Hva er ditt forhold til natur?

Mitt forhold til natur handler om hva naturen gjør med meg, hvordan opplevelser i naturen virker i meg. Og mitt forhold til natur handler om hvordan denne effekten påvirker mine valg i livet. Store ord synes du? Ikke i det hele tatt. Ord blir tvert imot fattige i møte med naturopplevelser. 

Forgapt i havgapet.

Jeg anser det å leve, å være et menneske som en kontinuerlig utfordrende bevissthetsprosess og jeg har erfart at nærhet til natur gjør det lettere for meg å tenke tanken ut, å tenke selv. Når jeg går ut i naturen – og går inn i naturen – skjer det noe med min opplevelse av hva som er av betydning i livet. Tilstedeværelse i naturen gir meg ro og gjør at jeg bedre klarer å kjenne etter hva jeg anser som verdifullt og meningsfullt. Naturopplevelse øker min evne til å være det mennesket jeg ønsker å være. Leve det livet jeg ønsker å leve. Være indrestyrt, ikke styrt av verdenen utenfor meg selv. 

Bål er liv og fellesskap.

Nær friheten

Jeg gleder meg over opplevelser i naturen i seg selv; å bare betrakte havet eller morgentåken – uten at det er et middel for å nå noe annet. Det er øyeblikket i seg selv som gir mening. Naturen gjør det enklere for meg å være tilstede og kjenne etter. I naturen kommer jeg bedre i kontakt med egen kropp og eget sinn. Ved å ha færre midler, mindre støy og mer skjønnhet kommer jeg nærmere gleden ved å være et fritt menneske.  

Bevegelse, ro og skjønnhet

Topptur tester evne til våkne veivalg.

Naturopplevelser gir mental ro og naturlig skjønnhet å iaktta. Samtidig representerer naturen et miljø jeg gjerne utfordrer meg selv fysisk i med enklere midler og mer manuelt arbeid. Jeg liker å eksponere meg for naturen fordi den utfordrer meg med sitt vær, sine årstider og sin utforming og får meg til å måtte være aktiv – jeg må bruke hender, hode og hjerte. Naturen utfordrer, gleder og gir mening for hele meg. Min fysiske kropp, mitt intellekt og mine følelser. 

Hva er ditt "true North"?

Våkne veivalg

Naturen utsetter meg hele tiden for valg og utfordrer mine praktiske evner og min klokskap. Slik representerer naturen en læring som bringer meg nærmere hvem jeg er som menneske. Jeg ser det som en livsoppgave å avdekke stadig mer av hvem jeg faktisk er, og naturopplevelser – bevegelse, ro og skjønnhet er avgjørende hjelp på veien mot å leve i tråd med mitt sanne nord, mitt autentiske jeg. Mitt forhold til natur er sterkt knyttet til dette at jeg tar på alvor at jeg er et fritt menneske. At jeg vil ha bevissthet i eget liv. At jeg har ansvar for mine valg. At jeg ikke skal gå på autopilot og reprodusere atferd og holdninger. At min livsvei ikke går langs en merket løype. Jeg må selv ta ut kursen og peile meg frem dit jeg skal.   

Ansvar

Mitt forhold til natur handler også om ansvar. Jeg føler ansvar for at mine barn skal kunne fiske fjellørret i den samme bekken som jeg gjorde. Jeg føler ansvar for at tregrensa ikke skal krype 200 meter oppover og dekke vakre snaufjellsområder. Jeg føler ansvar for jeg lever i en tid hvor ødeleggelse av det biologiske mangfoldet øker i takt med befolkningsveksten. Jeg føler ansvar for å redusere mitt personlige forbruk og ha en generell miljøvennlig atferd. Og jeg er bevisst at det er konkrete valg, faktisk handling som er av betydning. For mitt eget miljøregnskap og som forbilde overfor egne barn og andre mennesker. 

Barn lærer oss å se det store i de små ting.

Barnet vil bevare

Så har jeg stor tro på dette: det vi er glad i vil vi ikke ødelegge. Jeg tror på at barn og unge som får positive førstegangsopplevelser og påfølgende gode erfaringer i naturen vil utvikle ønske om å bevare naturen, verne om mangfold og artsrikdom. Grunnlag for holdninger legges i ung alder. Primærsosialiseringen er avgjørende for folks forhold til natur og friluftsliv i voksen alder. Istedenfor at barnehager og skoler har fokus på voksenbekymringer som kildesortering og giftig avfall mener jeg at barn i størst mulig grad må få oppleve naturen. Ved å være i naturen og erfare den som et fristed med stort mulighetsrom kan barnet finne mening og glede som igjen gjør at naturen er oppleves som verdifullt i seg selv, naturen blir noe barnet vil ta vare på.