Lærernes streik og livets lære

Her sitter jeg og forbereder morgendagens undervisning i Entreprenørskap og bedriftsutvikling for noen av de 17 åringene som skal være med å løfte Norge ut av oljealderen. 

Så kommer jeg over et dikt jeg selv vokste opp med. Et dikt som må opp på veggen igjen nå - som en støtte til lærernes streik. 

En ting er at jeg og mange kollegaer forbereder oss mye mer enn en 8-16 arbeidsdag kan gi rom for. Større er det at denne streiken kan være uttrykk for kamp om menneskesyn og hva ledelse er.

Mitt høyeste mål som lærer er å bidra til at elevene mine blir selvstendige. At de kan bestemme seg, ta gode valg og stå stødig i livet. Tørre å rekke opp hånda. For å oppnå dette må de kunne noe, kjenne seg trygge på at de kan noe. De må trene seg gode på å samarbeide med andre. Og de må oppleve å få frihet og ansvar for selv å kunne ta ansvar og utvikle selvstendige - innenfor trygge rammer jeg som leder har ansvar for å skape. 

Jeg har vært 15 år i næringslivet før jeg nå kombinerer lærerjobb med eget firma. Er det ikke ganske likt for voksne på en arbeidsplass? Er det ikke også slike rammebetingelser som lærere med ansvar for neste generasjon bør ha; ansvar, frihet, samarbeid og rom for å utvikle selvstendighet - innenfor gode rammer?  

Vi høster som vi sår. Både voksne i møte med barn, lærere i møte med elever og arbeidsgivere i møte med arbeidstakere. Derfor må dette diktet opp på veggen igjen!

Livets lære

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre.
Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme.
Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk
Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre.
Barn som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit.
Barn som et vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn.
Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre.
Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke.
Barn som er vant til lesning lærer seg å tenke.
Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.
Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet. 

~ Dorothy Law Nolte (Oversatt av Andre Bjerke)

Gjennomtenkt. Om lederjobben som lærer

Ill.foto, lånt fra kildenett.no

I fire uker har jeg vært lærer i en 9. klasse. Det vil si - jeg har vært i praksis som PPU-student, jeg har gått fra å være observatør til å planlegge og gjennomføre undervisning på egenhånd. Min medstudent og jeg var heldige, vi fikk oppleve en skikkelig fin klasse og vi fikk en formidabelt god veileder i læreren vi fulgte. Parallelt med praksis har vi skrevet oppgave om klasseledelse og vi har selvfølgelig reflektert over hva vi har opplevd. Jeg kunne skrevet mye om hvor fort jeg ble glad i elevene og hvor inderlig jeg ønsker dem alt godt videre i livet. Men her er fokus på den læring jeg tar med meg inn i andre klasserom og i møte med mine kunder i næringslivet. 

Når jeg skal oppsummere hva fire uker i klasserommet har lært meg er det enkelt å løfte frem en tittel; GJENNOMTENKT. Jeg har jobbet med kommunikasjonsledelse i næringslivet i 15 år. I løpet av denne tiden har jeg holdt mange kurs, ledet en rekke workshops og bidratt til opplæring. Jeg har rimelig god kompetanse til å sette en klar agenda og skape forutsigbarhet for hva som skal gjennomføres, jeg er tydelig i min kommunikasjon. I alle år har jeg bestrebet god forberedelse og godt håndverk i det arbeidet jeg gjør. 

Alt kan skje alltid

Så møter jeg lærerjobben. Og jeg innser raskt at skal jeg være god i denne lederjobben er kravene meget høye. Oppstart av timen med tydelig presentasjon av mål for arbeidet, hvorfor og hvordan vi skal gjøre det er bare forbokstaven av hva god forberedelse innebærer. For som lærer må jeg ha tenkt gjennom alt. Hva gjør jeg hvis noen har glemt å laste opp dokumentet vi jobber med? Hva med han som kommer inn med neseblod etter slåsskamp? Hva hvis vi ikke rekker gjennom det jeg hadde tenkt? Hva med de to som blir tidlig ferdig og synes pensum er for enkelt? Hvordan får jeg med de som ikke selv rekker opp hånda i den muntlige dialogen? Hva med hun som sovner sittende oppreist og som jeg vet har foreldre i skilsmisse? Hvordan motivere de som ikke har tenkt å studere videre, men lengter ut i jobblivet allerede? Hvordan sikrer jeg at alle forstår de sentrale fagordene i teksten? Og hvordan gjennomfører jeg prinsippet om tilpasset opplæring hvor den enkelte elev, basert på sitt prestasjonsnivå skal utfordres til å utvikle seg videre … når jeg har 45 minutter til rådighet og kompetansemålet er at vi skal lære om årsaker til 1. verdenskrig?  

Hel ved

"Alt kan skje alltid" sa filosofen Arne Næss - og det er et utsagn jeg tar med meg. For når jeg leder en klasse med 27 14 åringer kan det ikke være dødtid i opplegget, jeg må ha tenkt gjennom alt. Hvis ikke jeg har ledelsen sitter det en gjeng på 27 andre som gjerne overtar. Det vil vi jo ikke at skal skje, verken dem eller jeg. Derfor satser jeg på det jeg tror på når det gjelder all ledelse: hjarte på rette staden og vett i panna. Være hel ved. Og gjennomtenkt. Jaggu har jeg respekt for lærerjobbens lederutfordringer. Gjennomtenkt is the new black. 

  

Mål, tall og internkommunikasjon

Med erfaring fra næringslivet kjenner jeg godt til hvordan ledere blir styrt av måltall. Noen smakebiter på hva som måles (til forlystelse for noen av dere, men i fullt alvor for andre) er EBITDA, KTI, CAPEX, ROI, OPEX, TTM, EBT, MTI, ROMI, CPS, CPC, P&L, CPA og… turnover.

Når forretningsbeslutninger skal fattes er det data, i stor grad tall, som blir lagt til grunn. I hvert fall tror mange at det de rasjonelle argumentene (logos) som overbeviser til endelig valg. Ofte er det ikke slik, de fleste menneskelige avgjørelser er sterkest påvirket av emosjoner (pathos), men det får vi ta en annen gang.

Selv med sterk fokus på rapportering av tall, datainnsamling og målstyring glemmer en del at organisasjonens helse også bør være gjenstand for tilsvarende overvåking. Men hvordan rette fokus mot forvaltning av den humane kapitalen – menneskene?

Hva koster en dårlig informert medarbeider?

De fleste virksomheter er bevisst risikoen ved å miste dyktige ansatte. De kjenner til de store kostnadene knyttet til rekrutteringsprosesser. Men hva med tap relatert til manglende engasjement? Hva med lav prestasjon knyttet til manglende forståelse for hvor utviklingen skal gå?

Det er vrient å prestere på jobben hvis vi ikke forstår hvor organisasjonen vi jobber i er på vei. Det er vanskelig å trives og utvikle oss som ansatte hvis vi ikke får positive tilbakemeldinger og blir sett for innsatsen vi gjør. Det er mildt sagt utfordrende å oppnå suksess hvis organisasjonen ikke har fokus på internkommunikasjon.

Ledere nedprioriterer internkommunikasjon

En studie nylig utført av BI og Markedshøyskolen viser at når ledere blir spurt om hvilke kommunikasjonsdisipliner som er viktigst for virksomheten, da havner internkommunikasjon på bunnen. Av en maksimal verdi på 7 får internkommunikasjon 2,8. Kun 12 prosent av lederne i undersøkelsen mener internkommunikasjon er veldig viktig for organisasjonen.

Medarbeidertilfredshetsundersøkelser gir måltall som mange ledere blir målt på. Kanskje bør undersøkelser som dette i større grad fange hvordan det står til med internkommunikasjonen. For det som blir målt blir også satt høyere på agendaen.

Mister folk - dårligere omdømme

I et hett arbeidsmarked som mange bransjer i Norge er preget av vil det være alt annet enn lønnsomt å nedprioritere internkommunikasjon. Ikke bare vil misfornøyde, dårlig informerte ansatte finne seg nye jobber. Muligheten for verdifull omdømmebygging som atferden til tilfredse medarbeidere representeres går også tapt.

Verdi Kommunikasjon

I dag takker jeg for meg som konserndirektør for Group Communications i Skandinavias ledende lønns- og HR-selskap.

I morgen er min første dag som selvstendig næringsdrivende.

Selskapet Verdi Kommunikasjon er etablert.

Rådgiving og tjenester innen kommunikasjon står på menyen. Presist hvilke retter som blir tilbudt vil utformes i samarbeid med mine kunder.

Website og mer info følger. Så heng med!