Barneoppdragelse: ansvarlighet eller lydighet?

Å leve med barn er fantastisk - og til tider virkelig utfordrende. Noe at det jeg ønsker sterkest for mine barn er at de skal bli ansvarlige mennesker med omsorg og engasjement.

Jeg har nettopp påbegynt Jesper Juuls nye bok "Din kompetente familie". Et kapittel har særlig fanget min interesse så langt, og det handler om hvilke mål vi ønsker for den måten vi velger å oppdra barna våre på.

Målet bør være at foreldrene er autoriteter i forhold til barna, men uten å være autoritære, skriver Jesper Juul. Jeg er helt enig!

Den "gamle måten" å oppdra barn på innebar å sørge for at man fikk lydige unger som tilpasset seg og gjorde som de voksne sa. I dag ser de fleste at dette ikke er særlig til ballast å gi oppvoksende mennesker som skal ut i verden og klare seg selv.

For vi har jo barna våre bare til låns. Jeg liker bildet som sier at det å være forelder er å være en los på barnas skute. De første årene seiler skuta innaskjærs og i farvann losen kjenner godt. Her kan vi som foreldre gi råd og hjelpe til så barna ikke grunnstøter eller kjører seg vill. Men en dag skal barnet på sin skute ut på det åpne havet. Da må losen mønstre av.

En dag skal barna våre ut i verden og virkelig klare seg selv. Hvis vi frem til denne dagen har oppdratt dem til lydighet fremfor ansvarlighet er utgangspunktet ikke særlig godt.

I boken står følgende som er god til ettertanke for oss foreldre:
"Vi vil helst at barna våre skal gjøre noenlunde sånn som vi sier, men vil vi forlange lydighet av dem? Vil vi at de skal gjøre det vi sier, bare fordi vi sier det? Og vil vi at forholdet deres til kommende autoriteter i livet deres skal være på samme måte?"

Neppe.