Hva slags blogg er dette?

Denne bloggen er politisk, personlig, arbeidsrelatert og verdibasert.

14. oktober 2008

Om ledelse, åpenhet og hierarkiets fall

En mann jeg har stor respekt for og lærer mye av fortalte meg for en stund siden om en han kjenner som prøver å lede uten å bli følelsesmessig engasjert. Jeg skriver prøver, for jeg tror ikke en døyt på dette. Vedkommende var ifølge min kilde påpasselig med å ikke bygge relasjoner til sine medarbeidere og kollegaer. Årsaken var visstnok at det slik vil være lettere hvis han en da må si opp noen av folkene sine og oppfatningen om at følelser virker forstyrrende på forretningen.

Jaja. Det er ganske utrolig at det finnes slike ledere fortsatt. Men det gjør det. Det finnes ledere (jeg vil kalle dem sjefer, for i min verden er de ikke ledere) som forveksler autoritet med det å være autoritær, det finnes sjefer som spiller på frykt og bruker hersketeknikker. Og ikke minst; det finnes sjefer som proklamerer verdien åpenhet som en ledestjerne for seg selv og virksomheten og ikke er det grann åpne selv, men tvert imot bruker tilgang til informasjon til å manipulere medarbeiderne.

"Du skal velge din leder med omhu!" sa min tidligere mentor Ellen Christine Raaholt en gang til meg. Jeg vil aldri glemme disse ordene. Og jeg arbeider i dag med en meget god leder som reellt praktiserer åpenhet. Min erfaring er at slike ledere er sjelden vare.

I dag har jeg bestilt meg en ny bok om ledelse: "Leadership from below". Boka er skrevet av Trond Arne Undheim, en skikkelig bra fyr som jeg traff i bryllupet til felles venner i sommer. Jeg ser virkelig frem til å lese denne boka og jeg har allerede begynt å abonnere på hans blogg om temaet. I en gruppe på Facebook står følgende om innholdet i boka:

"How can you ground your leadership in the here and now? How does Asian philosophy — with concepts like ba, Zen, feng shui, and ki — apply to tomorrow's leaders? How does the Scandinavian mindset of egalitarianism, openness, and gender equity apply to leadership? Is the increasingly sophisticated use of Internet based network effects changing the workplace? How to lead without being the leader? How to adapt quickly to change? How to thrive on diversity? How to be a trendsetter in technology? How to be on top but still have a life?"

Autentisk
Jeg tror på ledere som er seg selv. Som bruker seg selv og er åpne på egne erfaringer, gode som dårlige, som forteller om hvem de er som mennesker, som er lyttende og interessert.

Fredrik Skavlans syn på hva som er vesentlig for å være en god leder har inspirert meg. Vær genuint interessert! Prøv å bli usynlig, og løft frem andre! Hans egen erfaring fra TV-programmet "Først og Sist" er en god illustrasjon; de beste programmene var dem hvor gjestene tok over styringen. Hvor han kunne kaste spørsmålene sine og sitte taus mens gjestene var midtpunktet. Vi er mange som husker Robbie Williams og Meatloafs opptredener på Skavlan. Og det er ikke fordi programlederen var sentral i rampelyset. Det er fordi han som leder forstod situasjonen, inntok en rolle i skyggen og sørget for at gjestene (les: medarbeiderne) fikk utfolde seg og stråle.

Kunne Skavlans suksess vært mulig med kjølig distanse til sine "medarbeidere"? Aldri.

"Leadership from below" er dedikert til forfatterens 2 år gamle datter. På sin blogg skriver Trond Arne Undheim om hvorfor. I innlegget kan vi lese et avsnitt som poengterer mitt syn på ledelse:

"... leadership is about building relationships, only then can you have influence. Trying to push your will through without strong relationships with people around you will only cause resentment. However, if you have a unique position built on repeated interactions where you have shown you care about others, where you show that despite your strong will you also give back, your commands will be carried out. The even stranger thing is, it will not feel like a command. In fact, it might feel like the natural thing to do."

Hierarkiene faller. I en moderne virksomhet opererer ledere derfor i en flat verden. I en slik virkelighet vil autoritære og manipulerende sjefer falle helt gjennom.

I en slik virkelighet handler ledelse om å være naturlig. Å være autentisk. I en bevisst kombinasjon med engasjement, tydelighet, tilstedeværelse, fokus på mål og kraft til å nå dem.

2 kommentarer:

Jan Tore sa...

Kan ikke annet enn å tenke på en venn av meg. Han sier han ikke vil bli god venn med naboene sine for da blir det bare så vanskelig å håndtere uenigheter som dukker opp i nabolaget... Personlig tror jeg man unngår mange uenigheter og løser problemer lettere om man er gode venner.

trondau sa...

Marian,
takk for bloggkommentaren din om boka mi. Jeg er glad det er andre som opplever at ledelse handler om å involvere seg og å gi litt av seg selv. Nå er det vel ikke slik at vi må dele alt, men det gjelder å være åpen nok til at vi betrakter vår opptreden i arbeidslivet som en fullstendig sosial relasjon. Med det mener jeg at man ikke avkutter sin personlighet når man er på jobb.

Jeg tror jo, slik jeg skriver i boka, at ledelse kan utøves av alle som ser at ledelse trengs. Det er ikke slik at de som er satt til å lede nødvendigvis er de beste til å lede. Dette er jo rimelig opplagt. Men det er videre heller ikke slik at de som formelt leder oppfattes som de ledende. I det hele tatt er ledelse mer en holdning enn en posisjon. Kanskje er det litt personlighet i det også...er du en ledertype...dette er jo en lang diskusjon...men i de fleste tilfeller kan den som går inn med en ekte kommentar, et godt innspill, eller kommer med en god ide, faktisk påvirke andre mer enn de som har mer erfaring, formell makt, eller presser seg frem og prøver å dominere diskusjonen. Og...boka mi handler om at dette går an å lære seg. Du kan altså bedrive ledelse nedenfra...faktisk er dette alltid den beste ledelsesstrategi, uansett din posisjon - pave, prest eller toåring...