Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

17. januar 2012

Da krisen fikk et ansikt

Jeg har lest en del og til tider blogget om finanskrise siden 2008. På NHOs årskonferanse sa Kristin Skogen Lund at vi har gått fra finanskrise til statsgjeldskrise. Land har levd over evne. Lavere vekst kommer.

Statsminister Stoltenberg fulgte opp med at vi får et økonomisk tilbakeslag i 2012. Den gamle krisen har endret karakter. Før var det banker. Nå er det land. Europa har på ny fått arbeidsledighetskrise. Men også en politisk krise trer frem når regjeringer viser manglende evne til å ta beslutninger.

Teoretisk og rasjonelt er jeg helt med på dette. Jeg har kanskje forstått alvoret en stund allerede også.

Men det var først i dag at erkjennelsen traff meg i magen. Krisen fikk et ansikt i form av et menneske jeg holder av og respekterer. Et menneske med solid utdannelse, samfunnsengasjement, sterke sosiale egenskaper, lang arbeidserfaring, ikke minst som selvstendig næringsdrivende med god inntekt. Hun har sendt meg en epost. Og jeg kan gråte av det hun skriver.

Det er ingen jobb å oppdrive i landet hun bor. Hun har ikke håp for at det vil bli bedre. Nå vurderer hun å reise til et annet land hvor det er arbeid. Hun vil gjerne bruke sin utdanning som psykolog og erfaring fra farmasia og ledelse. Men hun gir inntrykk av å være åpen for det meste. Hun må ha jobb. Er det muligheter i Norge spør hun så ydmykt.

Hva skal jeg svare henne?

Hva skal vi svare de 20 millioner arbeidsløse i eurolandene?

Hva skal vi si? 

3 kommentarer:

Maria Heimisdottir Brennodden sa...

Jeg følger deg så utrolig i det du skriver. Det er en enorm forskjell på å forstå at det er en krise, sånn helt rasjonelt, og det å føle at det er krise. Vi i Norge er så heldige at vi slipper å føle det på kroppen, men det betyr ikke at vi skal glemme å ha medfølelse med våre naboer i sør.

PS. Jeg aner ikke hva vi skal si

Ann Elin Schüssel sa...

Jeg er også påvirket av det du skriver. Når noe blir oss nært nok reagerer vi mer. Og jeg blir også nysgjerrig på hvilken dominerende holdning denne kvinnen har i dag. Ikke for å balgatelisere, men fordi jeg har som holdning AT det ALLTID må finnes noe relevant å gjøre som gir grei inntekt for et slikt oppgående menneske? I Finanskrisen 2009 bestemte jeg meg for ikke å være en del av finanskrisen. Det førte bla. til at jeg åpnet meg for å tilbringe tid med nye mennesker, og med andre verdier er de jeg typisk velger. Det åpnet opp nye dører, slik at inntekten ble høyere i 2009enn i 2008. Jeg deler gjerne mer av min læring med denne kvinnen; som er vi mye sterkere og dører kan åpnes!

Marian Rui Slettebakken sa...

Takk for gode kommentarer! Og til deg Ann Elin - takk for at du tilbyr din verdifulle erfaring. Jeg vil møte min venn og snakke med henne og slik får vite mer om hvordan hun tenker og hvilke muligheter hun ser.