Foreldrepermisjonens 2 glemte

Diskusjonen om pappaperm fortsetter. To avgjørende aspekter glimrer med sitt fravær.

1) Yte når nyte
Foreldrepermisjon i Norge er en særdeles sjenerøs økonomisk ordning. Et lukrativt tilbud fra staten til borgerne, menn som kvinner. At det følger noen føringer med, er det merkelig? Tvert imot. Det er helt naturlig at det følger politiske føringer med en slik ordning. For gunstig foreldrepermisjon er politisk besluttet med samfunnsmessige mål for øye. Så også fedrekvoten.

Barnets beste, mors beste, likestillingens beste, fars beste, familiens beste. Begrunnelsene er flere. Men politiske er de, slik hele foreldrepermisjonen i seg selv er nettopp det. At det følger noen krav med når staten tilbyr en slik frivillig, svært god ytelse er ganske rimelig.

2) Fars rett til foreldrepenger
Det mest urettferdige i dagens system er dette: flere tusen fedre som har opptjent rettigheter på eget lønnsgrunnlag ved å være i jobb får ikke "uttaksrett" til kvoten. Årsaken er mors disposisjoner før fødsel. Hvis mor ikke har vært i jobb, ikke har opptjent sine rettigheter rammer dette far.

Og den urettferdige behandlingen av far stopper ikke her. Hvis mor ikke går ut i jobb eller godkjent utdanning etter fødselen, så kan heller ikke far ta ut mer av de ordinære foreldrepengene. Det er strenge krav knyttet til foreldrepenger. Faktisk er hele ordningen et system der fars rettigheter er avledet av mors.

Far har med andre ord ingen individuell rettighet til foreldrepenger. Nok et eksempel på at pappa ikke er likestilt i Norge.