Oljeleting - faks, ikke ny gullfaks

Du trodde kanskje ikke at et av de viktigste spørsmålene i valget - og for politikken som kommer etterpå - ville være om Norge skal lete etter mer olje og gass. Men sånn er det.

Og nei, du hørte ikke stenge igjen oljekrana.
Du hørte ikke kutte all oljeproduksjon.

Det partiet som er mest radikale, vil bruke 14 år på å avslutte Norges oljeproduksjon. Over 5000 dager.

Husker du 14 år tilbake? Har det skjedd endringer i samfunnet siden 2007? Eh, ja.

Tror du det vil skje forandringer frem mot 2035? Tror du for eksempel at prisen på fornybar energi vil være mye lavere? 

Problemet med fornybar er at vi har for lite av den i dag. Men sånn blir det ikke i 2035, eller 2045.

Da blir olja han fyren som prøver å selge faks og fasttelefon.
Lyst på jobb hos ham? Virker som en trygg arbeidsplass?
Neppe.

Men det der med hvor det blir trygt for deg å jobbe. Det ligger noen år fram. Så hvorfor skal du bry deg om olja i dag, ved dette valget?

Selv om du gir f i klima og ikke bryr deg om andre mennesker (andre steder, til andre tider), så er nei til ny oljeleting en no brainer.

Forklaringen er tid. Og penger.

I dag tjener Norge fett på olje og gass. Men hvis vi leter og finner mer nå, når tror du vi vil være klare for å pumpe opp?

Om sånn omtrent 16 år.

For 16 år er den gjennomsnittlige tiden det tar fra et funn gjøres til produksjon starter på norsk sokkel.

Hva tror du, hvor kult blir det å feire åpning av en ny oljeplattform i 2037?

Hei verden, kom og kjøp fra vår nye storsatsingen; butikken AS Faks og fasttelefon!

Du skjønner tegninga.
Det er klart vi ikke skal lete etter mer klimagassutslipp når det er kode rød for planeten. 

Og oljekrana. Den skal vi bruke tid på å skru igjen. Tid nok til at folk i oljebransjen får ny jobb. Jobb i en annen bransje enn AS Faks og fasttelefon. Trygge, grønne jobber.

Godt valg!

Utenrikspolitikk for en varmere verden

Nei, tittelen henspeiler dessverre ikke til varmere i betydning av en mer inkluderende og human verden. Tvert imot medfører klimaendringene betydelig økt risiko for voldelige konflikter. 

Uten nødvendig omstilling kan konsekvensene av klimaendringer sammenliknes med effekten av krig. 

Jeg har over tid fulgt Norsk Utenrikspolitisk Institutt fra sidelinjen via podcast, artikler og et og annet foredrag. Endelig kommer klimasaken tydelig på agenda! Det blir spennende å se hvordan regjeringen med utenriksministeren vil respondere. 

I en artikkel i tidsskriftet Internasjonal politikk presenterer forfatterne Thomas Boe Hornburg (gjesteforsker NUPI) og Ole Jacob Sending (Forskningssjef NUPI) tre mulige fremtidsbilder som viser hva som står på spill for Norge:

1. Rask omstilling: Vi oppfyller Parisavtalens mål om maks 1,5 grader temperaturøkning.
2. Sen omstilling: Vi opplever en temperaturøkning på 2 grader.
3. Ingen omstilling: Temperaturen øker på sikt med mer enn 3–4 grader

Fremtidsbildene er i tråd med NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi 

Kilde: NUPI

"Sannsynligheten synes langt større enn andre «worst-case» scenarier for Norge, som en militær konflikt med Russland. Basert på IPPCs kalkyler estimeres sjansene for en oppvarming på over seks grader i en ny studie til ca. 10 prosent (Wagner & Weitzman, 2015, s. 54). Klimarisikoutvalget konkluderer med at «katastrofale klimaendringer kan ikke utelukkes» (NOU 2018:17, s. 53). I et slikt fremtidsbilde er store deler av jorden ubeboelig. Mange av verdens største byer ligger under vann, hele land gjør det samme og omfanget av naturkatastrofer sender hundrevis av millioner av mennesker på flukt hvert år. Konsekvensene av slike katastrofale klimaendringer kan sammenliknes med effektene av krig. I et slikt perspektiv fremstår trusselen som drastisk undervurdert i sikkerhets- og utenrikspolitikken." (min utheving).

Utgangspunktet i Boe Horburg og Sendings artikkel er realpolitisk, ikke moralsk. De spør: 

• Hvordan påvirkes norske interesser av klimapolitikk og klimaendringer? 
• Hvordan fremmer vi norske interesser best i en verden hvor klimakrisen får stadig større konsekvenser for andre lands utenrikspolitikk? 

I en forkortet utgave av artikkelen på NUPI.no skriver forfatterne at norske interesser påvirkes av alle tre fremtidsbildene, at Norges handlingsrom uansett blir mindre. 

"Det er vanskelig å si akkurat hvordan klima skal påvirke utenrikspolitiske veivalg. Skal Norge samarbeide tettere med Kina, som har sterkere egeninteresser av å fase ut fossilt brensel, enn eksportlandet USA? Bør utviklingspolitikken legges om til å handle om klimavennlig vekst, snarere enn fattigdomsreduksjon og helse? Og ikke minst: Salg av gass til Europa vil forbli svært viktig for Norge. Samtidig er det ikke i Norges langsiktige interesse å bli en «klimasinke». Det vil bidra til klimaendringer som truer norske interesser, skader vårt omdømme og gjøre at vi går glipp av nye muligheter innen f.eks. vannkraft og flytende vindmøller på havet."

Artikkelen anbefales!  

I år er det enkelt å stemme

Gul for energi! Grønn for framtida! I år er det enkelt å velge stemmeseddel. Som Tore Sagen sa om hvorfor han stemmer MDG: "Det er uforsvarlig å stemme på noe annet".

Jeg stemmer for byer som prioriterer mennesker foran bilen - for sykkelveier, lekeplasser, grønne lunger og god kollektivtransport .

Jeg stemmer for en skole med mer lek for de minste, mindre fokus på testing og verdsettelse også av praktiske ferdigheter.

Jeg stemmer for redusert ulikhet og fattigdomsbekjempelse, for borgerlønn og karbonavgift til fordeling.

Jeg stemmer for flere biblioteker og et mangfoldig kulturliv.

Jeg stemmer for gradvis og planmessig utfasing av norsk oljevirksomhet og gode skattevilkår til grønne næringer.

Jeg stemmer for retten til selvbestemt abort og forbud mot retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer.

Jeg stemmer Miljøpartiet de Grønne fordi vi er vitne til en natur- og klimakrise som krever radikal endring av vårt forbruk og våre reisevaner.

Og aller mest stemmer jeg for anerkjennelsen av at hver enkelt av oss har ansvar for andre liv enn vårt eget 🌍

Som Penelope Lea sa på Klimabrølet:

Vi har alle ansvar, og det er noe av det fineste vi kan ha.

Godt valg!

Skolestreik for klima - gi 16 åringer stemmerett!

Hvordan vi lever våre liv har betydning for klimaet. Og hvilken stemmeseddel vi velger. Det er på tide å gi 16 åringer stemmerett. 

Forrige fredag marsjerte 1,5 millioner unge mennesker verden over ut av sin klasserom for å streike for klimaet. Hvem ville for få uker siden trodd at det var slik verdens største globale mobilisering for klimaet ville starte?

At det er kraft i sosiale bevegelser, kraft i mennesker som handler sammen har historien vist oss gjentatte ganger. Samfunn endres ikke radikalt fra toppen, ikke på en human og demokratisk måte.

Det som skjer nå kan være begynnelsen på en omveltning. Og det er fantastisk at en ny generasjon leder modig an.

Når klimavitenskapen blir stadig mer presserende og apokalyptisk trenger vi de unges mot, inspirasjon og gnist mer enn noensinne.

Greta Thunbergs tale for i EU 21. februar 2019 bør lese i sin helhet. Hun sa blant annet:

“Mange forsøker å gjøre skolestreiken til et spørsmål om hvorvidt vi går inn for skulking, eller om vi burde gå tilbake til undervisningen eller ikke.
De finner på alle mulige slags konspirasjoner og kaller oss marionetter som ikke kan tenke på egenhånd.
De forsøker desperat å flytte fokus bort fra klimakrisen og endre samtaleemnet.
De vil ikke snakke om det, for de vet at de ikke kan vinne denne kampen. For de vet at de ikke har gjort hjemmeleksene sine, men det har vi.
Når man gjør hjemmeleksene sine, innser man vi trenger en ny politikk, vi trenger en ny økonomi hvor alt er basert på et raskt minkende og ekstremt stramt CO2-budsjett.”

Tidsvinduet for å løse klimakrisen er i ferd med å lukkes.

I morgen går tusenvis av unge ut av klasserommet og streiker for kllimaet. Jeg støtter dem helhjertet, "streiker" fra min jobb og deltar for å vise nettopp det:

https://twitter.com/i/status/1108808516662382592

Synes du dette blir luftig prat og trenger å vite de økonomiske konsekvenser av klimakrisen for å forstå alvoret? Les NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi

Høyere himmel over hovedstaden

Dette er tittelen på Lars West Johnsen meget gode kommentar i Dagsavisen i dag. Han skriver:

"... endelig, tenkte jeg, endelig tar noen grepet om styret, løfter blikket og leder oss inn i en ny tid. Og utfordrer det som altfor lenge har vært tyngdekraftens lover innen samfunnsstyringa. I motsetning til i Newtons regler, står mennesket faktisk over det økonomisk-politiske skaperverket."

Jeg kjenner meg stolt over å ha gitt stemmen min til politikere som våger å drømme. Som er voksne og likevel tror at forandring er mulig. Som ikke har latt seg avspise med "de økonomiske realitetene".

For en stund siden var jeg på konsert med en av vår tids beste låtskrivere. God musiker og vokalist er hun også, Annika Norlin.  Du finner låtene hennes på Spotify som Säkert! eller Hello Saferide. Akkurat i dag - når himmelen føles høyere over Oslo - er det denne teksten jeg vil dele:

RIOT 

När jag ser dig ser jag eld i dig Du som kan förändra allt Du har idéer, planer tror allt går om man vill Samlar, demonstrerar Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm Du som låser upp bojor för hur man borde va Tänker framåt och tittar i jorden, välkomnar alla Står på barrikaden, tvåtusentalssuffragett Rosa Parks sa aldrig att det ska va lätt Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm När du kommer och brinner säger de: "Skriv ett förslag Om två år och några månader kan du få svar" När det är du som borde leda oss Det är ni som borde leda oss Led mig fel om ni vill men under min livstid Kan jag nån gång bli ledd av nån som tror på nånting Aaaaah aaaah Aaaaah aaaah När jag ser dig ser jag hur jag var Innan för många hade förklarat hur det fungerar

Gjør byluft fri? Et historisk riss, noen tanker, to dikt

Byer blir til

Kanskje har byer eksistert i 11.000 år, det er visstnok funnet byliknende boplasser i Jordan og Tyrkia fra tidlig steinalder. Ganske sikkert er det at vi har hatt byer siden Eufrat og Tigris med sin vannings- og transportmulighet ga liv til byer som Bagdad og Uruk. Byene oppstod som følge av at jordbruket ble så effektivt at noen kunne slutte å arbeide med matproduksjon og heller gjøre noe annet. Utvikle skriftspråk for å ha kontroll på kornlagre og handelsregnskap for eksempel. Eller jobbe som skredder, pottemaker eller soldat. Arbeidsdelingen og klassedeling var følger. Det er tett sammenheng mellom by og sivilisasjon. Vi kan gjerne kritisere definisjonen av sivilisasjon for å utelukke samfunn hvor folk lever som jegere og sankere, men selve ordet sivilisasjon kommer fra det latinske civitas, som refererer til nettopp det å være borger i en by.

Nedgang og ny vekst

Kong Alaric hans barbariske Gotere plyndrer Roma

Byene som fenomen var sentrale i Antikken, men ble redusert etter Romerrikets fall omkring 500 e.Kr. Folkeforflytning forårsaket av faktorer som overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd, hungersnød, "barbariske" angrep og oppsmuldring av Romerrikets administrasjon og kontroll påvirket også menneskenes utflytting fra byer. I høymiddelalderen ser vi på ny at byene vokser. Det er fredeligere tider og handelen tar seg opp. I byene var det ingen adelsmann som kontrollerte de som var borgere. Her kunne folk drive yrket de selv ønsket. “Stadtluft macht frei” oppstår, et uttrykk for at i byen fikk folk være selvstendige.

Siden de fleste som bodde i byene hadde egeninteresse av å være fri så var de visstnok solidariske med å ta i mot nye innbyggere. Kom en adelsmann for å hente en bonde som hadde gjort bymann av seg så samlet borgerne seg og jaget ham ut av byen. Sedvanen ble dermed at hvis du kom deg til en by så var du fri, noen steder lovregulert hvis du hadde bodd i byen ett år og en dag. Så til tross for at byene bokstavelig talt var dødsfarlige (folk døde som fluer som konsekvens av sykdom og smitte under tette, uhygieniske boforhold) strømmet folk til byene. For å bli fri.

Kunnskap

Og så er det noe annet fint som skjer; når mennesker samles spres også kunnskap og informasjon raskere, og med økende spesialiseringen og handel ble det økt behov for utdanning av mennesker som kunne føre regne og skrive. Samlingen av folk med felles kompetanse la derfor til rette for opprettelsen av universiteter som ble viktige kulturelle samlingspunkt hvor også litteratur, kunst og

Universitetet i Bologna opprettet 1088

arkitektur fikk utfolde og utvikle seg.

Økt makt

På 1400 tallet øker handelen ytterligere som følge av de oversjøiske ekspansjonene. Med handelen vokser kjøpmennenes økonomisk makt, og kjøpmennene holdt til i byer. Konger og fyrster som tidligere hadde vært svært avhengige av jordrike lensmenn søker nå allianser med pengesterke kjøpmenn, borgerstanden. Maktkonsentrasjonen i byene blir sterkere.

Industrialisering, urbanisering

Hvis vi tar det siste spranget i vår historiske hurtigreise er det den industrielle revolusjon som virkelig gir fart i urbaniseringen. I år 1800 hadde ingen byer i Europa mer enn en million innbyggere, bare 15 byer i Vesten hadde over 100 000 innbyggere. I 1850 hadde antal byer over 100.000 innbyggere steget til 40, og både London og Paris var blitt millionbyer.

Sao Paulo, Brasil har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår egen tid og fremover?

I verdens fem største byer bor det i dag over 120 millioner mennesker. For første gang noensinne bor halvparten av verdens befolkning i byer og nesten all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. Er dette en dårlig utvikling?

Det kan være grunn til å fortvile over at flere av dem som eksempelvis bor på gaten i Sao Paulo kunne hatt det bedre hvis de hadde blitt i landsbyen de flyttet fra. Samtidig er det flere grunner til å være optimist på byenes vegne. Utslipp av klimagasser per innbygger er visstnok mye lavere i byene enn på landsbygda. Dessuten er folk i byer mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem. I byene går flere jenter på skole, byene tilbyr flere og bedre betalte jobber og bedre tilgang til helsetjenester. Byer opptar dessuten bare 3 % av klodens landområder, byer gir rett og slett plass til natur.

Min egen reise - fra by til land og tilbake 

Jeg bodde 5 måneder på landsbygda i fjor. Min personlige erfaring gjør at jeg vil bruke uttrykket fra middelalderen om at byluft gjør fri. For byen har puls. Mulighetsrommet i en by er stort for personlig utvikling, for kulturopplevelser og kontakt. Byen har kollektivtransport og sykkelveier. Byen gir meg alltid valget; jeg kan være i mitt kjente, kjære nabolag eller jeg kan forsvinne i anonymiteten. Men viktigst av alt er mangfoldet. At vi som bor her får leve tett sammen med ulike mennesker. Folk som har valgt seg byen enten de kommer fra bygd eller by, fra Brumunddal og Bagdad.

To dikt om byen

Byenes metafysikk

Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleenes fuktige røtter
og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre.
Gassledningenes hule blodårer.
Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
– de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

Rolf Jacobsen

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen


Kilder:
globalis.no
snl.no

introvertgeek.net 

http://hf.titansable.com/index.php?title=Runde_691
travelmagma.no

Mamma, hvordan tror du naturen er når jeg blir stor?

Vi satt på t-banen da spørsmålet kom. Kanskje hadde hun fått med seg avisoverskrifter om den dårlige lufta. Forurensingen fra bilkjøring i Oslo. Kanskje hun hadde bare en av sine tenkestunder, slike viktige øyeblikk som 10 åringer har. Spørsmålet traff meg sterkt. Det gjør vondt å svare ærlig. Men det finnes ikke noe alternativ:

Det er kanskje ikke snø om vinteren lenger. 
Fugler og dyr vi kjenner i dag er kanskje borte. 
Det kan hende det blåser og regner mye mer.
At det er varmere. 
At du ikke kan bade i sjø og vann slik du gjør i dag. 
At du ikke kan fiske fjellørret i bekken. 

Senere samme uke får jeg mail fra en god venninne. Hun skriver at tiden for kaffeslaberas er over. For nå gjelder det; om 10 måneder er det klimatoppmøte i Paris og det virker som det nå er mange krefter som ønsker at denne gangen skal det bli til noe. Til og med signaler fra toppledere i USA og Kina er positive.

Ja, tiden for kaffeslaberas og passivitet er over. Det er fint med engasjement på nettet, men det koster så lite å være aktiv fra sofaen.

Derfor møter vi opp i dag. 
Også du som tenker at demonstrasjon, nei det er ikke noe for meg. Du møter opp på vårens viktigste klimamarkering for å vise ditt ansikt, din faktiske tilstedeværelse, for å vise at du mener alvor.

Jernbanetoget i Oslo kl 17.

Og så melder du deg inn i en miljøorganisasjon. Minst en. Tiden er inne for å vise at du har dine meningers mot.

Praktisk informasjon om markeringen

Mer informasjon om fossilfrie penger.

Dette skal vi ut av!

Oljesand, vi må stoppe!

Julekalender til barna?

Vi kan gi dem materielle gaver hver eneste dag frem til julekvelden hvor de skal bades i enda flere gaver. Eller vi kan gi barna det mange av dem lengter mest etter; tid og ro sammen med oss voksne.

Bildet viser den viktigste julekalenderen våre barn får. Hver ettermiddag/kveld setter vi oss sammen, leser en julefortelling høyt og bare snakker litt. Spiser en pepperkake. Eller en brødskive.

En historie hver dag i adventstiden

Vi gir dem en annen ting også. De får ikke oppleve foreldre som bruker tid i butikker og stresser med innkjøp av gaver. Skal vi unntaksvis kjøpe ting skjer det via internett. Men i all hovedsak er det opplevelser vi gir til jul. Å fortsette med kjøp av fysiske ting i en verden hvor det materielle forbruket MÅ ned kan vi ikke være med på.

Fremtiden i vår hender får dette så godt frem med sin ironiske kampsak Foreningen Vekst og Velstand

"Jeg alene kan intet gjøre. Det sier hundretusener." 

Tall, tale og tallenes tale 1814

Bilde lånt fra Google.no

I natt hadde jeg en merkelig drøm. Jeg drømte at jeg holdt på med et komplisert regnestykke hvor jeg basert på tallet 1814 fant en kombinasjon som løste et komplisert problem. Da jeg våknet og tok frem mobilen fant jeg følgende tekst på oppgavelista mi; "Tall, tale og tallenes tale 1814". Ingenting annet. Så kom jeg på drømmen, og jeg har tydeligvis skrevet dette ned i natt. Hva har jeg egentlig drømt? Og hva tenkte jeg at jeg skulle gjøre der jeg i halvvåken tilstand knatret dette ned på mobilen? Det er en gåte.

Ny helt

At drømmen er påvirket av 200 års jubileet for grunnloven er ganske innlysende. Vi svømmer jo i mer eller mindre fornuftig uttalelser om grunnloven og nasjonalstaten. Jeg har forresten fått meg en ny helt. Hans navn er Christian Magnus Falsen, og beundringen startet i dag da jeg leste en tekst jeg kom over. Nei, teksten er ikke skrevet på konservativ dansk-norsk på gulnet papir. Og nei, det er ikke embetsmannen født i 1792 som var nær alliert med Sverdup og Adler under forhandlingene på Eidsvoll. Teksten er en nyhetssak i Dagsavisen. Min helt lever fortsatt, og i morgen på 17. Mai holder han tale ved sin tippoldefar og navnebrors grav i Gamlebyen i Oslo. Til Dagsavisen uttaler han:

"Jeg har prøvd å forestille meg hva tippoldefaren min ville mene om aktuelle spørsmål i dag. Jeg tror han ville vært enig med meg i at det trengs en mentalitetsendring". Derfor presenterer 81 årige Christian Magnus Falsen i morgen syv forslag til grunnlovsendringer. Den ene er:

"Oljen kan bli værende under havbunnen. I tillegg burde vi gi hele oljefondet til FN. Vi kan jo ikke bruke det likevel. Så mye penger i omløp ville ødelegge hele økonomien ... Det er ikke vår fortjeneste at oljen ligger der, det er naturens."

Jeg anbefaler å lese hele intervjuet med vår tids Christian Magnus Falsen. Og så kan vi jo alle tenke over dette når vi feirer 17. Mai:

Hvem er modige i dag? Hvem tør å utfordre det bestående? Hvem tør tale for andre verdier enn tall og tallenes tale? 

Vi har verdier å verne for oss selv, våre tippoldebarn og kommende slekter. Ytringsfrihet og demokrati, men også ren luft og rent vann. Klimasaken er kanskje den saken som krever mest tro, mot og kamp i 2014.

God 17. mai! 

Rå eksistensialisme

"It is a terrible thing to take a world this beautiful and for the sake of outsized profit for few people for a little while - lay it to waste." 

Tjæresand. Bilde lånt fra The Guardian. 

Les det om igjen. Og la det synke inn. For dette skjer. Jorda ødelegges. Atmosfæren fylles av CO2. Det biologiske mangfoldet reduseres (og dermed også klodens matfat, dette i tid med enorm befolkningsvekst).

Uten radikal omlegging vil det ikke overraske meg om våre barn ikke vil føre slekten videre.

Flere hevder at det er for sent å stoppe global oppvarming. Nå handler det om å redusere skaden. På de mørke dager spør jeg meg selv hvilken skade? At menneskene ødelegger eget livsgrunnlag? Arter har kommet og gått gjennom jordas historie. Vi har bare vært her i ca 200.000 år. Slik menneskearten ødelegger på rekordtid sørger vi kanskje for vårt eget endelikt. Til jordklodens lettelse.

Forskere har beregnet at karbonlagrene på kloden er 5 ganger større enn den mengden utslipp atmosfæren kan tåle. Rekk opp hånda de som tror olje- og gasselskapene klarer å la ressursene ligge urørt fremfor å hente opp profitten de representerer?!

Det er nedslående å ta inn over seg realitetene. Det er nok derfor mange ikke orker å gjøre det. Derfor man velger kortsiktig behagelige løsninger. Å tenke to generasjoner frem blir uvirkelig. Men vi må gjøre det! Vi må jobbe for endring! Selv trenger jeg å tro på at galskapen kan stoppes, i hvert fall bremses. At vi er i stand til å ta valg styrt av annet enn egoistisk fortjeneste. Dette er den virkelige eksistensialisme.

Ta deg tid til å se på denne filmen hvor det innledende sitatet er hentet fra. Det er stadig flere mennesker der ute som vil gjøre en forskjell. Kanskje er det håp likevel? Hele filmen på 45 minutter finner du på her. Dette er en smakebit:

Og for relevans til norske forhold er denne artikkelen fra Forskningsforum interessant. Om de sterke båndene mellom oljeindustrien og universitetene.

Tvilen kommer Miljøpartiet de grønne til gode

Reine, Lofoten

For litt siden var jeg i Lofoten. Det er trolig den vakreste ferien jeg har hatt. Hele meg var med. Hode, kropp og sjel! Tilstedeværelse på tinder, sykkelsete og i kajakk. Uforglemmelige dager med min kjæreste. Når mennesker kan leve i et godt klima kan vi utfolde oss på fantastiske og mangfoldige måter. Men uten ren luft, ren jord og rent vann er det lite annet som får betydning. Klimaet er betingelse nr 1 for våre liv. Derfor er ingen annen sak viktigere enn klima - også i den norske valgkampen.

For meg står valget mellom Venstre og De grønne. Jeg har grublet og tenkt. Lyttet, lest og snakket. Og det jeg har kommet frem til at valgets kval er dette: 

På den ene siden å stemme Venstre fordi partiet kan få reell innflytelse. Venstre kan få plass ved forhandlingsbordet, få mulighet til å gjøre miljøpolitikk til maktpolitikk. Venstre kan komme i en positiv posisjon som sikrer at den nye regjeringen blir blågrønn istedenfor mørkeblå. Så må jeg tillegge at Venstre har en skolepolitikk etter mitt hjerte. Det taler sterkt for Venstre at partiet er så gode både på klima og skole.  

På den andre siden å stemme Miljøpartiet de grønne fordi Norge trenger et fornyet ordskifte, en ny politisk bevissthet. Vi trenger talspersoner med tydelig verdisyn, politikere som ikke bare hensyntar sine norske velgere, men er engasjert på vegne av naturen, fremtidige generasjoner og folk helt andre steder på kloden som faktisk rammes av klimakatastrofer allerede. De grønne vil sannsynligvis ikke få innflytelse slik Venstre kan få, men De grønnes blokkuavhengighet, langsiktige perspektiv og globale orientering behøves i norsk politikk. 

Et valg er å velge. Og jeg har bestemt meg. Min stemme går til Miljøpartiet de grønne. 

Det gjør den fordi:

• Vi trenger et parti som på Stortingets talerstol og i pressen taler for alternativ til økonomisk vekst og et bærekraftig syn på livskvalitet. 
• Vi må bort fra det navlebeskuende, bort fra korttidsperspektivet. 
• Vi lever i en global verden med globalt ansvar, tette bånd med miljøpartier i andre land er en stor fordel med De grønne. 
• Vi trenger et parti som tør å snakke om det de vanskelige tiltakene, ubehaget i politikken som andre partier unngår (spesielt i en valgkamp). Det må koste å forurense. Vi kan ikke fortsette forbruket som før. Vi kan ikke fortsette å fly på weekendtur hver måned fordi vi er glad i å reise. Vi kan ikke spise rødt kjøtt annenhver dag. De grønne tør snakke om dette. Det er modig. Og helt nødvendig. 
• Vi kan ikke tro at teknologien er svaret på alt. Den er viktig og betyr mye, men per i dag går utviklingen for sakte til å holde tritt med klimaødeleggelsene som er i gang og vil tilta i styrke.    
• Jeg vil at Norge skal trappe ned petroleumsvirksomheten og at Olje- og energidepartementet skal bli Klima og energidepartementet med vektlegging av fornybar energiproduksjon. 
• Jeg vil at Finansdepartementet skal bli Bærekraftsdepartementet som ser all økonomisk politikk i sammenheng med virkning på klima og miljø. 

Naivt. Utopisk. Ødelegger for de andre miljøpartiene. 

Valgforskere, politikere og andre er ikke snaue i sine karakteristikker av De grønne. Felles for dem alle synes jeg det er at de godtar den tradisjonelle blokkpolitikken, de baserer seg på det bestående. Jeg er stor fan av Trine Skei Grande, men synes hun er uventet konservativ når hun uttaler til Vårt land:  – Er du sosialist bør du stemme SV. Men er du liberal og opptatt av miljø bør du stemme Venstre. Da får man uttelling for stemmen. 

Jeg forstår hennes holdning til det taktiske i stemmeavgivningen. Men jeg undres: er ideologiene som tok form under industrisamfunnet relevante og fullgode for vår tid? Må jeg først finne ut om jeg er sosialist eller liberal før jeg stemmer? 

Alt vi kjenner i dag er fundert på premisset om økonomisk vekst. Økonomisk vekst er vesentlig i ideologiene som de dominerende partiene har sitt utspring i. Når hele etablissementet advarer mot De grønne - hvorfor gjør de egentlig det? 

Opprop for De grønne

GODT VALG! 

Hva skal jeg stemme? Intervju med en tviler.

Hvem er du?

- Kvinne 38 år, selvstendig næringsdrivende, godt gift, 3 barn, bor på Kampen i Oslo. 

Skal du stemme ved valget 9. september?

- Selvfølgelig. Jeg har hjerne. Folkestyre er det beste alternativet. Når det er sagt skal jeg innrømme at jeg på mørke dager, dager jeg tar innover meg all dumskapen som rår kan tenke at opplyst enevelde kunne vært best...

Har du noe forhold til ideene bak partiene, til ideologi?

- Ja, jeg anser meg som sosial liberaler. 

Hva betyr egentlig det? 

- Jeg er opptatt av frihet for og tillit til enkeltmennesket. Samtidig må det være gode offentlige sikkerhetsnett som fanger oss opp hvis vi trenger det. Skole og helse bør i stor grad være offentlig anliggende. Som menneske er jeg selvstendig og ansvarlig. Jeg er del av sosiale fellesskap i mindre og større målestokk. I disse fellesskapene har jeg både rettigheter og plikter. 

Har du et parti du pleier å stemme på?

- Venstre. 

Hvorfor er du blitt en tviler?

- Svaret er klimasaken. Blokkpolitikk og regjeringsspørsmål er bittesmå utfordringer i forhold til de voldsomme problemene vi står overfor på denne kloden. 

Men Venstre er jo et grønt parti?

- Helt klart. Venstre sier nei til oljeboring, vil verne om biologisk mangfold, satser offensivt på kollektivtransport og sykkel og vil kutte Norges klimautslipp med 40 % innen 2020. Dette er viktig, riktig og bra. Men er det nok? Jeg merker at langt mer radikale tanker kretser i mitt hode. Vi må redusere forbruket, det må svi mye mer å velge klimafientlig atferd. Upopulære tiltak som dette kan ingen partier fronte i en valgkamp, men Miljøpartiet De Grønne er mer radikale enn Venstre, Rasmus Hansson kunne blitt en viktig påminnelse i Stortingsdebattene. Avvikling av petroleumsvirksomheten innen 20 år bør diskuteres!

Men vil ikke Hansson bare bli en ny Folkvord som står og roper på sidelinjen. En ensom grønn-radikal stemme som de etablerte partiene bare later som de lytter til? 

- Jo, det er en viss fare for det. Og det er også klart at Venstre kan få vesentlig innflytelse ved å komme i vippeposisjon (kanskje sammen med KrF), Venstre kan gi Norge en blågrønn regjering og hvis ikke kan Venstre gå til forhandlinger med varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja som hovedkrav og vinne frem med dette. Men de må da samtidig svelge unna mange store kameler fra FrP er jeg redd. Og dette at Venstre ikke har markert avstand fra FrP, det er svært vanskelig for meg å svelge. Intet parti er lengre fra mitt verdigrunnlag enn FrP. 

Vurderer du å stemme Miljøpartiet De Grønne?
- Ja, det gjør jeg. Jeg er ikke ferdig med å tenke, jeg skal lese De Grønnes prinsipp- og handlingsprogram nøye. Men nå må jeg avslutte dette spontane intervjuet for i dag. Skal få med meg partilederdebatten på NRK.

Til neste gang blir jeg glad for innspill til mine grublerier, til mitt kommende valg. 

Så kan vi jo alle tenke litt over dette:

 

  

Tiden og elva

Jeg har nylig kommet tilbake til byen etter kanotur gjennom Mangenvassdraget. Fire dager med aktivitet og aktivhet som Arne Næss brukte som betegnelse på indre engasjement. Jeg har øvd på å padle stille gjennom flatt vann, kraftig ned den brusende elva. Brukt musklene i armene og dvelt ved egne tanker og følelse. 

Tilbake i byen er jeg bestemt på å ta vare på den indre roen en slik naturopplevelse gir. For å klare det må jeg aktivt verne om opplevelsen. Og fortsette refleksjonen. Ikke minst om hva vi mennesker bruker mye av tiden vår på. 

Som en medstudent sa rundt bålet en kveld i skogen: 

"Det er ikke sant at tiden løper. Det er vi som løper. Tiden derimot, den flyter stille og jevnt."

Omtrent som de vakre brede elevene jeg for litt siden har padlet gjennom. Tilstede i både kropp og sjel.

Society

It's a mystery to me
We have a greed
With which we have agreed

You think you have to want
More than you need
Until you have it all you won't be free

Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me

When you want more than you have
You think you need
And when you think more than you want
Your thoughts begin to bleed

I think I need to find a bigger place
'cos when you have more than you think
You need more space

Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me

There's those thinking more or less less is more
But if less is more how you're keeping score?
Means for every point you make
Your level drops
Kinda like its starting from the top
You can't do that...

Society, you're a crazy breed
I hope you're not lonely without me
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me

Society, have mercy on me
I hope you're not angry if I disagree
Society, crazy and deep
I hope you're not lonely without me

(Eddie Vedder)

Hva er ditt forhold til natur?

Mitt forhold til natur handler om hva naturen gjør med meg, hvordan opplevelser i naturen virker i meg. Og mitt forhold til natur handler om hvordan denne effekten påvirker mine valg i livet. Store ord synes du? Ikke i det hele tatt. Ord blir tvert imot fattige i møte med naturopplevelser. 

Forgapt i havgapet.

Jeg anser det å leve, å være et menneske som en kontinuerlig utfordrende bevissthetsprosess og jeg har erfart at nærhet til natur gjør det lettere for meg å tenke tanken ut, å tenke selv. Når jeg går ut i naturen – og går inn i naturen – skjer det noe med min opplevelse av hva som er av betydning i livet. Tilstedeværelse i naturen gir meg ro og gjør at jeg bedre klarer å kjenne etter hva jeg anser som verdifullt og meningsfullt. Naturopplevelse øker min evne til å være det mennesket jeg ønsker å være. Leve det livet jeg ønsker å leve. Være indrestyrt, ikke styrt av verdenen utenfor meg selv. 

Bål er liv og fellesskap.

Nær friheten

Jeg gleder meg over opplevelser i naturen i seg selv; å bare betrakte havet eller morgentåken – uten at det er et middel for å nå noe annet. Det er øyeblikket i seg selv som gir mening. Naturen gjør det enklere for meg å være tilstede og kjenne etter. I naturen kommer jeg bedre i kontakt med egen kropp og eget sinn. Ved å ha færre midler, mindre støy og mer skjønnhet kommer jeg nærmere gleden ved å være et fritt menneske.  

Bevegelse, ro og skjønnhet

Topptur tester evne til våkne veivalg.

Naturopplevelser gir mental ro og naturlig skjønnhet å iaktta. Samtidig representerer naturen et miljø jeg gjerne utfordrer meg selv fysisk i med enklere midler og mer manuelt arbeid. Jeg liker å eksponere meg for naturen fordi den utfordrer meg med sitt vær, sine årstider og sin utforming og får meg til å måtte være aktiv – jeg må bruke hender, hode og hjerte. Naturen utfordrer, gleder og gir mening for hele meg. Min fysiske kropp, mitt intellekt og mine følelser. 

Hva er ditt "true North"?

Våkne veivalg

Naturen utsetter meg hele tiden for valg og utfordrer mine praktiske evner og min klokskap. Slik representerer naturen en læring som bringer meg nærmere hvem jeg er som menneske. Jeg ser det som en livsoppgave å avdekke stadig mer av hvem jeg faktisk er, og naturopplevelser – bevegelse, ro og skjønnhet er avgjørende hjelp på veien mot å leve i tråd med mitt sanne nord, mitt autentiske jeg. Mitt forhold til natur er sterkt knyttet til dette at jeg tar på alvor at jeg er et fritt menneske. At jeg vil ha bevissthet i eget liv. At jeg har ansvar for mine valg. At jeg ikke skal gå på autopilot og reprodusere atferd og holdninger. At min livsvei ikke går langs en merket løype. Jeg må selv ta ut kursen og peile meg frem dit jeg skal.   

Ansvar

Mitt forhold til natur handler også om ansvar. Jeg føler ansvar for at mine barn skal kunne fiske fjellørret i den samme bekken som jeg gjorde. Jeg føler ansvar for at tregrensa ikke skal krype 200 meter oppover og dekke vakre snaufjellsområder. Jeg føler ansvar for jeg lever i en tid hvor ødeleggelse av det biologiske mangfoldet øker i takt med befolkningsveksten. Jeg føler ansvar for å redusere mitt personlige forbruk og ha en generell miljøvennlig atferd. Og jeg er bevisst at det er konkrete valg, faktisk handling som er av betydning. For mitt eget miljøregnskap og som forbilde overfor egne barn og andre mennesker. 

Barn lærer oss å se det store i de små ting.

Barnet vil bevare

Så har jeg stor tro på dette: det vi er glad i vil vi ikke ødelegge. Jeg tror på at barn og unge som får positive førstegangsopplevelser og påfølgende gode erfaringer i naturen vil utvikle ønske om å bevare naturen, verne om mangfold og artsrikdom. Grunnlag for holdninger legges i ung alder. Primærsosialiseringen er avgjørende for folks forhold til natur og friluftsliv i voksen alder. Istedenfor at barnehager og skoler har fokus på voksenbekymringer som kildesortering og giftig avfall mener jeg at barn i størst mulig grad må få oppleve naturen. Ved å være i naturen og erfare den som et fristed med stort mulighetsrom kan barnet finne mening og glede som igjen gjør at naturen er oppleves som verdifullt i seg selv, naturen blir noe barnet vil ta vare på. 

Valgkampen og Lofoten

Valgkampen er i gang. Etter min mening er ingen politisk sak viktigere enn klima, derfor har jeg også signert Klimakravet. I globalt perspektiv ødelegger menneskeheten klodens biologiske mangfoldet i stort tempo. Redusert biologisk mangfold medfører at vi ødelegger vårt eget matfat. Når de døde sonene utenfor Nilen, Ganges og Amazonas vokser fordi elevene er fulle av gift og avfall fra blir det mindre fisk, som et eksempel. Parallelt med denne negative utviklingen er befolkningsveksten enorm. Vi styrer altså mot en verden med flere mennesker og dårligere forhold for matproduksjon.

I Norge er eventuell oljeutvinning i nordområdene en vesentlig sak i klimadebatten. Pappa hadde i går et innlegg på trykk i Klassekampen som jeg synes er meget godt:

Valgkampen og Lofoten

I ly av støyen rundt konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja, deler Olje- og energidepartementet i år ut 72 konsesjoner i Barentshavet. Uten demokratiske prosesser. Disse har langt større potensiale enn dem lenger sør, og uhyre konsekvenser om noe går galt. Hvorfor så liten oppmerksomhet rundt disse?

Man kan fristes til å tro at Programkomiteen i AP sitt forslag er en skinnmanøver, veiledet av profesjonelle aktører knytter til olje-lobbyen. Med litt fantasi er strategien som følger: Framover handler det om å skape et bilde av at AP går for utvinning i Lofoten. Det er viktig med mye fokus og mye støy. Rett før valget gir partiet “etter” for press fra miljøorganisasjonene og opinionen. Lofoten er reddet!

Miljøfolket blir fornøyd, meningmann tror at AP tar miljø på alvor, og partiet vinner stemmer. I lykkerusen og jubelen – og særlig hvis media er på lag - glemmes de 72 konsesjonene som samtidig realiseres i Barentshavet. Det pumpes olje som aldri før, men nå så langt nord at få bryr seg. Nordøstpassasjen forblir isfri, og Jens kan styre 4 år til.

Arvid Slettebakken
Kragerø

Økosystemet i Barentshavet (Havforskningsinstituttet)

Changemaker!

I dag har jeg på vegne av Verdi kommunikasjon signert Coworking Manifesto. Dette er et internasjonalt manifest for alle oss som vil være en "changemaker". Vi som signerer har som formål å positivt forandre verden ved bruk av entrepenørskap og innovasjon. Vi som signerer arbeider verdibasert, vi verdsetter: 

• collaboration over competition
• community over agendas
• participation over observation
• doing over saying
• friendship over formality
• boldness over assurance
• learning over expertise
• people over personalities
• "value ecosystem" over "value chain"

"Vi er den nye vinen" passer ikke som beskrivelse på oss. Det er mer riktig å si at vi vil den nye verdenen. En bærekraftig verden hvor lønnsom forretningsdrift går hånd i hånd med menneske- og klimavennlige løsninger. 

En ledestjerne er Bill Drayton, guru på sosialt entrepenørskap og grunnlegger av Ashoka. Den tidligere McKinsey-konsulentene skriver dette i et blogginnlegg på Harvard Business Review: 

We are transitioning from a world in which a small elite runs everything to a world in which everyone needs to be a player. Don't take our word for it. Look around you. Which organizations, cities, and institutions are leading the pack?

To be effective in this new world, you will need to master the skills of empathy and teamwork, as well as leadership and driving change. You will need to know how to function in a world that is not a hierarchy but a kaleidoscopic global team of teams, with no boundaries between sectors and change that happens at an escalating pace.

This is a rare moment in history. Are you ready to be a changemaker in the private sector, the citizen sector, or both? Do you and your employees have the necessary skills? How will you and your organization fit in this new world?

Lavkarbo: du blir kanskje slank, men andre sulter av dine matvaner

Mens du leser dette dør barn av sult. Prisene for basis plantekost som mais og hvete er mange steder for dyrt til at foreldre kan gi egne barn nok til å leve.

Og i oljerike Norge har vi avisforsider med fokus på hvordan vi får flatere mage. Og at lavkarbo kombinert med å ikke trene er fint for å bli slank.

For mange folk

Ifølge FN når jordens befolkning 7 milliarder mennesker i disse dager. Hvis befolkningen fortsetter å vokse i samme fart som i dag er vi mellom 16 og 18 milliarder mennesker innen århundret er slutt.

Det er innlysende at 7 milliarder ikke kan leve på en diett hvor en stor andel av maten kommer fra animalske proteiner slik lavkarbodietter anbefaler. Dyrebeite stjeler landområder som kunne dyrket planter som metter langt flere.

At vi får slanket våre overflodsfete kropper på en behagelig og lettvint måte med mye fett og lite karbo er det verdens fattige som betaler for. Og prisen de betaler er stadig høyere i en tid med matvarekrise og økonomisk uro.

Lavkarbo = høykarbon

Det går med 25,3 kg CO2-ekvivalenter for hver produserte kg storfekjøtt. Det tilsvarer 148 km bilkjøring. Produksjon av en kg havre tilsvarer 3,5 km bilkjøring (0,6 kg Co2-ekvivalenter).

Legg til alle skyggesidene ved industrielt dyrehold og kjenn etter hvor godt den neste biffen smaker, sånn egentlig.

Syklistens stemme

Venstre i Oslo har god track record når det gjelder satsing på kollektivtransport: flere avganger og billigere månedskort er to eksempel på politikk som er faktisk gjennomført.

For oss som sykler i hovedstaden vet vi at forbedringspotensialet her er stort. Venstre vil bygge sammenhengende sykkeltraseer gjennom sentrum, to i retning øst-vest og to i retning nord-sør. Partiet har faktisk egen sykkelsatsing på programmet. Et hårete mål er at minst 12 % av alle reiser i Oslo foretas på sykkel innen 2015.

Sykkel er bra for miljøet i form av reduserte Co2-utslipp. Den saken er grei. Min påstand er at %-andel godt humør blant borgerne stiger når dagen starter med frisk luft og bevegelse fremfor flat rumpe og eksos. Slik gir sykkel bedre miljø - i dobbel forstand!

There is something rotten in the state of Norway

Da jeg skulle fly fra den greske øya Karpathos for litt siden overhørte jeg samtale mellom en ung kvinne i Tax-free kassa og en kunde. “Jeg har Master i sosiologi, men får ikke annen jobb enn dette”.

I Spania er 4 av 10 under 25 år uten jobb. 6 av 10 spanjoler tar ikke universitetsutdannelse. Mange bor leeenge hjemme for de har ikke mulighet til å etablere seg, verken med fast jobb eller bolig. Trange kår.

Norge? Når våre unge reiser hjem fra Hovefestivalen etterlater de seg berg av søppel. Men også telt, soveposer, liggeunderlag og andre fine ting. Fordi de ikke gidder å ta med seg. Det er stress. Og det er jo så billig likevel. Kan bare kjøpe nytt.

Drittunger. Jeg blir flau av å høre om dere.

Men mest av alt skammer jeg meg over dette vanvittige forbruket, all overfloden som har gått til hode på oss nordmenn i vår oljerikdom. Heldigvis kan det ikke vare.

Posten skal frem, men hvorfor så ofte?

Da min bestemor var ung kom postbudet opp trappene i bygården to ganger daglig. Hun husker lyden av brevene som ble puttet inn gjennom brevsprekken i døra med glede.

Å få brev er trolig en enda større glede i dag, personlige brev altså. For de er sjelden vare. Men også antallet brev fra bedrifter til bedrifter og fra bedrift til private stuper. Og har i grunnen gjort det en stund. Til tross for dette kreves det politisk at Posten Norge AS bringer hjem til oss 6 dager hver uke. Det er nok ikke bare vår postkasse som er tom eller har en enslig konvolutt i seg de fleste av disse 6 dagene.

For vi bruker selvsagt eFaktura. Vi får info fra Bokklubben per e-post og sms. Det meste av vår kommunikasjon med omverdenen skjer via nettet. Hvorfor vi fortsatt får et og annet brev fra bank er det intet rasjonale for, vi kan jo motta dette digitalt i den sikre nettbanken.

Dårlig for klima

Fysiske brev vil nok fortsette å prege bedriftsmarkedet en stund til, i hvert fall så lenge norske myndigheter somler med å få etablert elektronisk signatur og identitet. Men at Posten skal måtte besøke min og andre privatpersoners postkasse 6 dager hver eneste uke er det ingen grunn til. For dette kravet om 6 dagers omdeling gjelder uansett om jeg bor midt i Oslo eller på en øy i Nordland. Det koster. Og det er lite klimavennlig.

Netthandel i postkassen

Hvis postbudet kommer innom 2-3 ganger i uka er det fortsatt meget god service for meg. Kan jeg på disse besøkene også få levert varene jeg bestiller på internett (og som jeg da slipper å besøke postkontoret for hente) er det strålende. Postkontoret i sin tradisjonelle form har jeg for øvrig ikke behov for. Det er mye bedre for meg å kunne sende brev og pakker fra nærmeste dagligvare.

Som kunde er jeg lite komfortabel med all Co2 som ryker opp i atmosfæren fordi postbudet daglig må levere sine stadig færre brev til min postkasse. Jeg håper denne dimensjonen også tas med i vurderingen av samferdselsministeren som forrige uke mottok Postens vurderingen om fornyelse av egen virksomhet.

Liberalisering?

Så er det nok dessverre slik at klimahensynet må vike for kravet om økonomisk lønnsomhet, også hos Posten. Posten Norge AS tjener godt med penger på reklame som er med til mange postkasser disse 6 dagene per uke. Og penger skal det statseide selskapet tjene. Konkurransen i postmarkedet er her allerede. Det er bare brev under 50 gram som Posten fortsatt har monopol på her til lands.

Hva samferdselsminister Kleppa vil svare Posten blir derfor spennende i et større politisk perspektiv. Hva skal Posten egentlig være for hvem? Hvem skal eie selskapet? Men å håpe på liberalisering av postmarkedet slik at tilbudet reguleres mer i forhold til etterspørselen er vel for mye for langt av en statsråd fra Senterpartiet.