Nettsamfunn og delekultur. Bør unges bruk bekymre?

Web 2.o brukes gjerne som en fellesbetegnelse på nettsamfunn som Facebook, LinkedIn, Wikipedia med flere. Disse nettstedene preges av av det er deltakerne selv som er bidragsytere. Blogg er et veldig konkret eksempel.

Hilde Widerøe Wibe skriver interessant i sin blogg om dette fenomet i lys av amerikansk forskning som konkulderer med at profilen din på Facebook viser hvor selvopptatt du er. For min del vil jeg si at Faceboook ikke handler direkte om å være selvopptatt, men at vi må innrømme at deltagelse for mange i dette rommet preges av å iscenesette sitt eget liv. Så er det heldigvis mange som bruker Facebook som en nyttig arena for nettverk og kontakt. Eller ha oversikt over bøkene man leser slik jeg blant annet gjør.

Unges bruk av internett
Ingen er mer aktive i nettsamfunn enn undgom. En undersøkelse utført av Institutt for medier og kommmunikasjon (IMK) på universitet i Oslo viser at 96 % av 16 - 19 åringer bruker internett daglig. Et funn i undersøkelsen som særlig interesserer meg er hvordan disse storbrukerne av Web 2.o faktisk bruker - og beveger seg på internett.

I følge undersøkelsen er 96 % av dem innom flere ganger daglig. "De slå på datamaskinen når de kommer hjem og lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby".

- Sønnen vår sitter bare hjemme foran pc om kveldene. Når vi ber ham komme seg ut og besøke venner vil han ikke. Han forteller at det er jo bare utrolig kjipt å besøke kameratene for de sitter foran pc`n selv og da blir han sittende ved siden av. Det er bedre å sitte hjemme foran sin ege og heller kommunisere med kompisene på internett.

Dette fikk jeg høre av en tenåringsmor jeg møtte i et bryllup forleden. Diskusjonen gikk om hvordan foreldre skal håndtere barna som bare vil spille og surfe på nette.

Jeg blir ettertenksom. Når jeg så leser i undersøkelsen fra IMK at ungdoms internettbruk preges av mange raske besøk begynner jeg å sette spørsmålstegn ved den såkalte delekulturen.

For hva er det som deles hvis opptreden i nettsamfunn preges av å sjekke hva de andre gjør, mener og sier? Hvor er bidragene?

Satt på spissen og kanskje litt søkt, men dog: hvordan vil det gå med dagens unge, våre kommende arbeidstakere, om deres relasjoner i stadig økende grad pleies digitalt og preges av å følge med på hverandre fremfor å bidra selv?

I mitt møte med mennesker er jeg alltid mest opptatt av hva de har å melde. Hva står du for!?