Det kan være interessant å forestille seg kommunikasjon i et medium overført til et annet. Bli med på forestillingen som lett kan fortone seg som komedie, her er manus:
Teppet går opp. En stor forsamling av mennesker er på et stadionområde. Opp på den store scenen stiger Frank Rossavik. Mikrofonen slås på.
- Tøyenbadet er fullt av Norway Cup-unger. Fascinerende hvor jålete unge gutter er blitt. Her er det brylkrem og ansiktskrem og napping av hår...
Rossavik går ned igjen. Forsamlingen på 3336 som følger ham fortsetter med sitt. Rossavik klatrerer opp igjen på scenen og sier i mikrofonen:
- Har en sjeldent produktiv dag, selv om jeg ved en feil tok en sovepille i morgens. Tankevekkende.
Mikrofonen skrus av. For en stund.
På en annen scene på området er det Even Sandvold Roland som tar grep om mikrofonen foran sine 2351 lydhøre.:
- Har vært og spist på Olivia på Aker Brygge. Pizzaen var sånn passe. Foretrekker Villa Paradiso.
Ned fra scenen. Så opp igjen.
- Whatnow? iPhone 4 er plutselig ubekreftet til 15. oktober i Telenors bedriftsnettbutikk. Sist var det 15. august.
Ned. Så opp igjen. 2351 par øyne følger med.
- Har kikket på leilighet på St. Hanshaugen i Sofies Gate. Dessverre var den liten, gammel, mye støy og ganske så stygg. #leilighetsjakt.
Dette er hentet fra Twitter. Facebook er for mange mer privat. Her kan scenen være et konfirmasjonsselskap. Uten forvarsel reiser den ene etter den andre seg og står med ropert på stolen. Eller døren går opp, en stikker hode inn og melder sitt budskap, lukker døren og går.
Var det sosiale medier vi kalte?
Eller en enorm ansamling av monologer?
2 kommentarer:
Jeg syns ganske mange av de fb-veggene jeg er i kontakt med fortoner seg som samtaler, jeg. Kommentarer, kommentarer på kommentarer, tomler og uttrykk for liking, og både to, tre og flere deltakere.
For ikke å snakke om tilbakepostinger, og lenker. (Og da har jeg ikke regnet med alt som skjer som pm).
Mer sosialt enn en blogg uten kommentarer, vel? ;-)
Takk for kommentar Cathrine. Jeg er enig i at det også er mye dialog som naturligvis understreker medienes sosiale aspekt. Men like fullt kan vi tillate oss et skråblikk på det som foregår, og det er vitterlig en del "uttalelser" som kastes ut til et stort publikum. Og så stopper det der.
Jeg vil også anta at de færreste ville stått på et fysisk torg med mikrofon og utbasunert det de gjør til det samme antall mennesker på digitale møteplasser. At innholdet er ulikt for ulike medier er naturlig. Men at at digitale rom med mer enn 20 deltakere er definert som offentlig sfære tror jeg ikke alle er klar over. FB oppfattes som privat og man tillater seg her oppførsel som hører privatsfæren til. Det kan lett bli uheldig med 400 "venner" som vitner. Det finnes som kjent ikke viskelær på internett.
Legg inn en kommentar