Det nærmer seg jul. Annonsemengden øker. Vi bombarderes av oppfordring om alle tingene vi må kjøpe. Ikke bare til hverandre, også "unn deg selv en gave eller opplevelse" er et gjentakende triks i forbindelse i markedsføringen før jul. Og vi biter på. Kredittkortene går varme og vi løper svette rundt i den hektiske, oppjagende julehandelen. Samtidig forbanner vi hvor vanskelig det er å finne den rette julegaven til hverandre. For vi har jo alt fra før. Husene våre er fulle. Klær rekker vi knapt å bruke noen runder før de går til Fretex. Vi kaster stadig mer og bytter stadig oftere møbler og interiør. Vårt fokus er forbruk. Vårt fokus er oss selv.
Samtidig smeller geværene i Kongo. Barn dør. Mennesker drepes og lemlestes. Landet er utsatt for både en katastrofal humanitær krise. Og krig. 2 millioner mennesker kan komme på flukt. Det er en overhengende fare for utbrudd av ny koleraepedemi. Familier splittes i kaoset som råder. Barn mister sine foreldre. Kvinner utsettes for systematisk seksualisert vold med påfølgende fare for HIV-smitte og graviditet. Mange dør. Mange skades. På kropp og sjel.
Så. Hva skal du bruke pengene dine på til jul sa du? En ny genser, den 9. i rekken til din mann? Et smykke, på toppen av det fulle smykkeskrinet til din kjæreste? Eller var det kanskje tiden nå, for å gi mer enn den pliktskyldige 100-lappen til Frelsesarmeens julegryte.
Med ønske om en god, rolig og solidarisk førjulstid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar