Det er så godt med jul og tid til ettertanke og ro. Kanskje er det derfor jeg er mer oppmerksom på de vonde ting som skjer i verden. Jeg kan ikke huske en eneste romjul uten en større tragedie i form av tsunami, krig eller ulykke. Gaza brenner. I går ledet Israel minst 35 angrep på Gaza. Flere hundre er drept. Skrekkslagne palestinere som forsøker å flykte blir stanset av bevæpnet Egyptisk politi. Sykehusene er sprengt, i mangel på utstyr må operasjoner utføres uten bedøvelse. Barn blir skadet for livet. Om de ikke rammes av israels våpen vil angst og redseslsfulle minner ri dem gjennom livet.
Jeg gråter for Gaza. Og jeg forbanner den hån jeg mener det er når Israel først slipper inn mat og medisinsk utstyr, for deretter å gå til angrep. Okkupasjonsmakten stryker med den ene hånden og slår med den andre. En rå maktutøvelse. Synliggjøring av den enorme skjevhet det er mellom krigsstaten Israel og et innesperret, fattig og okkupert folk.
Valgkamp
Om seks uker er det valg i Israel. Ehud Olmert sin regjeringskoalisjon er presset av høyrepartiet som ledes av Benjamin Netanyahu. Krig er måte å vise styrke på. Propagandaen er tydelig: hensikten med angrepen på Gaza er å ramme Hamas og slik beskytte israelerne. Imens faller bombene. Hjem ødelegges. Barn drepes. Den humanitære katastrofen er et faktum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar