I år er det enkelt å stemme

Gul for energi! Grønn for framtida! I år er det enkelt å velge stemmeseddel. Som Tore Sagen sa om hvorfor han stemmer MDG: "Det er uforsvarlig å stemme på noe annet".

Jeg stemmer for byer som prioriterer mennesker foran bilen - for sykkelveier, lekeplasser, grønne lunger og god kollektivtransport .

Jeg stemmer for en skole med mer lek for de minste, mindre fokus på testing og verdsettelse også av praktiske ferdigheter.

Jeg stemmer for redusert ulikhet og fattigdomsbekjempelse, for borgerlønn og karbonavgift til fordeling.

Jeg stemmer for flere biblioteker og et mangfoldig kulturliv.

Jeg stemmer for gradvis og planmessig utfasing av norsk oljevirksomhet og gode skattevilkår til grønne næringer.

Jeg stemmer for retten til selvbestemt abort og forbud mot retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer.

Jeg stemmer Miljøpartiet de Grønne fordi vi er vitne til en natur- og klimakrise som krever radikal endring av vårt forbruk og våre reisevaner.

Og aller mest stemmer jeg for anerkjennelsen av at hver enkelt av oss har ansvar for andre liv enn vårt eget 🌍

Som Penelope Lea sa på Klimabrølet:

Vi har alle ansvar, og det er noe av det fineste vi kan ha.

Godt valg!

Farewell to Facebook

Det startet med at jeg oppdaget at et gammelt etternavn var oppført mot min vilje i parentes bak navnet mitt på Facebook. Dette navnet sluttet jeg å bruke for 12 år siden, 2 år før jeg registrerte meg på Facebook. Jeg forsøker å fjerne det gamle navnet, men får det ikke til.

Samtidig er jeg lei av å gi fra meg så mye data til en aktør med langt mer makt enn de fleste nasjonalstater. Jeg ønsker meg ut, men jobben min innebærer at det er vrient å være foruten en konto som jeg bruker for å hjelpe kunder.

Logoens egentlige mening? ;-)

Jeg bestemmer meg derfor for å "skru ned" min personlig profil og sletter all info om studier, tidligere arbeidsgivere, markedsinteresser og går ut av mange grupper.

Det som skjer er ikke til å ta feil av. Denne slettingen har forvirret Facebooks algoritmer, jeg har fjernet knaggene som benyttes for å linke mine aktiviteter og interesser med likesinnede (og markedsaktører som vil selge til folk med min profil) og resultatet er at mine poster ikke finner veien ut som før, og feeden jeg selv mottar preges av upolitiske bilder og updates.

Når jeg så bestemmer meg for å opprette en ny Facebook-konto som jeg tenker å holde på et minimumsnivå av personlig deling viser det seg å bli svært vanskelig.

Først når jeg går via privat nettsurfing får jeg faktisk til å opprette ny konto (ja, jeg skjønner at jeg ikke kan ha noe autolagret på nøkkel). Jeg oppretter profilen Marian RS, bruker epost fra jobb og laster opp et bilde hvor jeg har pannelugg og briller. Det er ikke greit for Facebook. Jeg får denne meldingen:

Bilde var altså ikke godt nok for at ansiktet mitt skulle kunne scannes og Facebook via bilde skal kunne finne ut hvem jeg er, koble meg mot andre etc. Så jeg laster opp dette bildet 

og får tilbakemelding: "Du kan ikke logge inn akkurat nå Vi kontakter deg etter at vi har gjennomgått bildet. Du blir nå logget ut av Facebook av hensyn til sikkerheten." Hvilken sikkerhet? At noen skulle forsøke å stjele min identitet? Eller at Facebook mister kontrollen (og markedsmulighetene) fordi tilgangen på data er redusert?

Så jeg venter på gjennomgangen. Jeg venter et døgn. Ingenting skjer. Først når jeg prøver å logge meg på min nye konto får jeg endelig beskjed:

Det er med andre ord ikke snakk om. Gjennom 11 år har jeg gitt fra meg for mye data til at Facebook kan akseptere at jeg uten videre starter på nytt. Det føles som lock inn. 

Harvard Business Review skriver i artikkelen A New, More Rigorous Study Confirms: The More You Use Facebook, the Worse You Feel 

"Prior research has shown that the use of social media may detract from face-to-face relationships, reduce investment in meaningful activities, increase sedentary behavior by encouraging more screen time, lead to internet addiction, and erode self-esteem through unfavorable social comparison."

Forbes har en liste som er både mer morsom og mer trist:

46 Things We've Learned From Facebook Studies

Så da nyhetene om Cambridge Analytica kom var det dråpen for meg. For en ting er at data fra 50 millioner kontoer er brukt til formål jeg ikke kan stå inne for. Hva med liknende type lekkasjer og misbruk som enda ikke er avdekket?

Jeg slettet Facebook og sendte melding til en del kontakter om at jeg ønsker kommunikasjon i andre kanaler. Jeg fikk mange hyggelige og oppmuntrende svar. Flere skrev at de vurderer det samme, men finner det vanskelig. 

Nå er jeg ute. Det er litt vemodig med alle minne som forsvinner, men det går faktisk helt fint. Jammen klarer jeg meg uten grupper og messenger også. 

Når GDPR kommer vurderer jeg å be Facebook sende meg alle mine data. Det har jeg med den nye loven krav på, for i teorien å kunne flytte dem til en ny leverandør. Men det spørs om jeg gidder. 

Jeg tenker en del på hvor vanskelig det er for den menneskelige hjerne å begripe hvor mye en datamaskin kan vite om deg, hvor mye som lagres på servere rundt om i verden. Og hvor problematisk det er at et privat firma skal vurdere hva vi som enkeltmennesker skal eksponeres for. Facebook er tuftet på å selge data til tredjepart. Og tjener milliarder på dette. Så lett vi gir opp frihet for bekvemmelighet...  

I stedet for å bruke tid på Facebook skal jeg heller lese noen bøker. For eksempel disse: 

• How Democracies Die
• The Confidence Trap: A History of Democracy in Crisis from World War I to the Present.
• The Four: The Hidden DNA of Amazon, Apple, Facebook, and Google

Og så vil jeg holde kontakt med folk på ordentlig. Møtes i den virkelige verden. Ikke tro at jeg er sosial fordi jeg har hundrevis av "venner" på Facebook. 

Du kan si mye om gruppen som står bak denne videoen, men litt refleksjon setter den i gang...

Homo Deus - en kort historie om i morgen

Jeg liker at en historiker skriver om hva fremtiden kan bringe. For hva skal vi med historie om ikke nettopp å lære av det som har skjedd for klokere å kunne møte morgendagen. Og jeg liker lange linjer og store spørsmål som denne boka løfter frem.

Forfatter og historiker Yuval Noah Harari ble kjent for alvor da han skrev “Homo Sapiens, en kort historie om menneskeheten”. Han tar med seg hovedessensen fra denne når han i “Homo Deus” ser fremover. For mens menneskenes historie alltid har handlet om håndtere sult, sykdom og krig er det helt andre utfordringer som vil møte oss fremover.

Menneskehetens nye agenda vil ifølge Harari sannsynligvis handle om udødelighet, lykke og guddommelighet - deus. Teknologisk utvikling blir avgjørende, for maskinene, for organiske vesen.

“Religion is interested above all in order. It aims to create and maintain the social structure. Science is interested above all in power… Modern societies believes in humanist dogmas, and uses science not in order to question these dogmas, but rather in order to implement them”. Hararis bok er særlig god fordi den utfordrer strukturer og institusjoner som vi lett tar for gitt. Som humanismen, det liberale demokratiet og det frie markedet.

Teknologi - demokrati

Vi vet fra historien at krig og demokratiutvikling henger sammen. Elitene har aldri gitt fra seg privilegier uten å ha vært nødt til det, gjerne av militære eller økonomiske hensyn. Det var behovet for krigere til flåten og hæren som medførte at borgere i Athen fikk demokratiske rettigheter. Militær innsats ble belønnet med stemmerett, noe måtte de jo lokkes med, handelsfolk og håndverkere som helst ville holde på med sitt. De moderne armeenes behov for en hærskare av menn var vesentlig i utvidelsen av borgerrettigheter. Økonomiens behov for masser av hender (industrielle revolusjon) forklarer utviklingen av arbeiderrettigheter og videre demokratiutvikling.

Hva vil da skje når hverken militæret eller økonomien lenger trenger alle disse hendene, når krig og produksjon blir gjort av maskiner og avansert teknologi? Hvordan vil synet på mennesket bli, ikke minst holdning til mennesker uten utdanning og high skills?

Algoritmer

Harari presenterer tankevekkende eksempler på teknologisk utvikling som allerede er en realitet. Historien om “transcranial helmet” som brukes til trening av snikskyttere (fjerner redsel og forstyrrende tankestrøm, gir full fokus på oppgaven) og innoperert chip i hjernen som fjerner depresjon er bare to eksempler som allerede er en realitet. Like interessant er det hvordan “Homo Deus” utfordrer med spørsmål om hvordan etiske dilemmaer og menneskelige relasjoner vil bli i møte med kunstig intelligense, machine learning og den ufattelige bruken av algoritmer som foregår. 

Elon Musk om kunstig intelligens

Visstnok skal Facebooks algoritmer allerede i dag være “...a better judge of human personalities and dispositions than even the people's friends, parents and spouses”. 

Men fortsatt er det en ting som skiller mennesker fra kunstig intelligens; vi har bevissthet. Det har ikke maskinene lært seg. Ikke enda.

I det 21. århundret er våre personlige data trolig den den mest verdifulle ressursen vi mennesker har å tilby. Og da kan vi jo tenke litt over hvor bevisste vi egentlig er. For personlige data er nemlig den ressurs “... we are giving away to tech giants in exchange for email services and funny cat videos”...

Anbefaler boken i sin helhet!
Les Aftenposten om "Fem områder av livet som endres med kunstig intelligens" og lytt gjerne til disse gode podcastene:

• How powerful os Facebook's algorithm?
• Is privacy dead? 
• Can We Teach Robots Ethics? 
• The future of cars 

3 grunner til å velge Miljøpartiet de Grønne

Økonomi, solidaritet, og naturligvis...

Klima

De Grønne garanterer ikke bare at de aldri vil samarbeid med Frp, men gir også løfte om alltid å sette klima først. Hvorfor er det viktig? Klimakrisen er et faktum allerede. Med dagens utvikling vil våre barn eller barnebarn være vitne til at folk ikke lenger kan bo i Miami og andre lavtliggende områder fordi havet stiger. Folk vil ikke kunne leve i store deler av Midtøsten eller Midtvesten fordi temperaturen blir for høy. Befolkningsveksten øker samtidig som vi ødelegger vårt eget matfat; vi forsøpler havene, reduserer klodens biologiske mangfold og hugger regnskog for kjøttproduksjon som gir ytterligere Co2-utslipp. Men alle som følger med kjenner til dette alvoret. Reaksjonen i møte med trusler har for homo sapiens alltid vært å kjempe eller å flykte. Det er fortsatt mange som flykter. Noen helt inn i benektelse av beviselige fakta. Siste dagers ytringer gir likevel håp om at det er endring på gang. Som når høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen taler H og AP midt imot og maner til grønt opprør, ikke et utvannet "grønt skifte".

Solidaritet

De Grønnes utvidede solidaritetsbegrep er helt nødvendig i vår tid hvor fremvekst av nasjonalisme, tyrannisk politisk ledelse og klimakrise skjer samtidig. Solidaritet og ansvar kan ikke lenger bare gjelde dem som er oss geografisk nær, eller som likner oss selv. Solidaritet må gjelde alle mennesker, også dem som kommer etter oss, det må gjelder dyr og natur. Ansvarlig klima- og miljøpolitikk henger derfor sammen med økt bistand, innsats for sosial rettferdighet, internasjonalt fredsarbeid og nedrustning. Utfordringene er globale og perspektivene for politikken må løftes - slik Dagbladets lederartikkel “Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima” så godt påpekte.

Økonomi
De fleste har hørt historien om Kodak, som had its moment. For Kodaks business forsvant under føttene på bedriften da digitalkameraene utkonkurrerte filmrullen og lederne ikke forstod hvilken endring som var på gang. Slike eksempler er det mange av, og de kommer i økende tempo.

Å holde fast ved petroleumsøkonomien er å klamre seg til utdøende forretning. Det er altfor høy risiko, og dermed uansvarlig, at milliarder av fellesskapets penger skal investeres i en næring som sannsynligvis ikke vil være lønnsom på sikt. De siste årenes nedtur i oljeindustrien viser hvor sårbare norsk økonomi er på grunn av denne overvektige satsingen på olje og gass.

Så vil noen påpeke at ingen næring kan vise til samme inntjening som olje og gass. Og i dag er dette riktig, selv om den statlige sponsingen av letekostnader gjerne utelates fra regnestykket. 90 milliarder har staten bekostet siste 10 år, noe Bellona nå kjører sak på. Men ingen virksomhet som vil fortsette å drive lønnsomt hviler på dagens inntjening. Og det er nå vi har muligheten til en reell omstilling, nå vi har økonomi til å investere i andre næringer og skape nye, grønne arbeidsplasser. Ikke når forretningen vår er død og vi er ute av markedet. Forretningsmodeller og markedstilbud kommer og går. Men en ting består; investorer, partnere og medarbeidere skygger banen i selskap som satser på døende hester.

Det er mange etiske og moralske grunner til å stemme på Miljøpartiet de Grønne.

Og det er økonomisk logikk - fremtidsrettet og fornybar.

Høyere himmel over hovedstaden

Dette er tittelen på Lars West Johnsen meget gode kommentar i Dagsavisen i dag. Han skriver:

"... endelig, tenkte jeg, endelig tar noen grepet om styret, løfter blikket og leder oss inn i en ny tid. Og utfordrer det som altfor lenge har vært tyngdekraftens lover innen samfunnsstyringa. I motsetning til i Newtons regler, står mennesket faktisk over det økonomisk-politiske skaperverket."

Jeg kjenner meg stolt over å ha gitt stemmen min til politikere som våger å drømme. Som er voksne og likevel tror at forandring er mulig. Som ikke har latt seg avspise med "de økonomiske realitetene".

For en stund siden var jeg på konsert med en av vår tids beste låtskrivere. God musiker og vokalist er hun også, Annika Norlin.  Du finner låtene hennes på Spotify som Säkert! eller Hello Saferide. Akkurat i dag - når himmelen føles høyere over Oslo - er det denne teksten jeg vil dele:

RIOT 

När jag ser dig ser jag eld i dig Du som kan förändra allt Du har idéer, planer tror allt går om man vill Samlar, demonstrerar Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm Du som låser upp bojor för hur man borde va Tänker framåt och tittar i jorden, välkomnar alla Står på barrikaden, tvåtusentalssuffragett Rosa Parks sa aldrig att det ska va lätt Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm När du kommer och brinner säger de: "Skriv ett förslag Om två år och några månader kan du få svar" När det är du som borde leda oss Det är ni som borde leda oss Led mig fel om ni vill men under min livstid Kan jag nån gång bli ledd av nån som tror på nånting Aaaaah aaaah Aaaaah aaaah När jag ser dig ser jag hur jag var Innan för många hade förklarat hur det fungerar

Gjør byluft fri? Et historisk riss, noen tanker, to dikt

Byer blir til

Kanskje har byer eksistert i 11.000 år, det er visstnok funnet byliknende boplasser i Jordan og Tyrkia fra tidlig steinalder. Ganske sikkert er det at vi har hatt byer siden Eufrat og Tigris med sin vannings- og transportmulighet ga liv til byer som Bagdad og Uruk. Byene oppstod som følge av at jordbruket ble så effektivt at noen kunne slutte å arbeide med matproduksjon og heller gjøre noe annet. Utvikle skriftspråk for å ha kontroll på kornlagre og handelsregnskap for eksempel. Eller jobbe som skredder, pottemaker eller soldat. Arbeidsdelingen og klassedeling var følger. Det er tett sammenheng mellom by og sivilisasjon. Vi kan gjerne kritisere definisjonen av sivilisasjon for å utelukke samfunn hvor folk lever som jegere og sankere, men selve ordet sivilisasjon kommer fra det latinske civitas, som refererer til nettopp det å være borger i en by.

Nedgang og ny vekst

Kong Alaric hans barbariske Gotere plyndrer Roma

Byene som fenomen var sentrale i Antikken, men ble redusert etter Romerrikets fall omkring 500 e.Kr. Folkeforflytning forårsaket av faktorer som overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd, hungersnød, "barbariske" angrep og oppsmuldring av Romerrikets administrasjon og kontroll påvirket også menneskenes utflytting fra byer. I høymiddelalderen ser vi på ny at byene vokser. Det er fredeligere tider og handelen tar seg opp. I byene var det ingen adelsmann som kontrollerte de som var borgere. Her kunne folk drive yrket de selv ønsket. “Stadtluft macht frei” oppstår, et uttrykk for at i byen fikk folk være selvstendige.

Siden de fleste som bodde i byene hadde egeninteresse av å være fri så var de visstnok solidariske med å ta i mot nye innbyggere. Kom en adelsmann for å hente en bonde som hadde gjort bymann av seg så samlet borgerne seg og jaget ham ut av byen. Sedvanen ble dermed at hvis du kom deg til en by så var du fri, noen steder lovregulert hvis du hadde bodd i byen ett år og en dag. Så til tross for at byene bokstavelig talt var dødsfarlige (folk døde som fluer som konsekvens av sykdom og smitte under tette, uhygieniske boforhold) strømmet folk til byene. For å bli fri.

Kunnskap

Og så er det noe annet fint som skjer; når mennesker samles spres også kunnskap og informasjon raskere, og med økende spesialiseringen og handel ble det økt behov for utdanning av mennesker som kunne føre regne og skrive. Samlingen av folk med felles kompetanse la derfor til rette for opprettelsen av universiteter som ble viktige kulturelle samlingspunkt hvor også litteratur, kunst og

Universitetet i Bologna opprettet 1088

arkitektur fikk utfolde og utvikle seg.

Økt makt

På 1400 tallet øker handelen ytterligere som følge av de oversjøiske ekspansjonene. Med handelen vokser kjøpmennenes økonomisk makt, og kjøpmennene holdt til i byer. Konger og fyrster som tidligere hadde vært svært avhengige av jordrike lensmenn søker nå allianser med pengesterke kjøpmenn, borgerstanden. Maktkonsentrasjonen i byene blir sterkere.

Industrialisering, urbanisering

Hvis vi tar det siste spranget i vår historiske hurtigreise er det den industrielle revolusjon som virkelig gir fart i urbaniseringen. I år 1800 hadde ingen byer i Europa mer enn en million innbyggere, bare 15 byer i Vesten hadde over 100 000 innbyggere. I 1850 hadde antal byer over 100.000 innbyggere steget til 40, og både London og Paris var blitt millionbyer.

Sao Paulo, Brasil har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår egen tid og fremover?

I verdens fem største byer bor det i dag over 120 millioner mennesker. For første gang noensinne bor halvparten av verdens befolkning i byer og nesten all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. Er dette en dårlig utvikling?

Det kan være grunn til å fortvile over at flere av dem som eksempelvis bor på gaten i Sao Paulo kunne hatt det bedre hvis de hadde blitt i landsbyen de flyttet fra. Samtidig er det flere grunner til å være optimist på byenes vegne. Utslipp av klimagasser per innbygger er visstnok mye lavere i byene enn på landsbygda. Dessuten er folk i byer mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem. I byene går flere jenter på skole, byene tilbyr flere og bedre betalte jobber og bedre tilgang til helsetjenester. Byer opptar dessuten bare 3 % av klodens landområder, byer gir rett og slett plass til natur.

Min egen reise - fra by til land og tilbake 

Jeg bodde 5 måneder på landsbygda i fjor. Min personlige erfaring gjør at jeg vil bruke uttrykket fra middelalderen om at byluft gjør fri. For byen har puls. Mulighetsrommet i en by er stort for personlig utvikling, for kulturopplevelser og kontakt. Byen har kollektivtransport og sykkelveier. Byen gir meg alltid valget; jeg kan være i mitt kjente, kjære nabolag eller jeg kan forsvinne i anonymiteten. Men viktigst av alt er mangfoldet. At vi som bor her får leve tett sammen med ulike mennesker. Folk som har valgt seg byen enten de kommer fra bygd eller by, fra Brumunddal og Bagdad.

To dikt om byen

Byenes metafysikk

Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleenes fuktige røtter
og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre.
Gassledningenes hule blodårer.
Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
– de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

Rolf Jacobsen

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen


Kilder:
globalis.no
snl.no

introvertgeek.net 

http://hf.titansable.com/index.php?title=Runde_691
travelmagma.no

Mamma, hvordan tror du naturen er når jeg blir stor?

Vi satt på t-banen da spørsmålet kom. Kanskje hadde hun fått med seg avisoverskrifter om den dårlige lufta. Forurensingen fra bilkjøring i Oslo. Kanskje hun hadde bare en av sine tenkestunder, slike viktige øyeblikk som 10 åringer har. Spørsmålet traff meg sterkt. Det gjør vondt å svare ærlig. Men det finnes ikke noe alternativ:

Det er kanskje ikke snø om vinteren lenger. 
Fugler og dyr vi kjenner i dag er kanskje borte. 
Det kan hende det blåser og regner mye mer.
At det er varmere. 
At du ikke kan bade i sjø og vann slik du gjør i dag. 
At du ikke kan fiske fjellørret i bekken. 

Senere samme uke får jeg mail fra en god venninne. Hun skriver at tiden for kaffeslaberas er over. For nå gjelder det; om 10 måneder er det klimatoppmøte i Paris og det virker som det nå er mange krefter som ønsker at denne gangen skal det bli til noe. Til og med signaler fra toppledere i USA og Kina er positive.

Ja, tiden for kaffeslaberas og passivitet er over. Det er fint med engasjement på nettet, men det koster så lite å være aktiv fra sofaen.

Derfor møter vi opp i dag. 
Også du som tenker at demonstrasjon, nei det er ikke noe for meg. Du møter opp på vårens viktigste klimamarkering for å vise ditt ansikt, din faktiske tilstedeværelse, for å vise at du mener alvor.

Jernbanetoget i Oslo kl 17.

Og så melder du deg inn i en miljøorganisasjon. Minst en. Tiden er inne for å vise at du har dine meningers mot.

Praktisk informasjon om markeringen

Mer informasjon om fossilfrie penger.

Dette skal vi ut av!

Oljesand, vi må stoppe!

Julekalender til barna?

Vi kan gi dem materielle gaver hver eneste dag frem til julekvelden hvor de skal bades i enda flere gaver. Eller vi kan gi barna det mange av dem lengter mest etter; tid og ro sammen med oss voksne.

Bildet viser den viktigste julekalenderen våre barn får. Hver ettermiddag/kveld setter vi oss sammen, leser en julefortelling høyt og bare snakker litt. Spiser en pepperkake. Eller en brødskive.

En historie hver dag i adventstiden

Vi gir dem en annen ting også. De får ikke oppleve foreldre som bruker tid i butikker og stresser med innkjøp av gaver. Skal vi unntaksvis kjøpe ting skjer det via internett. Men i all hovedsak er det opplevelser vi gir til jul. Å fortsette med kjøp av fysiske ting i en verden hvor det materielle forbruket MÅ ned kan vi ikke være med på.

Fremtiden i vår hender får dette så godt frem med sin ironiske kampsak Foreningen Vekst og Velstand

"Jeg alene kan intet gjøre. Det sier hundretusener." 

Rekkehus på Kampen?

30. Juni: Huset er SOLGT. Det gikk fortere enn svint. Ikke rart. Det er jo hjertet av Kampen!

Sånn så "annonsen" i form av blogginnlegg som jeg la ut:
Ønsker dere rekkehus i Oslo? Med helt fantastiske naboer? Kampen er småby i storbyen med økologisk barnebondegård, Kampenmila, stille gater, Kampen skoles musikkorps, Kampen Bistro, deilig park, Kampen barne og ungdomsteater, Kampendagene og gå/sykkelavstand til alt Oslo har å by på - for å nevne noe!

Ta kontakt marian.slettebakken(alfakrøll)gmail.com for privat visning i perioden 21. til 27. juli i Kampen Hageby 54. 

Tall, tale og tallenes tale 1814

Bilde lånt fra Google.no

I natt hadde jeg en merkelig drøm. Jeg drømte at jeg holdt på med et komplisert regnestykke hvor jeg basert på tallet 1814 fant en kombinasjon som løste et komplisert problem. Da jeg våknet og tok frem mobilen fant jeg følgende tekst på oppgavelista mi; "Tall, tale og tallenes tale 1814". Ingenting annet. Så kom jeg på drømmen, og jeg har tydeligvis skrevet dette ned i natt. Hva har jeg egentlig drømt? Og hva tenkte jeg at jeg skulle gjøre der jeg i halvvåken tilstand knatret dette ned på mobilen? Det er en gåte.

Ny helt

At drømmen er påvirket av 200 års jubileet for grunnloven er ganske innlysende. Vi svømmer jo i mer eller mindre fornuftig uttalelser om grunnloven og nasjonalstaten. Jeg har forresten fått meg en ny helt. Hans navn er Christian Magnus Falsen, og beundringen startet i dag da jeg leste en tekst jeg kom over. Nei, teksten er ikke skrevet på konservativ dansk-norsk på gulnet papir. Og nei, det er ikke embetsmannen født i 1792 som var nær alliert med Sverdup og Adler under forhandlingene på Eidsvoll. Teksten er en nyhetssak i Dagsavisen. Min helt lever fortsatt, og i morgen på 17. Mai holder han tale ved sin tippoldefar og navnebrors grav i Gamlebyen i Oslo. Til Dagsavisen uttaler han:

"Jeg har prøvd å forestille meg hva tippoldefaren min ville mene om aktuelle spørsmål i dag. Jeg tror han ville vært enig med meg i at det trengs en mentalitetsendring". Derfor presenterer 81 årige Christian Magnus Falsen i morgen syv forslag til grunnlovsendringer. Den ene er:

"Oljen kan bli værende under havbunnen. I tillegg burde vi gi hele oljefondet til FN. Vi kan jo ikke bruke det likevel. Så mye penger i omløp ville ødelegge hele økonomien ... Det er ikke vår fortjeneste at oljen ligger der, det er naturens."

Jeg anbefaler å lese hele intervjuet med vår tids Christian Magnus Falsen. Og så kan vi jo alle tenke over dette når vi feirer 17. Mai:

Hvem er modige i dag? Hvem tør å utfordre det bestående? Hvem tør tale for andre verdier enn tall og tallenes tale? 

Vi har verdier å verne for oss selv, våre tippoldebarn og kommende slekter. Ytringsfrihet og demokrati, men også ren luft og rent vann. Klimasaken er kanskje den saken som krever mest tro, mot og kamp i 2014.

God 17. mai! 

Kast voksen-angsten ut med badevannet!

Min generasjon av +/- 40 åringer, vi er latterlige. Vi er tusenvis av etablerte middelaldrende mennesker som surrer rundt i livet med angst for å bli, for å være ...voksen. 

Vi er hektisk tilstede i sosiale medier hvor vi gir hverandre voksenpoeng for å gjøre noe eller handle inn ting som minner oss om hva vi så foreldrene våre gjorde, ting og handlinger vi forbinder med tilværelsen som etablert.

Vi farger bort grått hår, fjerner rynker og magefett og scroller oss gjennom skjermer og kanaler og synes ikke vi har tid til noen ting.

Vi lider av "skal få med meg alt, later som alt er som før selv om det absolutt ikke er det-syndromet".

Hvorfor er den så utbredt, denne angsten for å bli voksen? Hvorfor aksepterer vi en kultur som så til de grader ikke anerkjenner voksenlivet og lenger frem - alderdommen?

Det er på tide - ikke å bli - men å være voksen!

Det betyr ikke at ingenting nytt skal skje. Det betyr ikke at endring og utfordring var noe vi opplevde før. Det beste med å bli eldre er jo nettopp at mulighetsrommet utvides! Du er langt klokere nå enn for 10 år siden. Sannsynligvis er du roligere og modigere også. Kanskje er du flinkere til å være tilstede? Kanskje er det nettopp dette småbarnslivet har lært deg, tilstedeværelse og evne til å oppleve lykke i små øyeblikk?

Det er ikke sant at familielivet sliter ut alle. For mange gir det ny energi. Noe fast å holde i i en verden hvor allting snurrer rundt med oss. Kanskje er det nå du opplever at du er blitt kjent med deg selv. At du vet hva du står for. Har dine meningers mot. Kanskje det er nå du er erfaren nok til å ta selvstendig stilling til romaner, politiske pamfletter og tv-dokumentarer? Kanskje er det først nå du slapper av på kafé alene eller jogger fordi det er et mål i seg selv, ikke et middel til en slankere kropp?

Det er godt å bli eldre!

• Det er fint å stoppe etter ingressen i en kronikk, bla videre og tenke at dette trenger du ikke lese ferdig. Det interesserer deg ikke nok. 
• Det er befriende å være hjemme kveld etter kveld uten å føle på at du må ut for å kjenne at du lever. 
• Det er godt å slites med eksistensielle spørsmål om hvilken jobb du egentlig bør ha eller hvor du helst bør bo - for så å erkjenne at dette er dypt menneskelig, og det er tegn på våkenhet å være en som kontinuerlig stiller spørsmål ved egne valg og handlinger. 
• Det er godt å kjenne på at (livs)erfaring gjør deg enda mer attraktiv i arbeidslivet.
• Det er godt å forstå at det viktige er å kunne noe, å gjøre noe - ikke være noe. 
• Det er fantastisk å vite at du betyr noe for andre mennesker. Både de på 1, 1,5 og 2 meter.   
• Og det er fint å få briller så du kan lese enda mer.

Rå eksistensialisme

"It is a terrible thing to take a world this beautiful and for the sake of outsized profit for few people for a little while - lay it to waste." 

Tjæresand. Bilde lånt fra The Guardian. 

Les det om igjen. Og la det synke inn. For dette skjer. Jorda ødelegges. Atmosfæren fylles av CO2. Det biologiske mangfoldet reduseres (og dermed også klodens matfat, dette i tid med enorm befolkningsvekst).

Uten radikal omlegging vil det ikke overraske meg om våre barn ikke vil føre slekten videre.

Flere hevder at det er for sent å stoppe global oppvarming. Nå handler det om å redusere skaden. På de mørke dager spør jeg meg selv hvilken skade? At menneskene ødelegger eget livsgrunnlag? Arter har kommet og gått gjennom jordas historie. Vi har bare vært her i ca 200.000 år. Slik menneskearten ødelegger på rekordtid sørger vi kanskje for vårt eget endelikt. Til jordklodens lettelse.

Forskere har beregnet at karbonlagrene på kloden er 5 ganger større enn den mengden utslipp atmosfæren kan tåle. Rekk opp hånda de som tror olje- og gasselskapene klarer å la ressursene ligge urørt fremfor å hente opp profitten de representerer?!

Det er nedslående å ta inn over seg realitetene. Det er nok derfor mange ikke orker å gjøre det. Derfor man velger kortsiktig behagelige løsninger. Å tenke to generasjoner frem blir uvirkelig. Men vi må gjøre det! Vi må jobbe for endring! Selv trenger jeg å tro på at galskapen kan stoppes, i hvert fall bremses. At vi er i stand til å ta valg styrt av annet enn egoistisk fortjeneste. Dette er den virkelige eksistensialisme.

Ta deg tid til å se på denne filmen hvor det innledende sitatet er hentet fra. Det er stadig flere mennesker der ute som vil gjøre en forskjell. Kanskje er det håp likevel? Hele filmen på 45 minutter finner du på her. Dette er en smakebit:

Og for relevans til norske forhold er denne artikkelen fra Forskningsforum interessant. Om de sterke båndene mellom oljeindustrien og universitetene.

Høyden under meg - dypet inni meg

Jeg har nylig fått oppleve fantastisk fjell og naturmiljø ved Lysefjorden. Det er 600 meter rett ned fra Preikestolen og 1000 meter fra Kjerag.

Jeg hoppet ikke bort på Kjerag-bolten og satt ikke med beina utenfor Preikestolen. For høyt der oppe kjente jeg ikke bare på høydeskrekk, jeg kjente også på noe dypt i meg selv: ankeret til familien, til livet mitt og menneskene jeg elsker. Dypet inni meg holdt meg fast.

Jeg liker å være modig, liker å våge. Men denne gangen føltes det bare godt å være feig.

Tiden og elva

Jeg har nylig kommet tilbake til byen etter kanotur gjennom Mangenvassdraget. Fire dager med aktivitet og aktivhet som Arne Næss brukte som betegnelse på indre engasjement. Jeg har øvd på å padle stille gjennom flatt vann, kraftig ned den brusende elva. Brukt musklene i armene og dvelt ved egne tanker og følelse. 

Tilbake i byen er jeg bestemt på å ta vare på den indre roen en slik naturopplevelse gir. For å klare det må jeg aktivt verne om opplevelsen. Og fortsette refleksjonen. Ikke minst om hva vi mennesker bruker mye av tiden vår på. 

Som en medstudent sa rundt bålet en kveld i skogen: 

"Det er ikke sant at tiden løper. Det er vi som løper. Tiden derimot, den flyter stille og jevnt."

Omtrent som de vakre brede elevene jeg for litt siden har padlet gjennom. Tilstede i både kropp og sjel.

Society

It's a mystery to me
We have a greed
With which we have agreed

You think you have to want
More than you need
Until you have it all you won't be free

Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me

When you want more than you have
You think you need
And when you think more than you want
Your thoughts begin to bleed

I think I need to find a bigger place
'cos when you have more than you think
You need more space

Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me

There's those thinking more or less less is more
But if less is more how you're keeping score?
Means for every point you make
Your level drops
Kinda like its starting from the top
You can't do that...

Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me

Society, have mercy on me
I hope you're not angry if I disagree
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me

(Eddie Vedder)

Hva er ditt forhold til natur?

Mitt forhold til natur handler om hva naturen gjør med meg, hvordan opplevelser i naturen virker i meg. Og mitt forhold til natur handler om hvordan denne effekten påvirker mine valg i livet. Store ord synes du? Ikke i det hele tatt. Ord blir tvert imot fattige i møte med naturopplevelser. 

Forgapt i havgapet.

Jeg anser det å leve, å være et menneske som en kontinuerlig utfordrende bevissthetsprosess og jeg har erfart at nærhet til natur gjør det lettere for meg å tenke tanken ut, å tenke selv. Når jeg går ut i naturen – og går inn i naturen – skjer det noe med min opplevelse av hva som er av betydning i livet. Tilstedeværelse i naturen gir meg ro og gjør at jeg bedre klarer å kjenne etter hva jeg anser som verdifullt og meningsfullt. Naturopplevelse øker min evne til å være det mennesket jeg ønsker å være. Leve det livet jeg ønsker å leve. Være indrestyrt, ikke styrt av verdenen utenfor meg selv. 

Bål er liv og fellesskap.

Nær friheten

Jeg gleder meg over opplevelser i naturen i seg selv; å bare betrakte havet eller morgentåken – uten at det er et middel for å nå noe annet. Det er øyeblikket i seg selv som gir mening. Naturen gjør det enklere for meg å være tilstede og kjenne etter. I naturen kommer jeg bedre i kontakt med egen kropp og eget sinn. Ved å ha færre midler, mindre støy og mer skjønnhet kommer jeg nærmere gleden ved å være et fritt menneske.  

Bevegelse, ro og skjønnhet

Topptur tester evne til våkne veivalg.

Naturopplevelser gir mental ro og naturlig skjønnhet å iaktta. Samtidig representerer naturen et miljø jeg gjerne utfordrer meg selv fysisk i med enklere midler og mer manuelt arbeid. Jeg liker å eksponere meg for naturen fordi den utfordrer meg med sitt vær, sine årstider og sin utforming og får meg til å måtte være aktiv – jeg må bruke hender, hode og hjerte. Naturen utfordrer, gleder og gir mening for hele meg. Min fysiske kropp, mitt intellekt og mine følelser. 

Hva er ditt "true North"?

Våkne veivalg

Naturen utsetter meg hele tiden for valg og utfordrer mine praktiske evner og min klokskap. Slik representerer naturen en læring som bringer meg nærmere hvem jeg er som menneske. Jeg ser det som en livsoppgave å avdekke stadig mer av hvem jeg faktisk er, og naturopplevelser – bevegelse, ro og skjønnhet er avgjørende hjelp på veien mot å leve i tråd med mitt sanne nord, mitt autentiske jeg. Mitt forhold til natur er sterkt knyttet til dette at jeg tar på alvor at jeg er et fritt menneske. At jeg vil ha bevissthet i eget liv. At jeg har ansvar for mine valg. At jeg ikke skal gå på autopilot og reprodusere atferd og holdninger. At min livsvei ikke går langs en merket løype. Jeg må selv ta ut kursen og peile meg frem dit jeg skal.   

Ansvar

Mitt forhold til natur handler også om ansvar. Jeg føler ansvar for at mine barn skal kunne fiske fjellørret i den samme bekken som jeg gjorde. Jeg føler ansvar for at tregrensa ikke skal krype 200 meter oppover og dekke vakre snaufjellsområder. Jeg føler ansvar for jeg lever i en tid hvor ødeleggelse av det biologiske mangfoldet øker i takt med befolkningsveksten. Jeg føler ansvar for å redusere mitt personlige forbruk og ha en generell miljøvennlig atferd. Og jeg er bevisst at det er konkrete valg, faktisk handling som er av betydning. For mitt eget miljøregnskap og som forbilde overfor egne barn og andre mennesker. 

Barn lærer oss å se det store i de små ting.

Barnet vil bevare

Så har jeg stor tro på dette: det vi er glad i vil vi ikke ødelegge. Jeg tror på at barn og unge som får positive førstegangsopplevelser og påfølgende gode erfaringer i naturen vil utvikle ønske om å bevare naturen, verne om mangfold og artsrikdom. Grunnlag for holdninger legges i ung alder. Primærsosialiseringen er avgjørende for folks forhold til natur og friluftsliv i voksen alder. Istedenfor at barnehager og skoler har fokus på voksenbekymringer som kildesortering og giftig avfall mener jeg at barn i størst mulig grad må få oppleve naturen. Ved å være i naturen og erfare den som et fristed med stort mulighetsrom kan barnet finne mening og glede som igjen gjør at naturen er oppleves som verdifullt i seg selv, naturen blir noe barnet vil ta vare på. 

Skogsarbeider og lyriker

God nyhet på morgenkvisten i dag via P2: Hans Børlis liv blir teater. Hva var det som gjorde at skogsarbeideren fra svarte skogen ble en av landets fremste lyrikere? Jeg håper på anledning til å få se stykket. I mellomtiden kan vi bruke dagene til å tenke litt over et av hans mange gode dikt:

HOLD SINNET DITT MJUKT

- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli, bilde lånt fra NRK

Valgkampen og Lofoten

Valgkampen er i gang. Etter min mening er ingen politisk sak viktigere enn klima, derfor har jeg også signert Klimakravet. I globalt perspektiv ødelegger menneskeheten klodens biologiske mangfoldet i stort tempo. Redusert biologisk mangfold medfører at vi ødelegger vårt eget matfat. Når de døde sonene utenfor Nilen, Ganges og Amazonas vokser fordi elevene er fulle av gift og avfall fra blir det mindre fisk, som et eksempel. Parallelt med denne negative utviklingen er befolkningsveksten enorm. Vi styrer altså mot en verden med flere mennesker og dårligere forhold for matproduksjon.

I Norge er eventuell oljeutvinning i nordområdene en vesentlig sak i klimadebatten. Pappa hadde i går et innlegg på trykk i Klassekampen som jeg synes er meget godt:

Valgkampen og Lofoten

I ly av støyen rundt konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja, deler Olje- og energidepartementet i år ut 72 konsesjoner i Barentshavet. Uten demokratiske prosesser. Disse har langt større potensiale enn dem lenger sør, og uhyre konsekvenser om noe går galt. Hvorfor så liten oppmerksomhet rundt disse?

Man kan fristes til å tro at Programkomiteen i AP sitt forslag er en skinnmanøver, veiledet av profesjonelle aktører knytter til olje-lobbyen. Med litt fantasi er strategien som følger: Framover handler det om å skape et bilde av at AP går for utvinning i Lofoten. Det er viktig med mye fokus og mye støy. Rett før valget gir partiet “etter” for press fra miljøorganisasjonene og opinionen. Lofoten er reddet!

Miljøfolket blir fornøyd, meningmann tror at AP tar miljø på alvor, og partiet vinner stemmer. I lykkerusen og jubelen – og særlig hvis media er på lag - glemmes de 72 konsesjonene som samtidig realiseres i Barentshavet. Det pumpes olje som aldri før, men nå så langt nord at få bryr seg. Nordøstpassasjen forblir isfri, og Jens kan styre 4 år til.

Arvid Slettebakken
Kragerø

Økosystemet i Barentshavet (Havforskningsinstituttet)