Krisen gir oss nytt liv?

Jeg tror jeg kan si at det har gått opp for meg nå. Finanskrisen er sterkt alvorlig. Vi har bare sett begynnelsen. Ingen vet hvor lenge nedturen varer. Få er godt forberedt på fremtiden.

Hvordan ser morgendagen egentlig ut? Salg av ”capital equipment” er en god indikator. Få ting sier så mye om produksjons- og forbruksnivå som frakt av varer. Volvo lager lastebiler som frakter varer. For ett år siden solgte Volvo nesten 42.000 lastebilder i 3. kvartal. I samme periode i år solgte Volvo 115 lastebiler. Det er alvor nå.

Det er alvor når meldingene om oppsigelser og permitteringer strømmer inn til LOs to største private forbund. 140 bedrifter har så langt varslet kutt.

Det er alvor når LO varsler at kommende lønnsoppgjør ikke vil handle om lønn, men om arbeidsplasser.

Når hjørnesteinsbedrifter som Hydro og Elkem varsler produksjonskutt er det et sterkt signal om hvor alvorlig krisen er. Byggebransjen estimerer at 60.000 ansatte må gå. En annen bransje som allerede er rammet er bilindustrien. For ikke å nevne boligmeglerne.

”Europe is in a much worse situation than USA. Most of the shocks are yet to come. We see a lack of policy. Governments seem not to have a long term strategy. We should worry”. Dette var blant budskapene til Rohit Talwar, en av verdens top 10 global trend watchers da jeg hørte ham i uken som gikk på Don`t stop 08.

Jeg vil skrive mer om all den viktige informasjonen, oppvåkningen og inspirasjonen jeg fikk på Don`t stop 08. Men først min egen refleksjon om hva dette vil gjøre med oss.

Friskt gress spirer fra brent jord
Jeg har forstått alvoret. Men jeg ser lys i tunnelen. Jeg tror krisen kan skape endring til det bedre. Hva tenker jeg på?

For det første kan arbeidsledighet presse frem 6-timersdagen for å gi plass til flere i arbeidslivet. Dette gir folk flest mer fritid. Tid er allerede en viktigere verdi enn penger for en del mennesker. Nå kan verdien av tid spre seg. Vårt vanvittige forbruk må ned. Vi vil ikke lenger ha økonomi til luksuslivene vi fører i dag. Men vi ønsker det heller ikke. Bevissthet om hva forbruk gjør med vår hardt prøvede klode stopper oss fra galskapen som har preget den vestlige verden de siste årene med økonomiske oppgangstider.

Og så handler det om innstilling. De fleste er enige om at de beste og viktigste tingene i livet kan ikke kjøpes for penger. Så gitt at det blir slik; vi får færre ting og vi får mer tid. Min antakelse om hvordan krisen endrer oss blir dermed:

Den materielle levestandarden går ned – Lykken går opp.

I`m in.