I slutten av november starter det internasjonale klimatoppmøtet i København. Målet er at møtet skal resultere i en ny klimaavtale som erstatter Kyoto-avtalen. Hele verdens oppmerksomhet vil rettes mot hva som skjer i København. Får vi ikke en ”København-avtale” kan konsekvensene bli dramatiske, spesielt for verdens fattige land.
Klima ser endelig ut til å ha fått en reell plass på de viktige agendaer, både politisk og økonomisk. For noen uker siden lanserte Mc Kinsey en rapport som avdekker at verdens klimautslipp kan reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået - uten avskrekkende kostnader.
Det er avgjørende å se klimakrisen i sammenheng med finanskrisen, selv om den første ikke vil gå over slik finanskrisen en dag gjør. Derfor er det veldig bra at anerkjente selskap som Mc Kinsey er konkrete på dette i form av en slik rapport. Grønn økonomi er trolig nettopp det som kan redde klimaet.
Norge bør blir karbonnegativ
6 av de 7 partiene på Stortinget inngikk i januar 2008 Klimaforliket. Ett av de viktigste punktene i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050. Stortinget fortjener ros for å ha gått lenger enn svært mange andre land.
Målene er likevel ikke ambisiøse nok til å sikre en rettferdig fordeling av klimabyrden mellom rike og fattige land. Skal vi kutte så mye som kloden og fattige mennesker trenger, holder det ikke å bli «karbonnøytral», vi må bli «karbonnegative». Det betyr at vi må sørge for enda større kutt i andre land enn det vi faktisk slipper ut i Norge. Det betyr ikke at vi slipper å kutte i Norge, men at vi må bidra enda mer ute enn det klimaforliket slår fast.
Kina-rådgiver i WWF Norge skriver tankevekkende om dette i Dagens Næringsliv i dag under tittelen ”Grønt gull i Kina?”. Innlegget er godt, og ikke minst er det godt å se at landets største næringslivsorgan setter klima stadig mer på dagsorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar