Uten loven - 200 år
Jeg har siden 2002 vært tilhenger av kvotering av kvinner inn i ASA-styrene. Den gang var det 6 % kvinner i styrene. I dag er andelen 40 %. Skulle utviklingen gått av seg selv, altså uten loven som pålegger ASA-selskapene å ha 40 % kvinner i styret ville det tatt ca 200 år med det tempoet vi hadde før loven trådte i kraft. 200 år! Det har vi ikke tid til når mangfold skal sikres.
Aftenposten kjører i disse dager pappapermisjon som tema i en artikkelserie. Det er nødvendig og bra. Men jammen har det gitt deprimerende informasjon også. Bare 7,3 % av fedrene i Norge tar ut mer enn fedrekvoten på 10 uker. (I Aust-Agder er tallet lave 2,2 %) I tillegg forteller undersøkelse fra NAV at mange tar ut sin permisjon samtidig med mamma. Å kunne bruke tiden sammen som familie på ferie er vel og bra. Men tid alene med barnet får pappa slik lite av. Og muligheten for sterk relasjonsbygging og kjennskap til alle de små rutinene tilsvarende svekket.
Pappa er ikke likestilt
Utviklingen er heldigvis positivt. Medias fokus på pappapermisjon, en økende bevissthet blant folk flest er med å bidra i riktig retning. Men det tar for lang tid. Årsakene til dette er sammensatt. "Morismen" og reproduksjon av atferd man har sett hos tidligere generasjoner er del av forklaringen.
I dette innlegget vil jeg nøye meg med å si at det er 3 ting som må skje for at endring skal inntre. Endring som er til barnets beste ved at begge dets foreldre er likestilte som omsorgspersoner, likestilte som foreldre, tilstede i den første mønsterdannende hverdagen:
- Pappa må kreve sin rett, ta sin plass.
- Mamma må slippe pappa til. Gi fra seg kontroll og overlater helt og fullt til ham.
- Politisk styring; foreldrepermisjonen må deles ved lov.
2 kommentarer:
Hei,
Undertegnede er redaktør for Pappamagasinet FAR OG BARN og er veldg engasjert i debatten om fedrekvote/pappapermisjon.
Høyres har vedtatt at de vil fjerne fedrekvoten. Dette fordi den angivelig er en alvorlig trussel mot familienes valgfrihet. Det er jeg ikke enig i.
Fedrekvoten er ingen tvang. Det er en populær rettighet som de fleste fedre setter stor pris på.
I Danmark fjernet de fedrekvoten i 2001. Resultatet har blitt at kun 25 % av mennene tar ut permisjon, og bare benytter 7,5 % av det de kan ta ut.
Dette til tross for en undersøkelse fra 2009 der 49 % av den danske befolkning mener foreldre bør ta ut like mye permisjon.
Erfaringen fra Danmark viser altså at å ta fra menn ”den ferdigforhandlede retten til fedrekvoten”, ikke fører til valgfrihet – men til det stikk motsatte. Nemlig at fedre tar ut langt mindre pappapermisjon, enn det de ønsker.
Konklusjon:
Fedrekvoten er en viktig rettighet for far og barn
---
Fred Johan Ødegård
Pappamagasinet FAR OG BARN
Hei Fred Johan og takk for god kommentar. Jeg er helt enig i ditt poeng, fedrekvoten er en mulighet, ikke tvang slik enkelte fremstiller den som.
Dessuten mener jeg et viktig aspekt glimmrer med sitt fravær i mediedebatten. Permisjonsordningen er et gode gitt fra staten til borgerne. At det følger noen betingelser med et slikt gode er vel bare rett og rimelig. Når slike ordninger tilbys oss som borgere i et samfunn mottar vi den ikke kun som individer, som familie.
Den utrolig gode norske permisjonsordningen for foreldre har en politisk hensikt i et større samfunnsperspektiv (kombinasjon av høy yrkesdeltakelse fra begge kjønn med høye fødselsrater etc) og at permisjonen derfor ikke bare gis som milde gaver, men stiller krav til mottakerne er fullt forståelig for meg.
Legg inn en kommentar