Elg i solnedgang

”Provoserende kunst er vår tids elg i solnedgang”. Sitatet har i følge Morgenbladet blitt skrevet inn på deres nettsted. Sitatet er glimrende! Jeg har i helgen lest nyhetssaker om Bjarne Melgaards kommende utstilling i New York og det har fått meg til å reflektere: hvorfor har vi kunst? Hva skal vi med kunst? Hva bør være kunstens hensikt? 

Mitt svar på dette er at kunst skal bevege. At kunsten skal gjøre noe med meg. Jeg blir beveget av skjønnheten i maleri av Van Gogh. Det gjør noe med meg når jeg opplever Brødrene Karamasov på Nationaltheatret, utfordres av Nobelsenterets utstilling om ytringsfrihet eller provoseres av Høstutstillingens bidrag som fremstiller Irak-krigen som et krigsspill. Og dette er hva jeg ønsker meg fra kunst; å bli revet ut av hverdagen. Å bli eksponert for egne følelser, å bli stimulert til egen refleksjon. Men også gjerne å bli provosert. Til bevissthet. Til holdning. Til handling.

Så har vi Bjarne Melgaards maleriutstilling i New York. Melgaard er kjent for å provosere. Denne gangen skal han vise malerier basert på pedofile bilder fra et amerikansk blad. Bak magasinet står en organisasjon som arbeidet for lavere seksuell lavalder for gutter. Organisasjonen og bladet kan som sådan karakteriseres som politiske. Man kan være uenig eller enig, men de står for noe. Hva så med Bjarne Melgaard? 

”Jeg synes bildene er interessante” sier han. Og det er det. Ikke noe om hensikt, ingenting om hva han står for. Ingenting om hva han vil oppnå. Er han tilhenger av lavere seksuell lavalder? Er han provosert av organisasjonen/magasinet og vil sette søkelyset på overgrep mot unge gutter? Melgaard møter slike spørsmål med et skuldertrekk. Han uttaler at han ikke engang tar stilling til om bildenes kilder, om det er overgrepsbilder magasinet – og hans utstilling – viser. 

Det holder ikke! Vel kan du provosere meg med din kunst Melgaard, men du må ha en hensikt. Du må ha bevissthet om den bevegelsen du vil skape hos meg som ditt publikum! For du maler ikke stilleben eller fargesterke streker på hvit bakgrunn. Dine bilder viser ofte smerte, noe som er vondt. Du kan ikke være nøytral når du maler pedofile bilder. Slik arbeid medfører et større ansvar.  

Morgenbladet skriver fantastisk treffende i sin leder for 17. til 23. april at det er en sammenheng mellom estetikk og etikk, mellom kunsten og moralen. Hele poenget for en kunstner må da være å gjøre nettopp denne forbindelsen ”interessant”. Vi forventer ikke de samme svarene som fra moralfilosofene, men kunstnere kan ikke bare ringe på døren og stikke av.