Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

4. mars 2017

4 ting du må gjøre før 8. mars

Det nærmer seg 8. mars og den internasjonale kvinnedagen. "Derfor er kvinnedagen fortsatt viktig", innlegget jeg skrev for flere år siden er dessverre like relevant. Daglig påminnes vi om hvor mye som gjenstår før likestilling er en realitet - også i Norge. Dommen i Stavanger tingrett er et slikt grufullt bevis - treffende kommentert av Dagsavisens Hege Ulstein; "Med rett til å gi juling".

Men vi kan ikke tillate oss selv å bli nedslått. Og det er flere grunner til å tro på en positiv utvikling! Dette innlegget blir derfor et kombinert tips & takk til noen kvinner jeg synes gjør en viktig og modig innsats. Takk for at dere deler, at dere tør, at dere finnes!

Som oppladning til 8. marstoget på onsdag - her er 4 anbefalinger:

1. Lytte til Podcasten Skartveit - intervju med Deeyah Khan. Sterk historie, om Khans erfaring og arbeid med ære - og skam-kultur, om undertrykking av kvinner i minoritetsmiljøer, om radikalisering og kjærlighet.

2. Lytte til lydboken "We should all be feminist" av Chimamanda Ngozi Adichie. Lydboken gjorde sterkest inntrykk på meg, men foretrekker du bildemediet kan du se den som innlegg på TEDx.  


3. Lese artikkelen "Vi er de skamløse jentene, vår tid har begynt - og det skal mye til å knuse styrken vi har bygget opp". Her skriver noen av de modigste jentene i Norge om sin kamp, om at skamløshetens tid er for alle som blir skamgjort når de bryter med sosiale normer som begrenser friheten.

4. Lese artikkelen "Feminismen er mer vital enn på 40 år". Her skriver Marta Breen godt om hvilke typiske spørsmål som kommer opp i forbindelse med kvinnedagen og feminisme.
Fra boka "F-ordet. 155 grunner til å være feminist"

Og for deg som synes det var litt rar overskift på dette innlegget, du vet jo at det vanligvis er 3, 5 eller 10 som brukes i slike overskrifter... - du skal få et femte tips :)

5. Lese boka "F-ordet. 155 grunner til å være feminist" av Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl. Boka gir gode råd til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Ikke la deg skremme av at dette er en hel bok, du leser den på en kort kveld.

Boka burde forøvrig vært pensum på videregående skole hvor diskriminering av jenter foregår. Som lærer hører jeg stadig begrepene "bitches" og "hos" brukt om jenter - av gutter. Og jeg forstår ikke hvordan så mangle foreldre kan akseptere at deres barn bestiller og betaler for reelt diskriminerende russelåter. Det hele er langt fra humoristisk. Det legitimerer behandling av henter på en måte som knapt er middelalderen verdig.

Det finnes kvinner som vegrer seg for å kalle seg feminist. For en del kan årsaken være at de frykter effekten det vil ha på menn. Og i dette har vi kanskje nettopp beviset på behovet for feminismen... 


13. november 2016

Hva hun sa og hva hun sa

Solberg og Merkel
- Jeg vil gratulere Donald Trump med valgseieren. USA er vår nærmeste allierte og vårt samarbeid er basert på felles verdier og interesser. Dette var hovedbudskapet til statsminister Erna Solbergs formelle uttalelse, sendt som pressemelding fra SMK.

Felles verdier? Felles interesser? Med Trump?!
Mener hun hva som har vært eller hva hun forventer?

Statsministerens uttalelser synes å bekrefte Norges uselvstendige og underdanige posisjon i stedet for å markere standpunkt, markere nettopp verdier og holdninger. At hun gratulerer Trump for å ha vunnet et demokratisk valg er selvfølgelig greit. Men hvorfor skulle hun legge til “basert på felles verdier og interessert”? Naturligvis har hun mange hensyn å ta med sine ordvalg. Handelsavtaler og sikkerhetssituasjonen er blant disse. Men hvorfor så utydelig? Hvorfor så feigt?

Da er det noe helt annet med hva en annen statsleder har uttalt. Tysklands forbundskansler Angela Merkel gratulerte også Trump, men la til hva jeg mener er helt avgjørende presiseringer: “Tyskland og USA deler verdiene demokrati, frihet, rettssikkerhet og menneskeverd, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning. På grunnlag av disse verdiene tilbyr jeg bredt samarbeid med USAs neste president, Donald Trump.”

Det stilles betingelser. Slik taler en statskvinne.

6. august 2016

Verdenshistorie

På flyplassen i Athen stod jeg i sommer og kjente på den lette angsten en reise uten bok kan gi meg. Heldigvis var det tid til en tur innom bokhandelen, og der, mellom all slags dårlige kjærlighetsromaner og enda verre selvhjelpsbøker fant jeg en perle av en bok. 

Det hender jeg som historielærer får spørsmål om jeg kan anbefale en lærebok i faget. Og de som spør er ikke elevene på videregående, men voksne som vil friske opp gammel kunnskap, skaffe en oversiktsbok eller lese om igjen et fag de har fått interesse for med tiden.

Jeg blir alltid glad for spørsmålet. Og neste gang vet jeg nøyaktig hva jeg skal tipse om. 

Boken "En liten verdenshistorie" ble skrevet i 1935. Seks uker var tiden Gombrich brukte på å skrive om verdens historie - for barn. Og det er kanskje dette som gjør denne boken så fin, den er skrevet med lekenhet og letthet. Den tar opp i seg spørsmål våkne barn og unge vil stille - og gir svar i form av innlevelse og gode billedlige forklaringer. 

Boken kan kritiseres for eurosentrisk og kristent perspektiv og den tar naturligvis for lett på mange emner. Men ikke noe av dette forringer min anbefaling. Jeg synes den formidler empati, humanisme og fascinasjon for menneskelivet og historien på en verdifull og interessant måte. 

Nå har jeg fått tak i boka på norsk og gleder meg til å lese igjen - for barna mine. Og før høytlesingen noterer jeg med et smil hva forfatteren selv skrev i et forord til en utgave av boka: "Jeg vil gjerne at mine lesere skal slappe av og følge historien, uten å gjøre notater eller å måtte merke seg navn eller datoer. Jeg lover at jeg ikke skal høre dem i det." 

20. oktober 2015

Høyere himmel over hovedstaden

Dette er tittelen på Lars West Johnsen meget gode kommentar i Dagsavisen i dag. Han skriver:

"... endelig, tenkte jeg, endelig tar noen grepet om styret, løfter blikket og leder oss inn i en ny tid. Og utfordrer det som altfor lenge har vært tyngdekraftens lover innen samfunnsstyringa. I motsetning til i Newtons regler, står mennesket faktisk over det økonomisk-politiske skaperverket."

Jeg kjenner meg stolt over å ha gitt stemmen min til politikere som våger å drømme. Som er voksne og likevel tror at forandring er mulig. Som ikke har latt seg avspise med "de økonomiske realitetene".

For en stund siden var jeg på konsert med en av vår tids beste låtskrivere. God musiker og vokalist er hun også, Annika Norlin.  Du finner låtene hennes på Spotify som Säkert! eller Hello Saferide. Akkurat i dag - når himmelen føles høyere over Oslo - er det denne teksten jeg vil dele:

RIOT 

När jag ser dig ser jag eld i dig Du som kan förändra allt Du har idéer, planer tror allt går om man vill Samlar, demonstrerar Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm Du som låser upp bojor för hur man borde va Tänker framåt och tittar i jorden, välkomnar alla Står på barrikaden, tvåtusentalssuffragett Rosa Parks sa aldrig att det ska va lätt Mmm mmm mmmmm Mmm mmm mmmmm När du kommer och brinner säger de: "Skriv ett förslag Om två år och några månader kan du få svar" När det är du som borde leda oss Det är ni som borde leda oss Led mig fel om ni vill men under min livstid Kan jag nån gång bli ledd av nån som tror på nånting Aaaaah aaaah Aaaaah aaaah När jag ser dig ser jag hur jag var Innan för många hade förklarat hur det fungerar

19. august 2015

Trå varsomt på en skolestarter

Vi er mange som følger til skolen i disse dager. Mange foreldre som er i skolegården til 5-6-åringene våre har stilt opp på rekke og gått inn i klasserommet. Så går vi til vårt. Og det er mange timer til vi sees igjen. 

Da ungene gikk i barnehage fikk vi vite mye om dagens hendelser fra de voksne da vi hentet. Det var så åpent i barnhagen, så mye mer voksentid til hvert barn.  

Klasserommet og skolen kan føles som et lukket rom for foreldre til skolestartere. Barna forteller kanskje ikke så mye selv. De kan ha nok med å fordøye alle opplevelser og følelser på sin indre bane. Vi er flere som må passe oss for å ikke bombardere dem med spørsmål. Spørsmålene er så lett ledende, bærer så ofte med seg vår forventning. Vi er jo alle fulle av egne skoleminner og overfører så fort egne følelser til barna. I disse dager skal vi ha to ører og en munn. Så får vi heller tåle å ikke vite så mye. 

Vi foreldre skal være los på barnas skute i mange år fortsatt, vi er viktige for dem lenge enda. Men det kan være lurt å minne hverandre på at barna skal leve det meste av livet sitt borte fra oss. Det skal vi hjelpe dem å forberede seg til. Det skal læreren hjelpe dem å forberede seg til. 

Det er sagt og skrevet mye om forventning og ønsker til skolen. I disse dager er mitt eneste ønske at du som er lærer for førstereis-barna ser hver enkelt av dem som de er. At du har tid og skaper trygghet på skolen. For det er en fantastisk og stor oppgave du har. Hver av barna i klasserommet foran deg kunne sagt dette:


I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread upon my dreams