Forakt for svakhet

Jeg leser "Grense Jakobselv" av Kjartan Fløgstad og imponeres over historien han forteller. Boken handler om hvordan samfunnseliten støttet nazibevegelsen i Tyskland på 30 og 40-tallet. Sentrale personer fra åndsliv og akademia sørget for en intellektuell forståelse av - og oppslutning om ideologien hvor forakt for svakhet er dominerende.

Videre handler boka om hvordan menn med betydelige makt- og ansvarsposisjoner under naziregimet fikk "renvasket seg" og kom seg hurtig tilbake i posisjon innen akademia, jus og pressen etter avnazifiseringen. Boka er semidokumentarisk, men om bare en brøkdel har rot i den faktiske historien er det skremmende. Og lærerikt. Forhåpentligvis lærerikt.

For to dager siden snakket jeg med en venninne om boka. Hun sa noe klokt:

"Jeg undres hvordan folk om 50 år vil se tilbake på vår tid og vurdere de valg vi tar, de handlinger vi i dag gjør".

• Asylsøkere internert i leire.
• Den kollektive fordømmelsen av muslimer.
• Politikere som i fullt alvor tror Norge blir "revet i filler av andre kulturer".

Og mens denne forakt for svakhet pågår, denne jakten på syndebukker som også preget opptakten til Hitlers regime - går vi til våre jobber, spiser våre middager, lever våre liv. Slik som vanlige folk gjorde i nazimens Tyskland .

Historiens dom kan gjerne bli hard for vår egen tid. Nå, som vi er de ansvarlige. Som borgere. Som velgere. Som medmennesker.