Svineinfluensa & alternativ til vaksine – refleksjoner fra en gravid

Jeg har termin om 6 dager og er som sådan definert inn i risikogruppen som bør vaksineres mot svineinfluensa raskest mulig. Jeg velger å ikke vaksinere meg. Årsaken til beslutningen er i hovedtrekk dette:

• Vaksinen mot svineinfluensa er dårlig utprøvd (bare 5000 har testet). Vi vet derfor ikke nok om hvor effektiv den er og hvilke bivirkninger den kan gi.
• Vi kan forvente at det svineinfluensa-viruset kan spre seg i befolkningen i mange år fremover i muterte former. Dagens vaksine er i beste fall effektiv mot dagens variant.
• Vaksinen er tilsatt tiomersal – en kvikksølvforbindelse. Dosen er meget liten, men det er likevel kvikksølv som jeg verken ønsker sprøytet inn i min eller babyens kropp.

Så hva skal vi som ikke vil vaksineres oss gjøre?

Det er forskjell på om man er i risikogruppen eller ikke. Som en i risikogruppen vil jeg være forsiktig med t-banen midt i rushtida i tillegg til selvsagt hygiene hva gjelder hender, hosting etc. Men jammen er det ikke enkelt. I vår familie ar vi to barn som går i barnehagen og daglig eksponeres for potensiell smitte. Så hva gjør vi som de facto blir eksponert for smitte, men som ikke vil vaksinere oss? Jo, vi sørger for nok søvn og hvile samtidig som stress unngås. Og vi spiser bevisst og tar høydose kosttilskudd som beskytter. Stikkordene er vitamin C, vitamin D, probiotika og kokosfett. Sink og selen er også mineraler som styrker immunforsvaret som vi alltid inntar.

Det er ikke et manifest for det rette svar jeg presenterer her. Men det er mange som er interessert i alternative måter å møte et influensavirus på og jeg deler derfor. Det finnes ulike skoler innenfor ernæring og helse. Presentasjon av tilskuddene vi tar under er basert på råd fra Dag Viljen Poleszynski. Dette er altså hva jeg og min familie har valgt. Så får vi krysse fingrene for at det virker!

Vitamin C

I gramdoser, f.eks 2 gram tre ganger daglig. Vitamin C motvirker blant annet bakterieinfeksjoner, gir raskere sårheling, reparerer skader, demper stress og smerter, letter fødsler, demper psykiske lidelser og forsinker kroppens aldringsprosesser. At store doser vitamin C ikke anbefales av helsepersonell skyldes bl.a. at det kan lages ved hvilken som helst kjemisk fabrikk. Det gir med andre ord liten fortjeneste for den mektige farmasøytisk industri. Les mer her

Vitamin D

Motvirker infeksjonssykdommer som influensa. Doser på minst 40 mikrogram daglig er nødvendig. Bør suppleres med solarium minst en gang per uke. Solarium pleier vi ikke bruke, men etter å ha lest oss opp på viktigheten av D-vitamin skal vi sørge for mer soleksponering, ingen tvil om det! Vitamin D er meget viktig for immunsystemet og vi som bor her nord har behov for tilskudd i den mørke årstiden. Det er ikke nok med en skje tran eller to om dagen!

Professor Johan Moan og forsker Allina Prorojnicu ved Radiumhospitalet mener at de norske anbefalingene på 10 mikrogram daglig er langt lavere enn optimalt. Forskning tyder på at tilskudd på 40-45 mikrogram vitamin D3 per dag (som tilsvarer 2,5 minutters soling av hele kroppen hele året med midtsommers UV-B nivå) kunne redusert antall kreftdødsfall i Norge med 30 prosent.

Probiotika

Er gunstige tarmbakterier som motvirker infeksjon. Tilstanden i mage og tarm er avgjørende for hvordan våre generelle helse er. Probiotika sørger for at fordøyelsen fungerer som den skal og at kroppen klarer å ta til seg nødvendige næringsstoffer. Det er mange ting som kan bidra til at skadelige mikrober kan skape ubalanse i kroppens likevekt, såkalt dysbiose. Bruk av antibiotika vil f.eks. ta livet av mange vennligsinnede bakterier, og dermed gjøre plass for de skadelige. Hormonbaserte medisiner, stress og overdrevent inntak av kaffe, sukker, raffinerte karbohydrater, alkohol, fluor og klor i drikkevann er andre faktorer som kan medføre dysbiose. Dysbiose kan gi skader på tarmens slimhinne, slik at skadelige mikrober klarer å feste seg der, eller tarmen blir ”lekk”. En lekk tarm medfører at ufordøyde proteiner fra maten eller mikrobene, kommer ut i blodbanen og belaster immunforsvaret.

Kokosfett

Motvirker både bakterier og virus. Vi steker mat i koksfett (billig å kjøpe på innvandrerbutikker) og hiver oppi store skjeer virgin kokosolje i smoothies og shaker.

Og til slutt; vi lever best med et kosthold med redusert inntak av karbohydrater (for å holde blodsukkernivået mer stabilt) og unngår langt på vei kumelk, hvete, sukker og gjær. Inspirasjonskilde for vårt kosthold har i snart to år vært http://www.kernesundfamilie.dk, og spesielt denne boken