Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

23. september 2019

Utenrikspolitikk for en varmere verden

Nei, tittelen henspeiler dessverre ikke til varmere i betydning av en mer inkluderende og human verden. Tvert imot medfører klimaendringene betydelig økt risiko for voldelige konflikter. 

Uten nødvendig omstilling kan konsekvensene av klimaendringer sammenliknes med effekten av krig. 

Jeg har over tid fulgt Norsk Utenrikspolitisk Institutt fra sidelinjen via podcast, artikler og et og annet foredrag. Endelig kommer klimasaken tydelig på agenda! Det blir spennende å se hvordan regjeringen med utenriksministeren vil respondere. 

I en artikkel i tidsskriftet Internasjonal politikk presenterer forfatterne Thomas Boe Hornburg (gjesteforsker NUPI) og Ole Jacob Sending (Forskningssjef NUPI) tre mulige fremtidsbilder som viser hva som står på spill for Norge:

  1. Rask omstilling: Vi oppfyller Parisavtalens mål om maks 1,5 grader temperaturøkning.
  2. Sen omstilling: Vi opplever en temperaturøkning på 2 grader.
  3. Ingen omstilling: Temperaturen øker på sikt med mer enn 3–4 grader
Fremtidsbildene er i tråd med NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi 

Kilde: NUPI
"Sannsynligheten synes langt større enn andre «worst-case» scenarier for Norge, som en militær konflikt med Russland. Basert på IPPCs kalkyler estimeres sjansene for en oppvarming på over seks grader i en ny studie til ca. 10 prosent (Wagner & Weitzman, 2015, s. 54). Klimarisikoutvalget konkluderer med at «katastrofale klimaendringer kan ikke utelukkes» (NOU 2018:17, s. 53). I et slikt fremtidsbilde er store deler av jorden ubeboelig. Mange av verdens største byer ligger under vann, hele land gjør det samme og omfanget av naturkatastrofer sender hundrevis av millioner av mennesker på flukt hvert år. Konsekvensene av slike katastrofale klimaendringer kan sammenliknes med effektene av krig. I et slikt perspektiv fremstår trusselen som drastisk undervurdert i sikkerhets- og utenrikspolitikken." (min utheving).

Utgangspunktet i Boe Horburg og Sendings artikkel er realpolitisk, ikke moralsk. De spør: 
  • Hvordan påvirkes norske interesser av klimapolitikk og klimaendringer? 
  • Hvordan fremmer vi norske interesser best i en verden hvor klimakrisen får stadig større konsekvenser for andre lands utenrikspolitikk? 

I en forkortet utgave av artikkelen på NUPI.no skriver forfatterne at norske interesser påvirkes av alle tre fremtidsbildene, at Norges handlingsrom uansett blir mindre. 
"Det er vanskelig å si akkurat hvordan klima skal påvirke utenrikspolitiske veivalg. Skal Norge samarbeide tettere med Kina, som har sterkere egeninteresser av å fase ut fossilt brensel, enn eksportlandet USA? Bør utviklingspolitikken legges om til å handle om klimavennlig vekst, snarere enn fattigdomsreduksjon og helse? Og ikke minst: Salg av gass til Europa vil forbli svært viktig for Norge. Samtidig er det ikke i Norges langsiktige interesse å bli en «klimasinke». Det vil bidra til klimaendringer som truer norske interesser, skader vårt omdømme og gjøre at vi går glipp av nye muligheter innen f.eks. vannkraft og flytende vindmøller på havet."
Artikkelen anbefales!  

9. september 2019

I år er det enkelt å stemme

Gul for energi! Grønn for framtida! I år er det enkelt å velge stemmeseddel. Som Tore Sagen sa om hvorfor han stemmer MDG: "Det er uforsvarlig å stemme på noe annet".

Jeg stemmer for byer som prioriterer mennesker foran bilen - for sykkelveier, lekeplasser, grønne lunger og god kollektivtransport .

Jeg stemmer for en skole med mer lek for de minste, mindre fokus på testing og verdsettelse også av praktiske ferdigheter.

Jeg stemmer for redusert ulikhet og fattigdomsbekjempelse, for borgerlønn og karbonavgift til fordeling.

Jeg stemmer for flere biblioteker og et mangfoldig kulturliv.

Jeg stemmer for gradvis og planmessig utfasing av norsk oljevirksomhet og gode skattevilkår til grønne næringer.

Jeg stemmer for retten til selvbestemt abort og forbud mot retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer.

Jeg stemmer Miljøpartiet de Grønne fordi vi er vitne til en natur- og klimakrise som krever radikal endring av vårt forbruk og våre reisevaner.

Og aller mest stemmer jeg for anerkjennelsen av at hver enkelt av oss har ansvar for andre liv enn vårt eget 🌍

Som Penelope Lea sa på Klimabrølet:

Vi har alle ansvar, og det er noe av det fineste vi kan ha.


Godt valg!


21. mars 2019

Skolestreik for klima - gi 16 åringer stemmerett!

Hvordan vi lever våre liv har betydning for klimaet. Og hvilken stemmeseddel vi velger. Det er på tide å gi 16 åringer stemmerett. 


Forrige fredag marsjerte 1,5 millioner unge mennesker verden over ut av sin klasserom for å streike for klimaet. Hvem ville for få uker siden trodd at det var slik verdens største globale mobilisering for klimaet ville starte?

At det er kraft i sosiale bevegelser, kraft i mennesker som handler sammen har historien vist oss gjentatte ganger. Samfunn endres ikke radikalt fra toppen, ikke på en human og demokratisk måte.

Det som skjer nå kan være begynnelsen på en omveltning. Og det er fantastisk at en ny generasjon leder modig an.

Når klimavitenskapen blir stadig mer presserende og apokalyptisk trenger vi de unges mot, inspirasjon og gnist mer enn noensinne.

Greta Thunbergs tale for i EU 21. februar 2019 bør lese i sin helhet. Hun sa blant annet:

“Mange forsøker å gjøre skolestreiken til et spørsmål om hvorvidt vi går inn for skulking, eller om vi burde gå tilbake til undervisningen eller ikke.
De finner på alle mulige slags konspirasjoner og kaller oss marionetter som ikke kan tenke på egenhånd.
De forsøker desperat å flytte fokus bort fra klimakrisen og endre samtaleemnet.
De vil ikke snakke om det, for de vet at de ikke kan vinne denne kampen. For de vet at de ikke har gjort hjemmeleksene sine, men det har vi.
Når man gjør hjemmeleksene sine, innser man vi trenger en ny politikk, vi trenger en ny økonomi hvor alt er basert på et raskt minkende og ekstremt stramt CO2-budsjett.”

Tidsvinduet for å løse klimakrisen er i ferd med å lukkes.

I morgen går tusenvis av unge ut av klasserommet og streiker for kllimaet. Jeg støtter dem helhjertet, "streiker" fra min jobb og deltar for å vise nettopp det:




Synes du dette blir luftig prat og trenger å vite de økonomiske konsekvenser av klimakrisen for å forstå alvoret? Les NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi




10. november 2018

Sjakk - maskin overgår menneske i kreativitet

Sjakk-VM er i gang, og mange følger. Både fordi Magnus Carlsen kanskje er Norges fremste idrettsutøver og fordi spillet i seg selv er dypt fascinerende.

Det er gammelt nytt at en datamaskin kan slå et menneske i sjakk. Det skjedde første gang da Deep Blue vant over Kasparov i 1997. Mye har skjedd siden den gang av. I dag er mobiltelefonens sjakk-programvare kraftig nok til å slå svært dyktige mennesker.

Magnus Carlsen og Fabiano Caruana konkurrerer i VM. Det gjør også datamaskiner - i sine egne verdensmesterskap.

I Sjakk-VM for datamaskiner i 2016 vant Stockfish 8. Programmet hadde tilgang på flere århundrer samlet menneskelig sjakkerfaring i tillegg til flere tiår med datamaskinerfaring.


Overlegen kunstig intelligens

Derfor var det en teknologisk milepæl da Googles AlphaZero-program i desember 2017 slo Stockfish 8.

“Chess changed forever today. And maybe the rest of the world did, too”.

Dette skrev Mike Klein i en atikkel på chess.com

For AphaZero er ren kunstig intelligens.

AlphaZero lærte ikke sjakk fra menneskene som skapte programvaren. AlphaZero lærte seg sjakk på egenhånd ved å spille mot seg selv.

Selv i møte med Stockfisk 8 med dens basis av århundrers menneskelig kunnskap og og evne til å beregne 70 millioner sjakkinstillinger per sekund tapte ikke AlphaZero en eneste gang av de gjennomførte 100 partiene.

Sjakk har i lange tider blitt ansett som noe av det ypperste innen menneskelig intelligens. Hvor lang tid brukte så AlphaZero på å bli uslåelig i maskinenes VM? 4 timer.

På 4 timer gikk programvaren fra full uvitenhet til kreativ ekspertise uten hjelp fra noe menneske.

Den kreative maskinen

I partiene mot Stockfish 8 var det slående hvor ukonvensjonelle og kreative vinnertrekkene var.

Kreativitet er av mange sett på som en menneskelig egenskap overlegen maskinene. Innen sjakk er denne oppfatning ikke lenger gyldig.

Så kan vi spørre oss om hva det massive inntoget av kunstig intelligens på andre felter i samfunnet vil medføre.

Det er vanskelig å forstå at informasjonsteknologi (og bioteknologi) ikke er høyere på den politiske agendaen. 

En ting er hvordan teknologien vil radikalt endre arbeidsmarkedet og betinge massiv satsing på høyere utdanning, kontinuerlig kompetanseutvikling. En annen er de etiske aspektene som foreløpig synes å være overlatt til ingeniørene...


Photo by rawpixel on Unsplash



4. april 2018

Farewell to Facebook

Det startet med at jeg oppdaget at et gammelt etternavn var oppført mot min vilje i parentes bak navnet mitt på Facebook. Dette navnet sluttet jeg å bruke for 12 år siden, 2 år før jeg registrerte meg på Facebook. Jeg forsøker å fjerne det gamle navnet, men får det ikke til.

Samtidig er jeg lei av å gi fra meg så mye data til en aktør med langt mer makt enn de fleste nasjonalstater. Jeg ønsker meg ut, men jobben min innebærer at det er vrient å være foruten en konto som jeg bruker for å hjelpe kunder.
Logoens egentlige mening? ;-)
Jeg bestemmer meg derfor for å "skru ned" min personlig profil og sletter all info om studier, tidligere arbeidsgivere, markedsinteresser og går ut av mange grupper.

Det som skjer er ikke til å ta feil av. Denne slettingen har forvirret Facebooks algoritmer, jeg har fjernet knaggene som benyttes for å linke mine aktiviteter og interesser med likesinnede (og markedsaktører som vil selge til folk med min profil) og resultatet er at mine poster ikke finner veien ut som før, og feeden jeg selv mottar preges av upolitiske bilder og updates.

Når jeg så bestemmer meg for å opprette en ny Facebook-konto som jeg tenker å holde på et minimumsnivå av personlig deling viser det seg å bli svært vanskelig.

Først når jeg går via privat nettsurfing får jeg faktisk til å opprette ny konto (ja, jeg skjønner at jeg ikke kan ha noe autolagret på nøkkel). Jeg oppretter profilen Marian RS, bruker epost fra jobb og laster opp et bilde hvor jeg har pannelugg og briller. Det er ikke greit for Facebook. Jeg får denne meldingen:
Bilde var altså ikke godt nok for at ansiktet mitt skulle kunne scannes og Facebook via bilde skal kunne finne ut hvem jeg er, koble meg mot andre etc. Så jeg laster opp dette bildet 

og får tilbakemelding: "Du kan ikke logge inn akkurat nå Vi kontakter deg etter at vi har gjennomgått bildet. Du blir nå logget ut av Facebook av hensyn til sikkerheten." Hvilken sikkerhet? At noen skulle forsøke å stjele min identitet? Eller at Facebook mister kontrollen (og markedsmulighetene) fordi tilgangen på data er redusert?

Så jeg venter på gjennomgangen. Jeg venter et døgn. Ingenting skjer. Først når jeg prøver å logge meg på min nye konto får jeg endelig beskjed:
Det er med andre ord ikke snakk om. Gjennom 11 år har jeg gitt fra meg for mye data til at Facebook kan akseptere at jeg uten videre starter på nytt. Det føles som lock inn. 

Harvard Business Review skriver i artikkelen A New, More Rigorous Study Confirms: The More You Use Facebook, the Worse You Feel 

"Prior research has shown that the use of social media may detract from face-to-face relationships, reduce investment in meaningful activities, increase sedentary behavior by encouraging more screen time, lead to internet addiction, and erode self-esteem through unfavorable social comparison."

Forbes har en liste som er både mer morsom og mer trist:
Så da nyhetene om Cambridge Analytica kom var det dråpen for meg. For en ting er at data fra 50 millioner kontoer er brukt til formål jeg ikke kan stå inne for. Hva med liknende type lekkasjer og misbruk som enda ikke er avdekket?

Jeg slettet Facebook og sendte melding til en del kontakter om at jeg ønsker kommunikasjon i andre kanaler. Jeg fikk mange hyggelige og oppmuntrende svar. Flere skrev at de vurderer det samme, men finner det vanskelig. 

Nå er jeg ute. Det er litt vemodig med alle minne som forsvinner, men det går faktisk helt fint. Jammen klarer jeg meg uten grupper og messenger også. 

Når GDPR kommer vurderer jeg å be Facebook sende meg alle mine data. Det har jeg med den nye loven krav på, for i teorien å kunne flytte dem til en ny leverandør. Men det spørs om jeg gidder. 

Jeg tenker en del på hvor vanskelig det er for den menneskelige hjerne å begripe hvor mye en datamaskin kan vite om deg, hvor mye som lagres på servere rundt om i verden. Og hvor problematisk det er at et privat firma skal vurdere hva vi som enkeltmennesker skal eksponeres for. Facebook er tuftet på å selge data til tredjepart. Og tjener milliarder på dette. Så lett vi gir opp frihet for bekvemmelighet...  

I stedet for å bruke tid på Facebook skal jeg heller lese noen bøker. For eksempel disse: 
Og så vil jeg holde kontakt med folk på ordentlig. Møtes i den virkelige verden. Ikke tro at jeg er sosial fordi jeg har hundrevis av "venner" på Facebook. 



Du kan si mye om gruppen som står bak denne videoen, men litt refleksjon setter den i gang...