om sin kamp, om at skamløshetens tid er for alle som blir skamgjort når de bryter med sosiale normer som begrenser friheten.

4. Lese artikkelen "Feminismen er mer vital enn på 40 år". Her skriver Marta Breen godt om hvilke typiske spørsmål som kommer opp i forbindelse med kvinnedagen og feminisme.

Fra boka "F-ordet. 155 grunner til å være feminist"

Og for deg som synes det var litt rar overskift på dette innlegget, du vet jo at det vanligvis er 3, 5 eller 10 som brukes i slike overskrifter... - du skal få et femte tips :)

5. Lese boka "F-ordet. 155 grunner til å være feminist" av Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl. Boka gir gode råd til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Ikke la deg skremme av at dette er en hel bok, du leser den på en kort kveld.

Boka burde forøvrig vært pensum på videregående skole hvor diskriminering av jenter foregår. Som lærer hører jeg stadig begrepene "bitches" og "hos" brukt om jenter - av gutter. Og jeg forstår ikke hvordan så mangle foreldre kan akseptere at deres barn bestiller og betaler for reelt diskriminerende russelåter. Det hele er langt fra humoristisk. Det legitimerer behandling av henter på en måte som knapt er middelalderen verdig.

Det finnes kvinner som vegrer seg for å kalle seg feminist. For en del kan årsaken være at de frykter effekten det vil ha på menn. Og i dette har vi kanskje nettopp beviset på behovet for feminismen... 

Trå varsomt på en skolestarter

Vi er mange som følger til skolen i disse dager. Mange foreldre som er i skolegården til 5-6-åringene våre har stilt opp på rekke og gått inn i klasserommet. Så går vi til vårt. Og det er mange timer til vi sees igjen.

Da ungene gikk i barnehage fikk vi vite mye om dagens hendelser fra de voksne da vi hentet. Det var så åpent i barnhagen, så mye mer voksentid til hvert barn.

Klasserommet og skolen kan føles som et lukket rom for foreldre til skolestartere. Barna forteller kanskje ikke så mye selv. De kan ha nok med å fordøye alle opplevelser og følelser på sin indre bane. Vi er flere som må passe oss for å ikke bombardere dem med spørsmål. Spørsmålene er så lett ledende, bærer så ofte med seg vår forventning. Vi er jo alle fulle av egne skoleminner og overfører så fort egne følelser til barna. I disse dager skal vi ha to ører og en munn. Så får vi heller tåle å ikke vite så mye.

Vi foreldre skal være los på barnas skute i mange år fortsatt, vi er viktige for dem lenge enda. Men det kan være lurt å minne hverandre på at barna skal leve det meste av livet sitt borte fra oss. Det skal vi hjelpe dem å forberede seg til. Det skal læreren hjelpe dem å forberede seg til.

Det er sagt og skrevet mye om forventning og ønsker til skolen. I disse dager er mitt eneste ønske at du som er lærer for førstereis-barna ser hver enkelt av dem som de er. At du har tid og skaper trygghet på skolen. For det er en fantastisk og stor oppgave du har. Hver av barna i klasserommet foran deg kunne sagt dette:

I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread upon my dreams

Gjør byluft fri? Et historisk riss, noen tanker, to dikt

Byer blir til

Kanskje har byer eksistert i 11.000 år, det er visstnok funnet byliknende boplasser i Jordan og Tyrkia fra tidlig steinalder. Ganske sikkert er det at vi har hatt byer siden Eufrat og Tigris med sin vannings- og transportmulighet ga liv til byer som Bagdad og Uruk. Byene oppstod som følge av at jordbruket ble så effektivt at noen kunne slutte å arbeide med matproduksjon og heller gjøre noe annet. Utvikle skriftspråk for å ha kontroll på kornlagre og handelsregnskap for eksempel. Eller jobbe som skredder, pottemaker eller soldat. Arbeidsdelingen og klassedeling var følger. Det er tett sammenheng mellom by og sivilisasjon. Vi kan gjerne kritisere definisjonen av sivilisasjon for å utelukke samfunn hvor folk lever som jegere og sankere, men selve ordet sivilisasjon kommer fra det latinske civitas, som refererer til nettopp det å være borger i en by.

Nedgang og ny vekst

Kong Alaric hans barbariske Gotere plyndrer Roma

Byene som fenomen var sentrale i Antikken, men ble redusert etter Romerrikets fall omkring 500 e.Kr. Folkeforflytning forårsaket av faktorer som overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd, hungersnød, "barbariske" angrep og oppsmuldring av Romerrikets administrasjon og kontroll påvirket også menneskenes utflytting fra byer. I høymiddelalderen ser vi på ny at byene vokser. Det er fredeligere tider og handelen tar seg opp. I byene var det ingen adelsmann som kontrollerte de som var borgere. Her kunne folk drive yrket de selv ønsket. “Stadtluft macht frei” oppstår, et uttrykk for at i byen fikk folk være selvstendige.

Siden de fleste som bodde i byene hadde egeninteresse av å være fri så var de visstnok solidariske med å ta i mot nye innbyggere. Kom en adelsmann for å hente en bonde som hadde gjort bymann av seg så samlet borgerne seg og jaget ham ut av byen. Sedvanen ble dermed at hvis du kom deg til en by så var du fri, noen steder lovregulert hvis du hadde bodd i byen ett år og en dag. Så til tross for at byene bokstavelig talt var dødsfarlige (folk døde som fluer som konsekvens av sykdom og smitte under tette, uhygieniske boforhold) strømmet folk til byene. For å bli fri.

Kunnskap

Og så er det noe annet fint som skjer; når mennesker samles spres også kunnskap og informasjon raskere, og med økende spesialiseringen og handel ble det økt behov for utdanning av mennesker som kunne føre regne og skrive. Samlingen av folk med felles kompetanse la derfor til rette for opprettelsen av universiteter som ble viktige kulturelle samlingspunkt hvor også litteratur, kunst og

Universitetet i Bologna opprettet 1088

arkitektur fikk utfolde og utvikle seg.

Økt makt

På 1400 tallet øker handelen ytterligere som følge av de oversjøiske ekspansjonene. Med handelen vokser kjøpmennenes økonomisk makt, og kjøpmennene holdt til i byer. Konger og fyrster som tidligere hadde vært svært avhengige av jordrike lensmenn søker nå allianser med pengesterke kjøpmenn, borgerstanden. Maktkonsentrasjonen i byene blir sterkere.

Industrialisering, urbanisering

Hvis vi tar det siste spranget i vår historiske hurtigreise er det den industrielle revolusjon som virkelig gir fart i urbaniseringen. I år 1800 hadde ingen byer i Europa mer enn en million innbyggere, bare 15 byer i Vesten hadde over 100 000 innbyggere. I 1850 hadde antal byer over 100.000 innbyggere steget til 40, og både London og Paris var blitt millionbyer.

Sao Paulo, Brasil har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår egen tid og fremover?

I verdens fem største byer bor det i dag over 120 millioner mennesker. For første gang noensinne bor halvparten av verdens befolkning i byer og nesten all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. Er dette en dårlig utvikling?

Det kan være grunn til å fortvile over at flere av dem som eksempelvis bor på gaten i Sao Paulo kunne hatt det bedre hvis de hadde blitt i landsbyen de flyttet fra. Samtidig er det flere grunner til å være optimist på byenes vegne. Utslipp av klimagasser per innbygger er visstnok mye lavere i byene enn på landsbygda. Dessuten er folk i byer mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem. I byene går flere jenter på skole, byene tilbyr flere og bedre betalte jobber og bedre tilgang til helsetjenester. Byer opptar dessuten bare 3 % av klodens landområder, byer gir rett og slett plass til natur.

Min egen reise - fra by til land og tilbake 

Jeg bodde 5 måneder på landsbygda i fjor. Min personlige erfaring gjør at jeg vil bruke uttrykket fra middelalderen om at byluft gjør fri. For byen har puls. Mulighetsrommet i en by er stort for personlig utvikling, for kulturopplevelser og kontakt. Byen har kollektivtransport og sykkelveier. Byen gir meg alltid valget; jeg kan være i mitt kjente, kjære nabolag eller jeg kan forsvinne i anonymiteten. Men viktigst av alt er mangfoldet. At vi som bor her får leve tett sammen med ulike mennesker. Folk som har valgt seg byen enten de kommer fra bygd eller by, fra Brumunddal og Bagdad.

To dikt om byen

Byenes metafysikk

Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleenes fuktige røtter
og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre.
Gassledningenes hule blodårer.
Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
– de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

Rolf Jacobsen

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen


Kilder:
globalis.no
snl.no

introvertgeek.net 

http://hf.titansable.com/index.php?title=Runde_691
travelmagma.no

Mamma, hvordan tror du naturen er når jeg blir stor?

Vi satt på t-banen da spørsmålet kom. Kanskje hadde hun fått med seg avisoverskrifter om den dårlige lufta. Forurensingen fra bilkjøring i Oslo. Kanskje hun hadde bare en av sine tenkestunder, slike viktige øyeblikk som 10 åringer har. Spørsmålet traff meg sterkt. Det gjør vondt å svare ærlig. Men det finnes ikke noe alternativ:

Det er kanskje ikke snø om vinteren lenger. 
Fugler og dyr vi kjenner i dag er kanskje borte. 
Det kan hende det blåser og regner mye mer.
At det er varmere. 
At du ikke kan bade i sjø og vann slik du gjør i dag. 
At du ikke kan fiske fjellørret i bekken. 

Senere samme uke får jeg mail fra en god venninne. Hun skriver at tiden for kaffeslaberas er over. For nå gjelder det; om 10 måneder er det klimatoppmøte i Paris og det virker som det nå er mange krefter som ønsker at denne gangen skal det bli til noe. Til og med signaler fra toppledere i USA og Kina er positive.

Ja, tiden for kaffeslaberas og passivitet er over. Det er fint med engasjement på nettet, men det koster så lite å være aktiv fra sofaen.

Derfor møter vi opp i dag. 
Også du som tenker at demonstrasjon, nei det er ikke noe for meg. Du møter opp på vårens viktigste klimamarkering for å vise ditt ansikt, din faktiske tilstedeværelse, for å vise at du mener alvor.

Jernbanetoget i Oslo kl 17.

Og så melder du deg inn i en miljøorganisasjon. Minst en. Tiden er inne for å vise at du har dine meningers mot.

Praktisk informasjon om markeringen

Mer informasjon om fossilfrie penger.

Dette skal vi ut av!

Oljesand, vi må stoppe!

Kast voksen-angsten ut med badevannet!

Min generasjon av +/- 40 åringer, vi er latterlige. Vi er tusenvis av etablerte middelaldrende mennesker som surrer rundt i livet med angst for å bli, for å være ...voksen. 

Vi er hektisk tilstede i sosiale medier hvor vi gir hverandre voksenpoeng for å gjøre noe eller handle inn ting som minner oss om hva vi så foreldrene våre gjorde, ting og handlinger vi forbinder med tilværelsen som etablert.

Vi farger bort grått hår, fjerner rynker og magefett og scroller oss gjennom skjermer og kanaler og synes ikke vi har tid til noen ting.

Vi lider av "skal få med meg alt, later som alt er som før selv om det absolutt ikke er det-syndromet".

Hvorfor er den så utbredt, denne angsten for å bli voksen? Hvorfor aksepterer vi en kultur som så til de grader ikke anerkjenner voksenlivet og lenger frem - alderdommen?

Det er på tide - ikke å bli - men å være voksen!

Det betyr ikke at ingenting nytt skal skje. Det betyr ikke at endring og utfordring var noe vi opplevde før. Det beste med å bli eldre er jo nettopp at mulighetsrommet utvides! Du er langt klokere nå enn for 10 år siden. Sannsynligvis er du roligere og modigere også. Kanskje er du flinkere til å være tilstede? Kanskje er det nettopp dette småbarnslivet har lært deg, tilstedeværelse og evne til å oppleve lykke i små øyeblikk?

Det er ikke sant at familielivet sliter ut alle. For mange gir det ny energi. Noe fast å holde i i en verden hvor allting snurrer rundt med oss. Kanskje er det nå du opplever at du er blitt kjent med deg selv. At du vet hva du står for. Har dine meningers mot. Kanskje det er nå du er erfaren nok til å ta selvstendig stilling til romaner, politiske pamfletter og tv-dokumentarer? Kanskje er det først nå du slapper av på kafé alene eller jogger fordi det er et mål i seg selv, ikke et middel til en slankere kropp?

Det er godt å bli eldre!

• Det er fint å stoppe etter ingressen i en kronikk, bla videre og tenke at dette trenger du ikke lese ferdig. Det interesserer deg ikke nok. 
• Det er befriende å være hjemme kveld etter kveld uten å føle på at du må ut for å kjenne at du lever. 
• Det er godt å slites med eksistensielle spørsmål om hvilken jobb du egentlig bør ha eller hvor du helst bør bo - for så å erkjenne at dette er dypt menneskelig, og det er tegn på våkenhet å være en som kontinuerlig stiller spørsmål ved egne valg og handlinger. 
• Det er godt å kjenne på at (livs)erfaring gjør deg enda mer attraktiv i arbeidslivet.
• Det er godt å forstå at det viktige er å kunne noe, å gjøre noe - ikke være noe. 
• Det er fantastisk å vite at du betyr noe for andre mennesker. Både de på 1, 1,5 og 2 meter.   
• Og det er fint å få briller så du kan lese enda mer.

Rå eksistensialisme

"It is a terrible thing to take a world this beautiful and for the sake of outsized profit for few people for a little while - lay it to waste." 

Tjæresand. Bilde lånt fra The Guardian. 

Les det om igjen. Og la det synke inn. For dette skjer. Jorda ødelegges. Atmosfæren fylles av CO2. Det biologiske mangfoldet reduseres (og dermed også klodens matfat, dette i tid med enorm befolkningsvekst).

Uten radikal omlegging vil det ikke overraske meg om våre barn ikke vil føre slekten videre.

Flere hevder at det er for sent å stoppe global oppvarming. Nå handler det om å redusere skaden. På de mørke dager spør jeg meg selv hvilken skade? At menneskene ødelegger eget livsgrunnlag? Arter har kommet og gått gjennom jordas historie. Vi har bare vært her i ca 200.000 år. Slik menneskearten ødelegger på rekordtid sørger vi kanskje for vårt eget endelikt. Til jordklodens lettelse.

Forskere har beregnet at karbonlagrene på kloden er 5 ganger større enn den mengden utslipp atmosfæren kan tåle. Rekk opp hånda de som tror olje- og gasselskapene klarer å la ressursene ligge urørt fremfor å hente opp profitten de representerer?!

Det er nedslående å ta inn over seg realitetene. Det er nok derfor mange ikke orker å gjøre det. Derfor man velger kortsiktig behagelige løsninger. Å tenke to generasjoner frem blir uvirkelig. Men vi må gjøre det! Vi må jobbe for endring! Selv trenger jeg å tro på at galskapen kan stoppes, i hvert fall bremses. At vi er i stand til å ta valg styrt av annet enn egoistisk fortjeneste. Dette er den virkelige eksistensialisme.

Ta deg tid til å se på denne filmen hvor det innledende sitatet er hentet fra. Det er stadig flere mennesker der ute som vil gjøre en forskjell. Kanskje er det håp likevel? Hele filmen på 45 minutter finner du på her. Dette er en smakebit:

Og for relevans til norske forhold er denne artikkelen fra Forskningsforum interessant. Om de sterke båndene mellom oljeindustrien og universitetene.

Valgkampen og Lofoten

Valgkampen er i gang. Etter min mening er ingen politisk sak viktigere enn klima, derfor har jeg også signert Klimakravet. I globalt perspektiv ødelegger menneskeheten klodens biologiske mangfoldet i stort tempo. Redusert biologisk mangfold medfører at vi ødelegger vårt eget matfat. Når de døde sonene utenfor Nilen, Ganges og Amazonas vokser fordi elevene er fulle av gift og avfall fra blir det mindre fisk, som et eksempel. Parallelt med denne negative utviklingen er befolkningsveksten enorm. Vi styrer altså mot en verden med flere mennesker og dårligere forhold for matproduksjon.

I Norge er eventuell oljeutvinning i nordområdene en vesentlig sak i klimadebatten. Pappa hadde i går et innlegg på trykk i Klassekampen som jeg synes er meget godt:

Valgkampen og Lofoten

I ly av støyen rundt konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja, deler Olje- og energidepartementet i år ut 72 konsesjoner i Barentshavet. Uten demokratiske prosesser. Disse har langt større potensiale enn dem lenger sør, og uhyre konsekvenser om noe går galt. Hvorfor så liten oppmerksomhet rundt disse?

Man kan fristes til å tro at Programkomiteen i AP sitt forslag er en skinnmanøver, veiledet av profesjonelle aktører knytter til olje-lobbyen. Med litt fantasi er strategien som følger: Framover handler det om å skape et bilde av at AP går for utvinning i Lofoten. Det er viktig med mye fokus og mye støy. Rett før valget gir partiet “etter” for press fra miljøorganisasjonene og opinionen. Lofoten er reddet!

Miljøfolket blir fornøyd, meningmann tror at AP tar miljø på alvor, og partiet vinner stemmer. I lykkerusen og jubelen – og særlig hvis media er på lag - glemmes de 72 konsesjonene som samtidig realiseres i Barentshavet. Det pumpes olje som aldri før, men nå så langt nord at få bryr seg. Nordøstpassasjen forblir isfri, og Jens kan styre 4 år til.

Arvid Slettebakken
Kragerø

Økosystemet i Barentshavet (Havforskningsinstituttet)

Om utfordring i norsk skole og flikking på rustent vrak

Professor Hilde C. Bjørnland fra Handelshøyskolen BI har i dag debattartikkel på trykk i Dagens Næringsliv. Hun stiller gode spørsmål til hvorfor den norske skolen bare har gjennomsnittlige resultater i lesing, matematikk og naturfag. Hun viser til forskjellen fra våre naboland ved at norsk skolehverdag er bestemt sentralt, at det undervises færre skoletimer i matte og naturfag og at norsk skole sliter med manglende disiplin. Bjørnland stiller videre spørsmål om "trivsel er en funksjon av økt prestasjon og mestringsfølelse og ikke omvendt?" .

Bjørnlands artikkel er interessant. Det som undrer meg er svaret på utfordringene. BI-professorsen etterlyser mer matte og naturfag og anser tydeligvis disse fagene som avgjørende for å mer innovasjon og konkurransekraft for nasjonen Norge. Men HVORDAN undervisningen skal foregå, og hva som er den egentlig årsaken til at norsk skole kun har gjennomsnittlige resultater mener jeg hun ikke kommer i dypden på. 

Det gjør derimot Sir Ken Robinson. Det er et paradigmeskifte som behøves hevder han.

Det hjelper ikke å "flikke på det rustne vraket" av et skolesystem med flere mattetimer er mine ord. Fokus bort fra undervisning. Fokus inn på læring. Fokus bort fra skillet hode og kropp. Fokus inn på at vi er hele, sanselige mennesker som lærer på svært mange ulike måter.

Jeg anbefaler sterkt at du bruker 10 minutter på å se og høre Robinson forklarer forbilledlig pedagogisk:

Omtanke er den nye effektiviteten

I morgen skal jeg på en lansering jeg virkelig ser frem til. En av de beste skribentene i Norge gir ut bok. Og allerede før jeg har lest "Raushetens tid" av Kathrine Aspaas tenker jeg at boken vil utfordre oss positivt.

Vi har snakket om åpenhet lenge nå. Det er på tide å gjøre ord til handling. 

Aspaas`s bok er kanskje den hjelp vi behøver for å lære åpenhetens kunst. Jeg er overbevist om at det vil arbeidslivet og virksomhetene også tjene godt på. Verdier er som kjent både numeriske og menneskelige. Denne erkjennelse er selve fundamentet for mitt selskap Verdi kommunikasjon. 

Her er en smakebit av "Raushetens tid"

(Bildet er lånt fra Aftenposten.no)

Kutter skolen hodet av kroppen?

"Våre kropper er utrykkende, sensitive, kontaktskapende og opplevende hele livet igjennom. De er selve utgangspunktet for eksistensen. For å «se» kroppen slik må vi tenke annerledes... vi heller enn å forstå kroppen som objektet for trening, kan vi forstå kroppen som subjektet som utøver trening. Ved å ta utgangspunkt i subjektet kan vi begynne å åpne for spørsmålene; hva erfarte du, hva kjente du i kroppen, hva tenker du om det du erfarer, hva kan du bruke det du erfarer til?" Dette utdraget er hentet fra dagens gode blogginnlegg på NIH-bloggen som jeg følger med interesse. 

Kroppen ja. I det siste har jeg tenkt en del på kroppen. På hode og kropp. Og vår tids store tabbe i å sette et kunstig skille mellom nettopp hode og kropp. 

Barn må gripe for å begripe
Små barn putter alt i munnen, for munnens sanseorganer hjelper barnet å forstå tingen det holder i hendene. Øynene trenger hjelp for å skape opplevelsen for barnet. 

En 3 åring vil også gjerne ta på ting når tingen skal oppleves og forstås. Hun vil kjenne struktur og aller helst test ut hvordan tingen kan brukes. Kan den kastes opp i luften? Lager den lyd? Hva smaker den? Øynene er ikke nok. En auditiv presentasjon på et museum er ikke nok. Det som kan tas på og gjøres huskes mye bedre. 

Før barnet begynner på skolen lærer det med hendene, øynene og ørene. Sansene og bruk av kroppen er vei til forståelse, mening og til ny kunnskap. Barnet lærer av erfaring. Å lære av erfaring er å foreta en forbindelse bakover og fremover mellom det vi foretar oss med ting og det vi nyter eller lider som en konsekvens av dette. 

Når barnet sanser og handler er dette eksperiment med verden for å finne ut hvordan den er, det barnet opplever er læring - oppdagelse av hvordan ting henger sammen. 

Skolen kutter hode av kroppen
Så kommer skolen. Og nå setter jeg ting på spissen, jeg vet at det er mange gode pedagoger der ute som er bevisst hele barnet, hele mennesket. Men altså - så begynner det lille mennesket på skolen. 
Det lille mennesket er ikke forandret i sitt vesen selv om det blir plassert på en stol ved en pult. Det er fortsatt like sanselig, behovet for å gjøre for å lære er der like fullt. 

Dessverre blir barnet på skolen altfor ofte betraktet som tilskuere. Læreren underviser. Og undervisning er som kjent ikke ensbetydende med læring. Det har gjennom tidene foregått mye undervisning som ikke har resultert i læring! 

Eleven betraktes som en som skal absorbere kunnskap direkte, uten å skaffe seg erfaringer selv. Uten å bruke andre sanser enn øyne, ører eller hånden til å holde en blyant. 

Skillet mellom hode og kropp oppstår. Noe som blir betraktet som intellektuelt blir atskilt fra den fysiske kroppen. Faktisk blir den fysiske kroppen ofte en utfordring. Kroppen har jo fortsatt lyst til å være med den. Hendene har lyst til å ta på, beina løpe og hoppe. Men kroppens behov for erfaring for å lære må undertrykkes. Den skaper jo støy i undervisningen. På skolen er kroppen med ett blitt brysom, den som til nå har vært så god hjelp i barnets møte med verden. 

Slik brytes den viktige forbindelsen mellom hode og kropp. Det skapes et kunstig skille hvor kroppen blir distraherende, et onde som må bekjempes. 

Stakkars ungdomsskoleeleven!
Han har jo med seg den hormonelle kroppen sin inn i hver time. Og kroppen har ikke lyst til å sitte stille bak en pult i timevis. Den gjør opprør! Og ungdommen sitter der i sin indre kamp mellom hode og kropp. 

Er det skillet mellom hode og kropp som er årsaken til disiplinutfordringene i skolen? Lærerens kamp mot elevenes kropper. Vær stille. Sitt stille. Vis mekanisk oppvakt interesse. Opptre likt. 

Ikke bare er denne kampen en påkjenning både for læreren og elevene. Den fratar også elevene kroppslig aktivitet som kilde til læring, som betydningstilegnelse. Resultatet blir en spenning mellom ren likegylighet og spenningsutladninger. Slossing i friminuttet, knuffing i gangen. Den forsømte kroppen må ta igjen. Fysiske aktive barn og ungdom blir rastløse og uregjerlige. De som er opptatt av å please læreren bruker energi på den negative oppgaven det er å undertrykke sin egen kropp.

Den "ville" kroppen temmes
Barna lærer at kroppen må hindres. De må ta avstand fra sitt indre ønske om å ta på og gjøre, være fysiske i sin tilegnelse av kunnskap og mening. 

Kanskje det er dette som er den bakenforliggende årsaken til vår tids objektivisering av kroppen. Gjennom skolen øves vi opp i at den skal skilles fra hodet og tenkningen.

Ikke rart vi får vrangforestillinger om egen og andres kropp. 

Asylbarna - et dikt til påminnelse

Foto: ALF ØYSTEIN STØTVIG/VG

Hvordan kan man «returnere» barn som er født i Norge, og som aldri har bodd noe annet sted? 

Tung tids tale
Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.


Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.


Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!


Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm.


Av Haldis Moren Vesaas 

Fremtidens leder - hvem er det?

Jeg har i dag hørt kollega Sissel Sare holde foredrag på Bluegardendagene 2011 om fremtidens leder. Basert på statistiske undersøkelser og samtaler med hodejegere kunne Bluegardens direktør for HR Tjenester presentere hva som karakteriserer en typisk leder i dag. Her er hva jeg fanget opp fra foredraget:

En typisk leder i dag er mann

Han er mellom 40 og 55 år og. Har mørkt hår og regelmessige ansiktstrekk. Han har gjennomsnittlig høyde for en mann. Er gift, har 2 barn. Barna er det kona som har hovedansvaret for. Privat sykler han Birken og går tur i skogen på søndager. Han leser ikke særlig mange bøker og er heller ikke så opptatt av kultur. Når han i intervju blir spurt om hva han vil fremheve ved seg selv svarer han at han har gjennomføringsevne og skaper resultater. Når han blir bedt om å si en mer negativt trekk ved seg selv svarer han at han er for utålmodig.

Hva er det da som karakteriserer fremtidens leder? Hun er en person som tenker på mer enn penger, som har andre perspektiver i hodet enn økonomi. Fremtidens leder er en person som kan snakke med folk og liker det. En leder som bruker mer tid med folk, mindre med sin laptop. Fremtidens leder kan fag, er god på det medarbeiderne kan. Hun trives med å improvisere, har det godt med ting som ikke er planlagt.

Service & kompetanse
Fremtidens leder kjenner seg selv godt og forstår andre. Det står skrevet SERVICE i panna hennes. Hun drives av "Hva kan jeg gjøre for deg kjære medarbeider?". Fremtidens leder forstår hva det vil si å jobbe i team. Hun vet at medarbeiderne først og fremst behøver hjelp til selvledelse. Fremtidens leder er bevisst balansen mellom jobb og privatliv. Overskriften for hennes arbeid med å skape resultater er KOMPETANSE.

Kultur
Hvordan ser hun ut? Hun er ganske sannsynlig kvinne, det har du skjønt. Kanskje hun har annen hudfarge enn hvit. Kanskje hun har kone og to barn, kanskje ikke. Hun sykler nok ikke Birken, men hun leser bøker og går på teater fordi hun vet at hun må ha et stort perspektiv for å kunne være en god leder. Fremtidens medarbeidere vil være mye mer krevende enn hva vi ser i dag. Så fremtidens leder vil også jobbe mer enn i dag.

Diversity is our globale future!

Jeg er så heldig å få være mentor i NHOs program Globale Future. Programmet er talentmobilisering av høyt utdannede kvinner og menn med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til sentrale stillinger, lederstillinger og styreverv. NHOs målsetting med Global Future er å øke bedriftenes tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft og mangfoldet i næringslivet.

Som mentor skal jeg blant annet være sparringspartner, inspirator og kontaktbygger. Jeg skal hjelpe min flotte adept Jennifer Varino med å lykkes. Det er utrolig interessant å bli kjent med amerikanske Jennifer og jeg prøver så godt jeg kan å være en god mentor. Metoden jeg tror på og benytter er å være en som stiller gode spørsmål. Allerede etter kort tid er det klart at jeg lærer minst like mye som jeg gir. Rollen overfor Jennifer utfordrer meg og bidrar til at jeg får bedre selvinnsikt og verdifull forståelse for annen tenkemåte.

Dobbel kompetanse
Etter første samling med alle adeptene i mars kom jeg begeistret hjem og proklamerte at jeg sjelden har vært i en mer kompetent og interessant forsamling! For én ting er at deltakerne i Globale Future Oslo og Akershus er særdeles velutdannede. Like viktig er det jeg vil kalle deres doble kompetanse. For ikke bare snakker de minst to språk flytende. De besitter også den unike kompetanse det innebærer å kjenne to kulturer med alt hva det innebærer av dannelse og perspektiver.

Mangfold i næringslivet ønsker NHO. Mangfold – et av mine favorittord. “Det å inneholde stor variasjon” er beskrivelsen i bokmålsordboka. På Wikipedia knyttes den engelske versjonen diversity til multiculturalism.

Å, som vi trenger multikulturalisme! Som vi trenger mangfold! Mangfold i klasserommet, på arbeidsplassen, i styrerom og på Stortinget. Er vi for like, tenker vi likt og utvikler vi oss langsommere. Når hverdagen vår derimot består av tett kontakt med mennesker av begge kjønn, all slags aldre, ulik bakgrunn og religiøsitet vil vi vi strekke oss etter å forstå den andre for å fungere best mulig sammen, best mulig skape gode dager, oppnå resultater i fellesskap.

Formell kompetanseoversikt for deltakerne i Global Future Oslo og Akershus 2011:

• MBA + Siv.ing NTH
• Mikrobiologi, Biosafety, Mattrygghet + Master Naturforvaltning
• Master i Statsvitenskap + Bc Kultur & Samfunnsfag
• Master i Int. Mgmt. (CEMS, MIM) + Master of Science (Energy)
• Informasjonsledelse + Master of Management
• Master of Management BI, Master of Pharmacy
• Master of Science + Bc Molekylær Biologi
• Masters of Science in IT, (E-business)
• Sales & Mkt, + Bachelor Travel Management
• PhD Idrett + Master of Science, Bc Education
• BA Revisjon
• Politihøgskolen
• PhD Sosiologi + Cand Polit, Cand Mag
• Sosionom; fordypning int. og interkulturelt arbeid
• Master i Kriminologi + Master in Arts
• Kinesisk utenrikspolitikk, Int. relasjoner, Bc Statsvitenskap
• Bachelor of Mgmt + Bc Language & Literature
• Mechanical Engineering
• Ph.D. (Doktor scient.) Bioteknologi
• MBA m/int. ledelse + siviløkonom
• Phd Litteraturvitenskap, Språk
• Postgraduate cert. PR + Bc Engineering (Chemical)
• Master i Statsvitenskap
• Master? Journalistikk (reklame fokus)
• Bedriftsøkonom BI, Master of Science (elektronikk, elektro, tele)

Ja til kvotering av pappa!

Rent prinsipielt er kvotering diskriminering og som sådan noe jeg ikke er tilhenger av. Men prinsipiell er kan vi ikke være stilt overfor enhver utfordring, da vil vi kjøre oss fast og stå stille når forandring må til.

Uten loven - 200 år
Jeg har siden 2002 vært tilhenger av kvotering av kvinner inn i ASA-styrene. Den gang var det 6 % kvinner i styrene. I dag er andelen 40 %. Skulle utviklingen gått av seg selv, altså uten loven som pålegger ASA-selskapene å ha 40 % kvinner i styret ville det tatt ca 200 år med det tempoet vi hadde før loven trådte i kraft. 200 år! Det har vi ikke tid til når mangfold skal sikres.

Aftenposten kjører i disse dager pappapermisjon som tema i en artikkelserie. Det er nødvendig og bra. Men jammen har det gitt deprimerende informasjon også. Bare 7,3 % av fedrene i Norge tar ut mer enn fedrekvoten på 10 uker. (I Aust-Agder er tallet lave 2,2 %) I tillegg forteller undersøkelse fra NAV at mange tar ut sin permisjon samtidig med mamma. Å kunne bruke tiden sammen som familie på ferie er vel og bra. Men tid alene med barnet får pappa slik lite av. Og muligheten for sterk relasjonsbygging og kjennskap til alle de små rutinene tilsvarende svekket.

Pappa er ikke likestilt
Utviklingen er heldigvis positivt. Medias fokus på pappapermisjon, en økende bevissthet blant folk flest er med å bidra i riktig retning. Men det tar for lang tid. Årsakene til dette er sammensatt. "Morismen" og reproduksjon av atferd man har sett hos tidligere generasjoner er del av forklaringen.

I dette innlegget vil jeg nøye meg med å si at det er 3 ting som må skje for at endring skal inntre. Endring som er til barnets beste ved at begge dets foreldre er likestilte som omsorgspersoner, likestilte som foreldre, tilstede i den første mønsterdannende hverdagen:

1. Pappa må kreve sin rett, ta sin plass.
2. Mamma må slippe pappa til. Gi fra seg kontroll og overlater helt og fullt til ham.
3. Politisk styring; foreldrepermisjonen må deles ved lov.

Jeg er altså for kvotering av pappa. Jeg er tilhenger av at permisjonen deles slik at 1/3 er forbeholdt mor, 1/3 forbeholdt far og den resterende deles som familien ønsker. Statsbudsjettets forslag støtter jeg hva gjelder 2 uker ekstra øremerket far. Men jeg synes ikke den ene uken skal komme ekstra, det koster for mye. Jeg mener derimot at far skal få mer av mors andel.

Derfor stemmer jeg Venstre

Jeg stemmer Venstre fordi jeg stemmer på det partiet som har et verdigrunnlag, et menneskesyn og flest saker jeg identifiserer meg med – jeg stemmer IKKE på basis av spekulasjon om regjeringsalternativ.

Jeg stemmer Venstre fordi det er landets eneste sosialliberale parti. Venstre ønsker en stat som aktivt bekjemper urettferdighet og som omsorgsfullt fanger opp de som faller gjennom i vårt samfunn. Samtidig vil Venstre unngå at staten får for stor makt på bekostning av oss som enkeltmennesker, på bekostning av mangfold. Venstre ønsker et samfunn som bygger på toleranse og respekt.

Jeg stemmer Venstre fordi partiet er tuftet på den grunnleggende holdningen at ethvert menneske skal behandles som et individ – ikke som en gruppe. Eksempel som illustrerer dette er debatten om asylpolitikken. Venstre holder fast på at det å søke en nødhavn er en menneskerett. Asylretten må ikke krenkes. I en rettsstat som Norge kan vi ikke internere eller behandle mennesker i grupper.

Jeg stemmer Venstre fordi vår tids viktigste utfordring handler om klima og Venstre mener alvor i sitt klimaarbeid. Venstre vil kjempe for at klima kommer på agendaen i alle sammenhenger og ser klimakampen som relevant også i forhold til Norges skattesystem og i utviklingen av næringslivet. Miljøet kan ikke reddes uten grønne, nyskapende bedrifter. Oljen og statens inntekter fra denne tar en dag slutt, vi må ha virksomheter i dette landet som skaper verdi, grønn vekst og utvikling som kan sikre velferden til landets borgere.

Jeg stemmer Venstre fordi partiet har forstått at skal skolen utvikles og Norge kunne bli en nasjon hvor vår viktigste produksjon ikke lenger er industri og materielle ting, men kunnskap - er det læreren som er jokeren. Det er ikke mer disiplin som vil løfte elevenes kunnskapsnivå. Læring avhenger av læreren. Derfor må lærerens kompetanse økes og hele tiden utvikles. Det skal bli vanskeligere å bli lærer og læreren skal ha rett til systematisk videreutdanning.

Jeg stemmer Venstre fordi partiet vil endre skattesystemet fra ”rød” til ”grønn” skatt. Redusere skatt på arbeid. Øke skatt på negativ forbruk som skader klimaet.

Og sist, men ikke minst: jeg stemmer Venstre fordi politikk handler om å søke makt og innflytelse for å få gjennomslag for saker. Venstre har både i posisjon (regjering) og i opposisjon (fra Stortinget) vist at partiet får gjennomslag for gode politiske løsninger.

De rødgrønne argumenterer for 4 nye år i posisjon. Men hvorfor ber de om enda 4 år til å styre landet? Jeg hører ingen visjoner for hvordan Norge skal utvikles. Jeg hører bare enkeltsaker. Og truslene om hvor galt det går hvis ikke faller på sin egen urimelighet.

Venstre er visjonært. Venstre står for et paradigmeskifte:

Norge skal gå fra å være en fossilnasjon til å bli et moderne samfunn basert på fornybar energi. Norge skal gå fra å være et industrisamfunn til å bli et kunnskapssamfunn. Dette er visjonært. Og det må politikken være. Å søke makt for maktens egen skyld gagner ingen.

Godt valg!

Dagens sitat

Som en oppfølging til innlegget jeg skrev i går om mangfold i styrer; "Der alle tenker likt er det bare en som tenker".

Mangfold til styrene

"Kjønnskvotering trussel mot norske bedrifter". Mandag Morgen bringer i morgen en sak hvor styreekspert Arne Selvik hevder at jobben for 40 % kvinner i styrene har gått på bekostning av andre typer kompetanse. Dette kan koste norske virksomheter dyrt under finanskrisen mener Selvik.

Andre typer kompetanse?! Er det å være kvinne en egen kompetanse som stiller på linje med økonomi, HR, kommunikasjon og organisasjonsutvikling? Jeg går da ut fra at kvinner og menn vurderes hovedsaklig på basis av erfaring, formell kompetanse og gjerne også nettverkskapasitet når nye styremedlemmer skal velges! Så kommer balansering i representasjonen av kjønn deretter. Og balanse er viktig. Både hva gjelder kjønn, men også alder, etnisitet, erfaring og annet. Mangfolk gir styrke.

Ja til kvotering
Jeg ser et klart skille mellom kvotering og radikal kvotering. Det første er jeg tilhenger av: i valget mellom TO LIKE KVALIFISERTE kandidater hvor en er mann og en er kvinne ønsker jeg at den som er minst representert skal velges. Jeg kan ikke gå med på valg av en som er mindre kvalifisert fordi ulikhet skal utjevnes, slik radikal kvotering innebærer.

Utfordringen i mange styrer ligger trolig i å få åpnet øynene på at andre kandidater enn dem man tradisjonelt har vurdert er både aktuelle og like kvalifiserte. Vi mennesker har lett for å rekruttere noen som likner oss selv. Slik reproduseres likhet, og mangfold og utvikling blir mangevare. Siviløkonom-mannen velger en annen siviløkonom-mann og terskelen for å tenke radikalt nytt svekkes.

Heldigvis er det mange positive tiltak for å gjøre noe med situasjonen, for å bidra til mangfold i ledelse av norske bedrifter. Ett av dem er jeg selv med på når jeg i morgen setter meg på skolebenken for å studere styrekompetanse i regi av Female Future.

Likestilling mer enn kjønn

Jeg har i dag vært på første samling i Female Future hvor jeg er en av 25 kvinner fra Oslo-regionen som gjennom 8 måneder skal gjennom et lederutviklingsprogram. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Det er ikke første gang jeg går på lederutvikling, men det er første gang programmet inkluderer retorikk og at resultatet blir formell styrekompetanse. Særlig dette siste appellerer til meg. Styreverv utover det jeg allerede har i Liberalt Laboratorium er jeg interessert i. Female Future arrangeres i regi av NHO og "er et lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter som bedriften ser potensialet i og ønsker å satse på".

Kvotering vs mobilisering
NHO er som kjent mot kvotering av kvinner inn i styrer, men for mobilisering for å få nettopp kvinner inn i styrer. Jeg kjenner at jeg må få mer klarhet i hva NHO egentlig mener med dette. Begge deler handler jo om tiltak for å gjøre noe med en situasjon man ikke mener er optimal, men heller endimensjonal i den forstand at menn dominerer mange styrer Norge.

Mangfold
Det er ingen tvil om at rekruttering av kvinner inn i toppledelse og styrer må stå på agendaen en god stund enda. Som eksempel utgjør kvinner fortsatt bare 16 % av topplederne i NHOs egne bedrifter. Det som er viktig for meg å løfte i denne sammenhengen er at kjønn bare er èn variabel.

Jeg tror på mangfold. Jeg er overbevist om at virksomheter som satser på "diversity" vinner på dette både i forhold til innovasjon, konkurransekraft, tiltrekning på nye medarbeidere og positiv bedriftskultur. Et eksempel på et mangfolding selskap jeg synes det er spennende å følge er Opera Software.

Men kjønn er altså bare en av flere variabler. Like viktig for mangfold - og i et likestillingsperspektiv - er eksempelsvis etnisitet og alder.

Jeg opplever at Norge fortsatt preges av mye fremmedfrykt, diskriminering og rasisme. Knut Olav Åmås skrev dette i en nylig kronikk: " Det offentlige jobber selv nesten ikke systematisk for å bekjempe forskjellsbehandling, og først i det aller siste har partene i arbeidslivet gjort noe annet enn å fnyse av problemstillingen og avvise at det finnes rasisme på arbeidsplassene."

En ting er hva staten og de store organisasjonene gjør av tiltak for å fjerne diskriminering av mennesker på grunn av kjønn, etnesitet, seksuell legning eller alder. Det er viktig. Og derfor gleder det meg stort at NHO vurderer "Global Future" som en fremtidig erstatning for Female Future.

Viktigst er det likevel at hver enkelt av oss tar et oppgjør med egne fordommer. At vi møter hverandre med åpenhet og et utgangspunkt om at den andre alltid har stor verdi og mye vi kan lære av.