Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

14. februar 2010

Om ytringsfrihet, religionskritikk og hva som krever respekt

Jeg har vokst opp med kristen tro. Jeg har også lest mye i Bibelen, særlig i nysgjerrige og søkende ungdomsår. Det er mye god filosofi i den boken. Og mye lærerik menneskekunnskap, da særlig i det optimistiske nytestamentet hvor folk blir gitt nye sjanser. Det lille jeg har lest i Koranen minner meg om hva jeg kjenner fra Bibelen, og jeg er overbevist om at det finnes mye god visdom også i muslimenes hellige bok. På samme måte som det finnes visdom og klokskap i Buddas fortellinger, Tao Che Ching, Bhagavadgita og andre religiøse skrifter.

Religionshistorien er blodig
Jeg anser meg som et troende menneske. Men jeg har problemer med å forholde meg til religion. Se på historien. Satt på spissen kan mye av verdenshistorien sies å være skrevet i religionen og blodsutgytelsens navn. De kristne som en forfulgt sekt under Romertiden. Korsfarerne i Midt-Østen. Conquistadorene i Sør-Amerika. Jødeforfølgelsen i Europa. Katolikker mot protestanter i Nord-Irland. Shia vs sunnimuslimer i dagens Pakistan. Dette er bare noen påminnelser. Listen er nærmest utømmelig.

Mennesket er ukrenkelig - institusjonene er det ikke
Jeg mener vi alle skal vise respekt for og ikke krenke et individs tro. Men en institusjonalisert religion kan og bør vi fritt debattere og kritisere. Når jeg møter en kineser vil jeg respektere ham. Men statsmakten Kina skal det stå meg fritt å ytre meg om og kritisere. Slik jeg skal møte hver nordmann med respekt, men fritt kunne kritisere landets statskirke, domstoler og regjering. Jeg viser respekt for kunstneren, men kunst skal jeg kunne ha mine meninger om og kunne uttrykke.

Det er vesensforskjell mellom å beskytte mennesker mot krenkende ytringer for noe de er (hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, seksuell legning) og beskytte mot ytringer for noe de har valgt (politisk tilhørighet, religion etc).

For meg er ytringsfriheten ukrenkelig. Men den skal ikke brukes til å krenke individet og den skal ikke brukes i ond hensikt. Fordi religion handler om mennesker i samfunn er det nødvendig og viktig med religionskunnskap- og kritikk.

Ja til karikaturtegninger - nei til mørkemenn
Så hvordan forholder jeg meg til dagens debatt om ytringsfrihet vs karikaturtegninger? Jeg kjenner på et sinne. For jeg synes reaksjonene mot Dagbladets retrykking av tegningene er over alle proporsjoner. Jeg forsvarer Dagbladets valg. Og stiller meg bak dette fra lederen i Dagens Næringsliv i går:
Hvis man finner det ulidelig å leve i et land med normal, liberal ytringsfrihet og med innarbeidet toleranse for sterk religionskritikk, da bør man søke private løsninger.
Noe av det jeg er mest stolt av, og trives best med som bosatt i Norge er at ytringsfrihet og likestilling står så sterkt som det gjør. Det har tatt mange år og og innsatsen til utallige tapre kvinner og menn for å komme dit vi er i dag. Mang en "mørkemann" som har villet undertrykke eksempelvis kvinner, homofile og samer er overvunnet i den lange kampen.

Det er ingen som må bo i Norge og som sådan følge de kulturelle spilleregler og verdier som her er utviklet og etablert.

Mennesker som eksempelvis ikke ønsker ytringsfrihet og likestilling - disse hardt tilkjempede friheter - de trenger heller ikke bo her.

3 kommentarer:

Sesselja sa...

"For jeg synes reaksjonene mot Dagbladets retrykking av tegningene er over alle proporsjoner."

Virkelig? Selv var jeg glad for at reaksjonene kom som en fredelig taxistreik og en rolig og (stort sett) lovlig demonstrasjon i gatene. Vi kan da ikke tale ut om ytringsfriheten, og så bli opprørt når andre bruker den?

Marian Rui Slettebakken sa...

Hei Sesselja og takk for din kommentar. Ytringene i form av demonstrasjoner og andre markeringer har min fulle respekt. Det jeg mener har gått over alle proporsjoner er kravet om at Dagbladet ikke burde ha lov til å trykke karikaturene. Altså reaksjonene som innebar ønske om begrensing i avisens ytringsfrihet.

Jens-Christian Vogt sa...

Gode ord, Marian. Som vanlig er du fjellstøtt plassert i en prinsippfasthet som mange i det offisielle Norge burde etterfølge - Og kommunisere!
Personlig er min oppfatning at enhver "etablert sannhet" må tåle å bli satt under tvilens lupe, tåle å bli diskutert og kanskje bli avviklet som følge av oppmerksomheten. Men for å utfordre både ditt og mitt ståsted: Den tvilen må vi også kunne underholde rent mentalt om vårt eget ståsted og våre egne sannheter - F.eks. ytringsfriheten...? Jeg er overbevist om at ytringsfriheten står seg godt under tvilens lupe og er derfor ikke bekymret men vil likevel oppfordre alle til å tenke nøye gjennom det jeg mener er det vestlige demokratiets viktigste bidrag til den globale utviklingen: 1. Aksept for tvilen som fenomen, og 2. den humanistiske dimensjon (som du forøvrig skriver godt om i innlegget ditt!)