En formidabel utfordring for velferdsstaten Norge er nettopp dette, at altfor mange ikke deltar i arbeidslivet.
I 2009 gikk 650.000 årsverk tapt som følge av dårlig helse eller arbeidsledighet, viser tall fra NAV. Det tilsvarer 20 % av befolkningen i yrkesaktiv alder som ikke jobber. Enten fordi de ikke kan, fordi de er uføre, syke eller ikke får jobber de søker. Eller fordi de ikke vil.
Det er nå 300.000 uføre nordmenn. 8 av 10 uføre er 100 % uføre. Det betyr at de kan jobbe nøyaktig 0 %. Du skal være virkelig dårlig, fysisk eller psykisk for å ikke kunne arbeide noen timer i løpet av en uke. Statistikk til side: jeg tror ikke på at det er så mange som er så syke at de ikke kan jobbe noe som helst. Og jeg hilser debatten som vil treffe oss når uførereformen presenteres velkommen.
- Blant unge uføre har de færreste videregående skole.Dette sa Svein Oppegård, direktør for Arbeidsliv i sin presentasjon for amerikanske journalister som jeg deltok på hos NHO sist uke.
Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at lavt utdannede i tillegg til å stå kortere i arbeidslivet også er mer uføre som unge?
Det blir spennende å få presentert reformen når den kommer. Om det virkelig er en reform. Ikke minst ser jeg frem til å se standpunkt de ulike politiske partiene vil innta, hvilke ideologiske holdninger de vil forfekte. Signalene som har kommet fra arbeidsministeren så langt har mye for seg, positivt overraskende fra AP synes jeg. Ikke minst liker jeg hennes tilsvar på spørsmål fra Aftenposten om det er hard tvang å kreve at unge uføre tar tilpassede jobber fremfor å være 100 % passive:
- Ved å parkere unge mennesker på passive trygdeytelser, sier vi i realiteten til dem at samfunnet har gitt dem opp. Å stille krav og hjelpe unge å komme i aktivitet er i en slik situasjon ikke å være slem eller hard, tvert imot.
Så gjenstår det å se hvordan SV håndterer saken, først innad i regjeringen, deretter i debatten som følger fremleggelsen av uførereformen før jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar