Et enstemmig dommerpanel i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har overprøvd norske myndigheter og sagt ja til politisk tv-reklame. Motstanderne har særlig argumentert med at TV et hardtslående og direkte medium og derfor ikke bør benyttes til politisk reklame.
Jeg er for politisk TV-reklame. Ikke fordi jeg tror det vil berike den politiske debatten. Jeg ser faren for at politisk TV-reklame vil forsterke skifte av fokus fra sak til person. Og jeg er oppmerksom på argumentasjonen om at små partier ikke vil ha råd til å kjøpe seg tid i eteren.
Mitt standpunkt er prinsipielt. Det er ingen grunn til å skille TV fra andre massemedier hvor politisk reklame allerede eksisterer. Særlig er det grunn til å oppheve forbudet nå som internett er blitt en så viktig kanal for politiske budskap.
Det blir spennende å se hvor raskt dommen får effekt. Kanskje vil valgkampen i 2009 representere et epokeskifte i Norge. Som optimist kan jeg velge å håpe på at TV-reklame kan bidra opplysende både i forhold til sak og velgere. Hvis dette igjen medfører økt engasjement for politikk, blir jeg glad.
Spesielt hvis politikken er verdibasert og langsiktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar