Dagen derpå – om valgresultatet

- Nå blir det 4 nye år med det samme. Vi som snart går ut i fødselspermisjon kan like godt ta 4 år permisjon, sa min venninne spøkefullt da vi tidligere i dag diskuterte valgresultatet.

Måtte spøken gjøres til skamme og samtidig falsifisere mine mistanker om at de neste fire årene ikke vil skape den forandringen landet behøver.

For jeg er misfornøyd med resultatet. Svært skuffet over at Venstre gjorde et dårlig valg, men aller mest over at vår tids viktigste sak – klima – ble en tapssak i valget. Landets to viktigste miljøpartier Venstre og SV gikk begge tydelig tilbake.

Jeg er oppgitt over at nærmere 9000 valgte å gi sin stemme til Miljøpartiet de Grønne. Stemmene er totalt bortkastet, det var aldri noen sjanse for gjennomslag for partiet. Og ekstra surt er det å vite om disse stemmene når Venstre manglet i underkant av 4000 for å komme over sperregrensen og slik kjempe for miljøet fra sentral posisjon.

Så er jeg skuffet over valgkampen og den fokus som har fått prege denne. Ikke bare har regjeringsspørsmålet ødelagt for enkeltpartiene – store, prinsipielle tema har ikke kommet til på agendaen.

Jeg får bare håpe at vår nye flertallsregjeringen tør løfte store spørsmål til det offentlige ordskiftet. Det er grenser for hvor lenge de kan utsette eksempelvis spørsmålet om EU-medlemskap, pensjon, sykelønn, oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Saker som alle kan bli vanskelig for enighet regjeringspartiene i mellom.

Jeg har to hovedutfordringer som jeg ønsker at Norges nye regjering skal ta fatt på, jo før jo bedre:

1) Post petroleum. Hva skal Norge leve av etter oljen?

2) Hvordan bevege Norge fra oljealderen over i lavutslippssamfunnet?

Venstres fall i gårsdagens valg er det flere som spør meg om siden jeg tydelig har markert at partiet fikk min stemme. Om Venstre er det i dag skrevet meget godt av Hilde Widerøe Wibe og Paul Chaffey. Jeg er særlig enig med Hilde i at Venstre har stort, uforløst potensial i en mer urban, ung, høyt utdannet, klima- og verdibevisst målgruppe.

Sponheim blir kritisert for at han var urokkelig på at Venstre ikke kan sitte i regjering med FrP. Det gjorde han helt rett i. For dette handler om verdigrunnlag og menneskesyn: ”The two shall never meet”. Jammen godt å være vitne til politikere med prinsipper som ikke avvikes!

Jeg tror fortsatt på Venstre og på at partiet igjen vil vokse. Jeg er overbevist om at mange av Venstres hjertesaker vil bli ytterligere aktuelle i tiden som kommer, ikke minst er klima, forskning og kunnskap stikkord i så måte. At partiet har styrke til å løfte seg fra nederlaget har også historien vist igjen og igjen.