Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

13. november 2016

Hva hun sa og hva hun sa

Solberg og Merkel
- Jeg vil gratulere Donald Trump med valgseieren. USA er vår nærmeste allierte og vårt samarbeid er basert på felles verdier og interesser. Dette var hovedbudskapet til statsminister Erna Solbergs formelle uttalelse, sendt som pressemelding fra SMK.

Felles verdier? Felles interesser? Med Trump?!
Mener hun hva som har vært eller hva hun forventer?

Statsministerens uttalelser synes å bekrefte Norges uselvstendige og underdanige posisjon i stedet for å markere standpunkt, markere nettopp verdier og holdninger. At hun gratulerer Trump for å ha vunnet et demokratisk valg er selvfølgelig greit. Men hvorfor skulle hun legge til “basert på felles verdier og interessert”? Naturligvis har hun mange hensyn å ta med sine ordvalg. Handelsavtaler og sikkerhetssituasjonen er blant disse. Men hvorfor så utydelig? Hvorfor så feigt?

Da er det noe helt annet med hva en annen statsleder har uttalt. Tysklands forbundskansler Angela Merkel gratulerte også Trump, men la til hva jeg mener er helt avgjørende presiseringer: “Tyskland og USA deler verdiene demokrati, frihet, rettssikkerhet og menneskeverd, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning. På grunnlag av disse verdiene tilbyr jeg bredt samarbeid med USAs neste president, Donald Trump.”

Det stilles betingelser. Slik taler en statskvinne.

6. august 2016

Verdenshistorie

På flyplassen i Athen stod jeg i sommer og kjente på den lette angsten en reise uten bok kan gi meg. Heldigvis var det tid til en tur innom bokhandelen, og der, mellom all slags dårlige kjærlighetsromaner og enda verre selvhjelpsbøker fant jeg en perle av en bok. 

Det hender jeg som historielærer får spørsmål om jeg kan anbefale en lærebok i faget. Og de som spør er ikke elevene på videregående, men voksne som vil friske opp gammel kunnskap, skaffe en oversiktsbok eller lese om igjen et fag de har fått interesse for med tiden.

Jeg blir alltid glad for spørsmålet. Og neste gang vet jeg nøyaktig hva jeg skal tipse om. 

Boken "En liten verdenshistorie" ble skrevet i 1935. Seks uker var tiden Gombrich brukte på å skrive om verdens historie - for barn. Og det er kanskje dette som gjør denne boken så fin, den er skrevet med lekenhet og letthet. Den tar opp i seg spørsmål våkne barn og unge vil stille - og gir svar i form av innlevelse og gode billedlige forklaringer. 

Boken kan kritiseres for eurosentrisk og kristent perspektiv og den tar naturligvis for lett på mange emner. Men ikke noe av dette forringer min anbefaling. Jeg synes den formidler empati, humanisme og fascinasjon for menneskelivet og historien på en verdifull og interessant måte. 

Nå har jeg fått tak i boka på norsk og gleder meg til å lese igjen - for barna mine. Og før høytlesingen noterer jeg med et smil hva forfatteren selv skrev i et forord til en utgave av boka: "Jeg vil gjerne at mine lesere skal slappe av og følge historien, uten å gjøre notater eller å måtte merke seg navn eller datoer. Jeg lover at jeg ikke skal høre dem i det." 

20. oktober 2015

Høyere himmel over hovedstaden

Dette er tittelen på Lars West Johnsen meget gode kommentar i Dagsavisen i dag. Han skriver:

"... endelig, tenkte jeg, endelig tar noen grepet om styret, løfter blikket og leder oss inn i en ny tid. Og utfordrer det som altfor lenge har vært tyngdekraftens lover innen samfunnsstyringa. I motsetning til i Newtons regler, står mennesket faktisk over det økonomisk-politiske skaperverket."

Jeg kjenner meg stolt over å ha gitt stemmen min til politikere som våger å drømme. Som er voksne og likevel tror at forandring er mulig. Som ikke har latt seg avspise med "de økonomiske realitetene".

For en stund siden var jeg på konsert med en av vår tids beste låtskrivere. God musiker og vokalist er hun også, Annika Norlin.  Du finner låtene hennes på Spotify som Säkert! eller Hello Saferide. Akkurat i dag - når himmelen føles høyere over Oslo - er det denne teksten jeg vil dele:

RIOT 

När jag ser dig ser jag eld i dig Du som kan förändra allt Du har idéer, planer tror allt går om man vill Samlar, demonstrerar Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm Du som låser upp bojor för hur man borde va Tänker framåt och tittar i jorden, välkomnar alla Står på barrikaden, tvåtusentalssuffragett Rosa Parks sa aldrig att det ska va lätt Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm När du kommer och brinner säger de: "Skriv ett förslag Om två år och några månader kan du få svar" När det är du som borde leda oss Det är ni som borde leda oss Led mig fel om ni vill men under min livstid Kan jag nån gång bli ledd av nån som tror på nånting Aaaaah aaaah Aaaaah aaaah När jag ser dig ser jag hur jag var Innan för många hade förklarat hur det fungerar

19. august 2015

Trå varsomt på en skolestarter

Vi er mange som følger til skolen i disse dager. Mange foreldre som er i skolegården til 5-6-åringene våre har stilt opp på rekke og gått inn i klasserommet. Så går vi til vårt. Og det er mange timer til vi sees igjen. 

Da ungene gikk i barnehage fikk vi vite mye om dagens hendelser fra de voksne da vi hentet. Det var så åpent i barnhagen, så mye mer voksentid til hvert barn.  

Klasserommet og skolen kan føles som et lukket rom for foreldre til skolestartere. Barna forteller kanskje ikke så mye selv. De kan ha nok med å fordøye alle opplevelser og følelser på sin indre bane. Vi er flere som må passe oss for å ikke bombardere dem med spørsmål. Spørsmålene er så lett ledende, bærer så ofte med seg vår forventning. Vi er jo alle fulle av egne skoleminner og overfører så fort egne følelser til barna. I disse dager skal vi ha to ører og en munn. Så får vi heller tåle å ikke vite så mye. 

Vi foreldre skal være los på barnas skute i mange år fortsatt, vi er viktige for dem lenge enda. Men det kan være lurt å minne hverandre på at barna skal leve det meste av livet sitt borte fra oss. Det skal vi hjelpe dem å forberede seg til. Det skal læreren hjelpe dem å forberede seg til. 

Det er sagt og skrevet mye om forventning og ønsker til skolen. I disse dager er mitt eneste ønske at du som er lærer for førstereis-barna ser hver enkelt av dem som de er. At du har tid og skaper trygghet på skolen. For det er en fantastisk og stor oppgave du har. Hver av barna i klasserommet foran deg kunne sagt dette:


I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread upon my dreams


26. juni 2015

Gjør byluft fri? Et historisk riss, noen tanker, to dikt

Byer blir til

Kanskje har byer eksistert i 11.000 år, det er visstnok funnet byliknende boplasser i Jordan og Tyrkia fra tidlig steinalder. Ganske sikkert er det at vi har hatt byer siden Eufrat og Tigris med sin vannings- og transportmulighet ga liv til byer som Bagdad og Uruk. Byene oppstod som følge av at jordbruket ble så effektivt at noen kunne slutte å arbeide med matproduksjon og heller gjøre noe annet. Utvikle skriftspråk for å ha kontroll på kornlagre og handelsregnskap for eksempel. Eller jobbe som skredder, pottemaker eller soldat. Arbeidsdelingen og klassedeling var følger. Det er tett sammenheng mellom by og sivilisasjon. Vi kan gjerne kritisere definisjonen av sivilisasjon for å utelukke samfunn hvor folk lever som jegere og sankere, men selve ordet sivilisasjon kommer fra det latinske civitas, som refererer til nettopp det å være borger i en by.


Nedgang og ny vekst

Kong Alaric hans barbariske Gotere plyndrer Roma
Byene som fenomen var sentrale i Antikken, men ble redusert etter Romerrikets fall omkring 500 e.Kr. Folkeforflytning forårsaket av faktorer som overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd, hungersnød, "barbariske" angrep og oppsmuldring av Romerrikets administrasjon og kontroll påvirket også menneskenes utflytting fra byer. I høymiddelalderen ser vi på ny at byene vokser. Det er fredeligere tider og handelen tar seg opp. I byene var det ingen adelsmann som kontrollerte de som var borgere. Her kunne folk drive yrket de selv ønsket. “Stadtluft macht frei” oppstår, et uttrykk for at i byen fikk folk være selvstendige.

Siden de fleste som bodde i byene hadde egeninteresse av å være fri så var de visstnok solidariske med å ta i mot nye innbyggere. Kom en adelsmann for å hente en bonde som hadde gjort bymann av seg så samlet borgerne seg og jaget ham ut av byen. Sedvanen ble dermed at hvis du kom deg til en by så var du fri, noen steder lovregulert hvis du hadde bodd i byen ett år og en dag. Så til tross for at byene bokstavelig talt var dødsfarlige (folk døde som fluer som konsekvens av sykdom og smitte under tette, uhygieniske boforhold) strømmet folk til byene. For å bli fri.

Kunnskap

Og så er det noe annet fint som skjer; når mennesker samles spres også kunnskap og informasjon raskere, og med økende spesialiseringen og handel ble det økt behov for utdanning av mennesker som kunne føre regne og skrive. Samlingen av folk med felles kompetanse la derfor til rette for opprettelsen av universiteter som ble viktige kulturelle samlingspunkt hvor også litteratur, kunst og
Universitetet i Bologna opprettet 1088
arkitektur fikk utfolde og utvikle seg.

Økt makt

På 1400 tallet øker handelen ytterligere som følge av de oversjøiske ekspansjonene. Med handelen vokser kjøpmennenes økonomisk makt, og kjøpmennene holdt til i byer. Konger og fyrster som tidligere hadde vært svært avhengige av jordrike lensmenn søker nå allianser med pengesterke kjøpmenn, borgerstanden. Maktkonsentrasjonen i byene blir sterkere.


Industrialisering, urbanisering

Hvis vi tar det siste spranget i vår historiske hurtigreise er det den industrielle revolusjon som virkelig gir fart i urbaniseringen. I år 1800 hadde ingen byer i Europa mer enn en million innbyggere, bare 15 byer i Vesten hadde over 100 000 innbyggere. I 1850 hadde antal byer over 100.000 innbyggere steget til 40, og både London og Paris var blitt millionbyer.
Sao Paulo, Brasil har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår egen tid og fremover?

I verdens fem største byer bor det i dag over 120 millioner mennesker. For første gang noensinne bor halvparten av verdens befolkning i byer og nesten all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. Er dette en dårlig utvikling?

Det kan være grunn til å fortvile over at flere av dem som eksempelvis bor på gaten i Sao Paulo kunne hatt det bedre hvis de hadde blitt i landsbyen de flyttet fra. Samtidig er det flere grunner til å være optimist på byenes vegne. Utslipp av klimagasser per innbygger er visstnok mye lavere i byene enn på landsbygda. Dessuten er folk i byer mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem. I byene går flere jenter på skole, byene tilbyr flere og bedre betalte jobber og bedre tilgang til helsetjenester. Byer opptar dessuten bare 3 % av klodens landområder, byer gir rett og slett plass til natur.


Min egen reise - fra by til land og tilbake 

Jeg bodde 5 måneder på landsbygda i fjor. Min personlige erfaring gjør at jeg vil bruke uttrykket fra middelalderen om at byluft gjør fri. For byen har puls. Mulighetsrommet i en by er stort for personlig utvikling, for kulturopplevelser og kontakt. Byen har kollektivtransport og sykkelveier. Byen gir meg alltid valget; jeg kan være i mitt kjente, kjære nabolag eller jeg kan forsvinne i anonymiteten. Men viktigst av alt er mangfoldet. At vi som bor her får leve tett sammen med ulike mennesker. Folk som har valgt seg byen enten de kommer fra bygd eller by, fra Brumunddal og Bagdad.


To dikt om byen


Byenes metafysikk

Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleenes fuktige røtter
og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre.
Gassledningenes hule blodårer.
Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
– de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

Rolf Jacobsen

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen


Kilder:
globalis.no
snl.no
introvertgeek.net 
http://hf.titansable.com/index.php?title=Runde_691
travelmagma.no