Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

16. oktober 2017

Homo Deus - en kort historie om i morgen

Jeg liker at en historiker skriver om hva fremtiden kan bringe. For hva skal vi med historie om ikke nettopp å lære av det som har skjedd for klokere å kunne møte morgendagen. Og jeg liker lange linjer og store spørsmål som denne boka løfter frem.

Forfatter og historiker Yuval Noah Harari ble kjent for alvor da han skrev “Homo Sapiens, en kort historie om menneskeheten”. Han tar med seg hovedessensen fra denne når han i “Homo Deus” ser fremover. For mens menneskenes historie alltid har handlet om håndtere sult, sykdom og krig er det helt andre utfordringer som vil møte oss fremover.

Menneskehetens nye agenda vil ifølge Harari sannsynligvis handle om udødelighet, lykke og guddommelighet - deus. Teknologisk utvikling blir avgjørende, for maskinene, for organiske vesen.

“Religion is interested above all in order. It aims to create and maintain the social structure. Science is interested above all in power… Modern societies believes in humanist dogmas, and uses science not in order to question these dogmas, but rather in order to implement them”. Hararis bok er særlig god fordi den utfordrer strukturer og institusjoner som vi lett tar for gitt. Som humanismen, det liberale demokratiet og det frie markedet.

Teknologi - demokrati

Vi vet fra historien at krig og demokratiutvikling henger sammen. Elitene har aldri gitt fra seg privilegier uten å ha vært nødt til det, gjerne av militære eller økonomiske hensyn. Det var behovet for krigere til flåten og hæren som medførte at borgere i Athen fikk demokratiske rettigheter. Militær innsats ble belønnet med stemmerett, noe måtte de jo lokkes med, handelsfolk og håndverkere som helst ville holde på med sitt. De moderne armeenes behov for en hærskare av menn var vesentlig i utvidelsen av borgerrettigheter. Økonomiens behov for masser av hender (industrielle revolusjon) forklarer utviklingen av arbeiderrettigheter og videre demokratiutvikling.

Hva vil da skje når hverken militæret eller økonomien lenger trenger alle disse hendene, når krig og produksjon blir gjort av maskiner og avansert teknologi? Hvordan vil synet på mennesket bli, ikke minst holdning til mennesker uten utdanning og high skills?

Algoritmer

Harari presenterer tankevekkende eksempler på teknologisk utvikling som allerede er en realitet. Historien om “transcranial helmet” som brukes til trening av snikskyttere (fjerner redsel og forstyrrende tankestrøm, gir full fokus på oppgaven) og innoperert chip i hjernen som fjerner depresjon er bare to eksempler som allerede er en realitet. Like interessant er det hvordan “Homo Deus” utfordrer med spørsmål om hvordan etiske dilemmaer og menneskelige relasjoner vil bli i møte med kunstig intelligense, machine learning og den ufattelige bruken av algoritmer som foregår. 

Elon Musk om kunstig intelligens

Visstnok skal Facebooks algoritmer allerede i dag være “...a better judge of human personalities and dispositions than even the people's friends, parents and spouses”. 

Men fortsatt er det en ting som skiller mennesker fra kunstig intelligens; vi har bevissthet. Det har ikke maskinene lært seg. Ikke enda.

I det 21. århundret er våre personlige data trolig den den mest verdifulle ressursen vi mennesker har å tilby. Og da kan vi jo tenke litt over hvor bevisste vi egentlig er. For personlige data er nemlig den ressurs “... we are giving away to tech giants in exchange for email services and funny cat videos”...

Anbefaler boken i sin helhet!
Les Aftenposten om "Fem områder av livet som endres med kunstig intelligens" og lytt gjerne til disse gode podcastene:

12. september 2017

Grønt håp på en grå dag?

Det er blåmandag denne tirsdagen etter Stortingsvalget. La oss likevel holde fast i hva som kan gi håp.

Det ene er at markedet vil gå foran. Det grønne skiftet kommer til tross for norske politikeres treghet. Ulempen med Høyre-Frp er at Norge vil havne bakpå når økonomien legges om og etterspørselen etter olje går ned. Mitt håp er likevel at kapitalforvalter Philip Ripman får rett i at Paris-avtalen ikke blir nødvendig fordi skiftet kommer uansett.

Det andre er at vi får et Storting hvor en grønn allianse kan oppstå. En opposisjon på tvers av venstre-høyre-aksen, som stemmer sammen fra sak til sak, som setter klima og solidaritet høyt.

Det tredje er tilliten til dem som kommer etter oss. Slik de unge britene ikke ville ut av EU, vil ikke norsk ungdom fortsette med grå politikk. Klimasaken et høyt på agendaen hos mange barn og unge. Det gir grønt håp.

28. august 2017

3 grunner til å velge Miljøpartiet de Grønne

Økonomi, solidaritet, og naturligvis...

Klima
De Grønne garanterer ikke bare at de aldri vil samarbeid med Frp, men gir også løfte om alltid å sette klima først. Hvorfor er det viktig? Klimakrisen er et faktum allerede. Med dagens utvikling vil våre barn eller barnebarn være vitne til at folk ikke lenger kan bo i Miami og andre lavtliggende områder fordi havet stiger. Folk vil ikke kunne leve i store deler av Midtøsten eller Midtvesten fordi temperaturen blir for høy. Befolkningsveksten øker samtidig som vi ødelegger vårt eget matfat; vi forsøpler havene, reduserer klodens biologiske mangfold og hugger regnskog for kjøttproduksjon som gir ytterligere Co2-utslipp. Men alle som følger med kjenner til dette alvoret. Reaksjonen i møte med trusler har for homo sapiens alltid vært å kjempe eller å flykte. Det er fortsatt mange som flykter. Noen helt inn i benektelse av beviselige fakta. Siste dagers ytringer gir likevel håp om at det er endring på gang. Som når høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen taler H og AP midt imot og maner til grønt opprør, ikke et utvannet "grønt skifte".

Solidaritet
De Grønnes utvidede solidaritetsbegrep er helt nødvendig i vår tid hvor fremvekst av nasjonalisme, tyrannisk politisk ledelse og klimakrise skjer samtidig. Solidaritet og ansvar kan ikke lenger bare gjelde dem som er oss geografisk nær, eller som likner oss selv. Solidaritet må gjelde alle mennesker, også dem som kommer etter oss, det må gjelder dyr og natur. Ansvarlig klima- og miljøpolitikk henger derfor sammen med økt bistand, innsats for sosial rettferdighet, internasjonalt fredsarbeid og nedrustning. Utfordringene er globale og perspektivene for politikken må løftes - slik Dagbladets lederartikkel “Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima” så godt påpekte.

Økonomi
De fleste har hørt historien om Kodak, som had its moment. For Kodaks business forsvant under føttene på bedriften da digitalkameraene utkonkurrerte filmrullen og lederne ikke forstod hvilken endring som var på gang. Slike eksempler er det mange av, og de kommer i økende tempo.


Å holde fast ved petroleumsøkonomien er å klamre seg til utdøende forretning. Det er altfor høy risiko, og dermed uansvarlig, at milliarder av fellesskapets penger skal investeres i en næring som sannsynligvis ikke vil være lønnsom på sikt. De siste årenes nedtur i oljeindustrien viser hvor sårbare norsk økonomi er på grunn av denne overvektige satsingen på olje og gass.


Så vil noen påpeke at ingen næring kan vise til samme inntjening som olje og gass. Og i dag er dette riktig, selv om den statlige sponsingen av letekostnader gjerne utelates fra regnestykket. 90 milliarder har staten bekostet siste 10 år, noe Bellona nå kjører sak på. Men ingen virksomhet som vil fortsette å drive lønnsomt hviler på dagens inntjening. Og det er nå vi har muligheten til en reell omstilling, nå vi har økonomi til å investere i andre næringer og skape nye, grønne arbeidsplasser. Ikke når forretningen vår er død og vi er ute av markedet. Forretningsmodeller og markedstilbud kommer og går. Men en ting består; investorer, partnere og medarbeidere skygger banen i selskap som satser på døende hester.


Det er mange etiske og moralske grunner til å stemme på Miljøpartiet de Grønne.
Og det er økonomisk logikk - fremtidsrettet og fornybar.



4. mars 2017

4 ting du må gjøre før 8. mars

Det nærmer seg 8. mars og den internasjonale kvinnedagen. "Derfor er kvinnedagen fortsatt viktig", innlegget jeg skrev for flere år siden er dessverre like relevant. Daglig påminnes vi om hvor mye som gjenstår før likestilling er en realitet - også i Norge. Dommen i Stavanger tingrett er et slikt grufullt bevis - treffende kommentert av Dagsavisens Hege Ulstein; "Med rett til å gi juling".

Men vi kan ikke tillate oss selv å bli nedslått. Og det er flere grunner til å tro på en positiv utvikling! Dette innlegget blir derfor et kombinert tips & takk til noen kvinner jeg synes gjør en viktig og modig innsats. Takk for at dere deler, at dere tør, at dere finnes!

Som oppladning til 8. marstoget på onsdag - her er 4 anbefalinger:

1. Lytte til Podcasten Skartveit - intervju med Deeyah Khan. Sterk historie, om Khans erfaring og arbeid med ære - og skam-kultur, om undertrykking av kvinner i minoritetsmiljøer, om radikalisering og kjærlighet.

2. Lytte til lydboken "We should all be feminist" av Chimamanda Ngozi Adichie. Lydboken gjorde sterkest inntrykk på meg, men foretrekker du bildemediet kan du se den som innlegg på TEDx.  


3. Lese artikkelen "Vi er de skamløse jentene, vår tid har begynt - og det skal mye til å knuse styrken vi har bygget opp". Her skriver noen av de modigste jentene i Norge om sin kamp, om at skamløshetens tid er for alle som blir skamgjort når de bryter med sosiale normer som begrenser friheten.

4. Lese artikkelen "Feminismen er mer vital enn på 40 år". Her skriver Marta Breen godt om hvilke typiske spørsmål som kommer opp i forbindelse med kvinnedagen og feminisme.
Fra boka "F-ordet. 155 grunner til å være feminist"

Og for deg som synes det var litt rar overskift på dette innlegget, du vet jo at det vanligvis er 3, 5 eller 10 som brukes i slike overskrifter... - du skal få et femte tips :)

5. Lese boka "F-ordet. 155 grunner til å være feminist" av Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl. Boka gir gode råd til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Ikke la deg skremme av at dette er en hel bok, du leser den på en kort kveld.

Boka burde forøvrig vært pensum på videregående skole hvor diskriminering av jenter foregår. Som lærer hører jeg stadig begrepene "bitches" og "hos" brukt om jenter - av gutter. Og jeg forstår ikke hvordan så mangle foreldre kan akseptere at deres barn bestiller og betaler for reelt diskriminerende russelåter. Det hele er langt fra humoristisk. Det legitimerer behandling av henter på en måte som knapt er middelalderen verdig.

Det finnes kvinner som vegrer seg for å kalle seg feminist. For en del kan årsaken være at de frykter effekten det vil ha på menn. Og i dette har vi kanskje nettopp beviset på behovet for feminismen... 


13. november 2016

Hva hun sa og hva hun sa

Solberg og Merkel
- Jeg vil gratulere Donald Trump med valgseieren. USA er vår nærmeste allierte og vårt samarbeid er basert på felles verdier og interesser. Dette var hovedbudskapet til statsminister Erna Solbergs formelle uttalelse, sendt som pressemelding fra SMK.

Felles verdier? Felles interesser? Med Trump?!
Mener hun hva som har vært eller hva hun forventer?

Statsministerens uttalelser synes å bekrefte Norges uselvstendige og underdanige posisjon i stedet for å markere standpunkt, markere nettopp verdier og holdninger. At hun gratulerer Trump for å ha vunnet et demokratisk valg er selvfølgelig greit. Men hvorfor skulle hun legge til “basert på felles verdier og interessert”? Naturligvis har hun mange hensyn å ta med sine ordvalg. Handelsavtaler og sikkerhetssituasjonen er blant disse. Men hvorfor så utydelig? Hvorfor så feigt?

Da er det noe helt annet med hva en annen statsleder har uttalt. Tysklands forbundskansler Angela Merkel gratulerte også Trump, men la til hva jeg mener er helt avgjørende presiseringer: “Tyskland og USA deler verdiene demokrati, frihet, rettssikkerhet og menneskeverd, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning. På grunnlag av disse verdiene tilbyr jeg bredt samarbeid med USAs neste president, Donald Trump.”

Det stilles betingelser. Slik taler en statskvinne.