Professor Hilde C. Bjørnland fra Handelshøyskolen BI har i dag debattartikkel på trykk i Dagens Næringsliv. Hun stiller gode spørsmål til hvorfor den norske skolen bare har gjennomsnittlige resultater i lesing, matematikk og naturfag. Hun viser til forskjellen fra våre naboland ved at norsk skolehverdag er bestemt sentralt, at det undervises færre skoletimer i matte og naturfag og at norsk skole sliter med manglende disiplin. Bjørnland stiller videre spørsmål om "trivsel er en funksjon av økt prestasjon og mestringsfølelse og ikke omvendt?" .
Bjørnlands artikkel er interessant. Det som undrer meg er svaret på utfordringene. BI-professorsen etterlyser mer matte og naturfag og anser tydeligvis disse fagene som avgjørende for å mer innovasjon og konkurransekraft for nasjonen Norge. Men HVORDAN undervisningen skal foregå, og hva som er den egentlig årsaken til at norsk skole kun har gjennomsnittlige resultater mener jeg hun ikke kommer i dypden på.
Det gjør derimot Sir Ken Robinson. Det er et paradigmeskifte som behøves hevder han.
Det hjelper ikke å "flikke på det rustne vraket" av et skolesystem med flere mattetimer er mine ord. Fokus bort fra undervisning. Fokus inn på læring. Fokus bort fra skillet hode og kropp. Fokus inn på at vi er hele, sanselige mennesker som lærer på svært mange ulike måter.
Jeg anbefaler sterkt at du bruker 10 minutter på å se og høre Robinson forklarer forbilledlig pedagogisk:
Det hjelper ikke å "flikke på det rustne vraket" av et skolesystem med flere mattetimer er mine ord. Fokus bort fra undervisning. Fokus inn på læring. Fokus bort fra skillet hode og kropp. Fokus inn på at vi er hele, sanselige mennesker som lærer på svært mange ulike måter.
Jeg anbefaler sterkt at du bruker 10 minutter på å se og høre Robinson forklarer forbilledlig pedagogisk:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar