Min generasjon av +/- 40 åringer, vi er latterlige. Vi er tusenvis av etablerte middelaldrende mennesker som surrer rundt i livet med angst for å bli, for å være ...voksen.
Vi er hektisk tilstede i sosiale medier hvor vi gir hverandre voksenpoeng for å gjøre noe eller handle inn ting som minner oss om hva vi så foreldrene våre gjorde, ting og handlinger vi forbinder med tilværelsen som etablert.
Vi farger bort grått hår, fjerner rynker og magefett og scroller oss gjennom skjermer og kanaler og synes ikke vi har tid til noen ting.
Vi lider av "skal få med meg alt, later som alt er som før selv om det absolutt ikke er det-syndromet".
Hvorfor er den så utbredt, denne angsten for å bli voksen? Hvorfor aksepterer vi en kultur som så til de grader ikke anerkjenner voksenlivet og lenger frem - alderdommen?
Det er på tide - ikke å bli - men å være voksen!
Det betyr ikke at ingenting nytt skal skje. Det betyr ikke at endring og utfordring var noe vi opplevde før. Det beste med å bli eldre er jo nettopp at mulighetsrommet utvides! Du er langt klokere nå enn for 10 år siden. Sannsynligvis er du roligere og modigere også. Kanskje er du flinkere til å være tilstede? Kanskje er det nettopp dette småbarnslivet har lært deg, tilstedeværelse og evne til å oppleve lykke i små øyeblikk?
Det er ikke sant at familielivet sliter ut alle. For mange gir det ny energi. Noe fast å holde i i en verden hvor allting snurrer rundt med oss. Kanskje er det nå du opplever at du er blitt kjent med deg selv. At du vet hva du står for. Har dine meningers mot. Kanskje det er nå du er erfaren nok til å ta selvstendig stilling til romaner, politiske pamfletter og tv-dokumentarer? Kanskje er det først nå du slapper av på kafé alene eller jogger fordi det er et mål i seg selv, ikke et middel til en slankere kropp?
Det er godt å bli eldre!
- Det er fint å stoppe etter ingressen i en kronikk, bla videre og tenke at dette trenger du ikke lese ferdig. Det interesserer deg ikke nok.
- Det er befriende å være hjemme kveld etter kveld uten å føle på at du må ut for å kjenne at du lever.
- Det er godt å slites med eksistensielle spørsmål om hvilken jobb du egentlig bør ha eller hvor du helst bør bo - for så å erkjenne at dette er dypt menneskelig, og det er tegn på våkenhet å være en som kontinuerlig stiller spørsmål ved egne valg og handlinger.
- Det er godt å kjenne på at (livs)erfaring gjør deg enda mer attraktiv i arbeidslivet.
- Det er godt å forstå at det viktige er å kunne noe, å gjøre noe - ikke være noe.
- Det er fantastisk å vite at du betyr noe for andre mennesker. Både de på 1, 1,5 og 2 meter.
- Og det er fint å få briller så du kan lese enda mer.
26 kommentarer:
Bra! Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
:-)
Bra, Marian
Jeg kjenner meg igjen, og jeg er bare 30 år. Betyr det at jeg skal være sånn i 10-15 år til? ;)
Takk Magne fra VG - veldig stas å bli publisert av selveste storavisen!
Takk Arvsle, du har nok lært meg ett og annet om refleksjon du.
Og takk for kommentar anonym - du du har nok rett i at det er vegring mot å være voksen i mange aldre. Men du trenger ikke frykte for ytterligere 10-15 år, du kan ha det akkurat så fint som du selv vil uansett alder! Det handler mye om hvordan vi tar ting, vår holdning til endring og det som er. Jeg trener hele tiden på å kjenne etter hva JEG egentlig vil og mener. "Alle de andre" er et argument som ikke holder vann.
Hei Marian
Innlegget er sikkert berettiget, men alle 40 åringer er ikke like. Jeg vet om opp til flere som aldres med stolthet.
Du har rett i at det finnes mye positivt med å bli eldre og klokere, faktum er vel at det er langt flere negative ting. Det kan du se på de unge, de enser deg ikke en gang.
http://www.vargas12.com/2013/kroppen-din-forfaller-allerede-ved-fylte-40-ar-verre-blir-det/
Før kunne du kanskje få blikk kontakt med ei søt jente på bussen.
Nå er de fleste bare luft, eller et troll som Odd børrezen skrev i en av sine skatter av noen viser.
Det er fint å leve, men ikke å bli gammel, 40 er jo det nye 20, så vi har det noe å glede oss over.
Takk for viktig innlegg!
Vargas
Å være 40 kan innebære det å ta et standpunkt om å bli en moden person og ikke bare kjøre i vei med alskens fester som man ikke husker dagen etter. Eller det å ikke være et dårlig forbilde for den yngre generasjon. Man kan heller ta å besøke sine foreldre oftere og kose seg med dem for eksempel. Det finnes mange ting en kan gjøre uten å kaste bort livet på å tulle det bort.
Takk, Marian! Kjente på det samme da jeg nylig måtte erkjenne behovet for progressive briller... Bra blogg, har dashboardet deg;)
"Jeg kjøpte trillebår i går", sa jeg i lunsjen. "Da fikk jeg mange voksenpoeng!" Mine tre kollegaer på 2 x 50 og 62 stirret på meg. "Voksenpoeng? Hva er det?" Ikke akkuratt reaksjonen jeg hadde tenkt meg - jeg ville jo fortelle om trillebår-kjøpet, og den voksne følelsen det har gitt å kjøpe oppussingsprosjekthus med hage som trenger skikkelig voksent hageutstyr. Jeg ble reddet av min yngre kollega på 30 som kom med lunsjen sin. " Trillebår?. Oj, det er mange voksenpoeng!", sa hun. "Der hører de", tenkte jeg, men mine eldre kollegaer ga seg ikke på voksenpoengene. "Når slutter man å få sånne voksenpoeng? Får jeg voksenpoeng, sa hun på 62, når jeg hjelper mine gamle foreldre? Det synes jeg er voksent?"
Som en midt i 30-årene, har jeg inntil nylig som regel vært "den unge" på jobb. Og det på tross av huskjøp og opptil flere barn, pendling og tidsklemme. Den lille trillebårsamtalen fikk meg til å innse at mine kollegaer ikke nødvendigvis ser på meg som "den unge" lenger, og også at jeg faktisk ikke kvalifiserer til betegnelsen heller.
Og slik bør det kanskje også være? 70-tallsgenerasjonen har fått leve i troen på at vi er evig "de unge" - vi mimrer om Skomakergata på barne-TV og lar oss overraske over at det finnes et liv på andre siden av 40.
Strengt tatt er det litt flaut å måtte komme til erkjennelsen av at man har blitt voksen - selvsagt har vi det, og vi burde ha forstått det for lenge siden...
Skumleste her, og syntes mye var bra poenger. Men tror vel ikke dagens førtiåringer er verre enn forrige generasjon. Husker godt på 80-tallet hvor onkler spradet rundt med tupe og skulle forsøke å være ungdommelige.
Selv er jeg 40+ og har aldri hatt det bedre i livet. Nyter å være erfaren, trygg og fortsatt med fremtidsutsikter som betyr noe for både meg selv og andre. Jeg syns det å være 40 er utrolig flott, og har ingen behov om å virke yngre. Dessuten har man sett at livet ikke er en selvfølge, at man ikke er udødelig. Man setter pris på livet mer og er mindre selvdestruktive enn ungdommer.
(Og damer svermer mye mer rundt 40-åringen meg enn 25-åringen meg. Lengter overhode ikke tilbake til ungdommens mas og kjas. Mye mere spennende å være 40, og vite hva man vil og hva man liker, og å være ydmyk nok til å respektere at andre ikke alltid liker det samme.)
Man er ikke eldre enn man føler seg. Alder er kun tall. Jeg syns det er mer patetisk med de som liksom skal være så modne og voksne. Man trenger ikke være dødskjedelig fordi man er bikket 35.
Dette samfunnshysteriet, den siviliserte karusellen, hverdagsjag, fasadebygging og forventningen om det perfekte liv.
At folk orker, og gidder! Flere år tilbake gjorde jeg et aktivt valg, jeg hoppet i stor grad av denne bølgen og er ikke med på det lenger. Jeg måtte tilpasse slik at jeg kunne leve på en måte som passet meg, og ikke på den måten som er «forventet». For all del, jeg er ikke huleboer. Men valgte å bo på en roligere plass nærmere naturen, få bedre tid, ha en mindre stressende jobb, legge hverdagen opp mer praktisk, prioritere mer tid med familien og bruke mer tid på aktiviteter som jeg/vi liker. Mer familietid og mer tid til ting jeg liker som jakt/fiske og dataspill(Ja jeg er 30 år og spiller dataspill, og både innrømmer og står for det!).
Hele familien min er så utrolig mye mer fornøyd og harmonisk etter at vi tok disse grepene. Ser flere barnefamilier, spesielt fra byområder som nå ikke orker mer av dette «jaget» og velger et enklere liv.
Uansett, det er forskjell på folk. Men tror mange når de blir eldre, vil se tilbake og angre på at de ikke turte å leve litt på siden det moderne samfunns forventninger.
Du er ikke voksen før du tørr å vise at du er barnslig...
Slettebakken er en klok dame som har mye å komme med, skulle nesten tro hun studerte til å bli lærer :-)
LItt merkelig at det her skrives i oppfordrende form. Gjør ditt, ikke gjør datt. For meg er noe av det å bli voksen å ta egne valg, og gi beng i hva alle andre mener....
:D
svada at sammen
Mange sier de føler seg yngre enn de er - det bunner vel først og fremst i at de ikke har visst hvordan det føles å være eldre. Det mest tragiske som kunne hende ville vel være om man i årene mellom 30 og 40, 40 og 50 osv ikke høstet en eneste erfaring eller en hadde en eneste opplevelse som gjorde at man utviklet seg eller lærte noe nytt. At man stagnerte fullstendig. Forhåpentligvis modnes man minst like fort på innsiden som på utsiden? Å føle seg like ung og uerfaren når man er 40 som 30 ville være et stort nederlag.
Helt enig det er mer et moderne fenomenen. Kan ikke forstå hvorfor en god del over 35 oppfører seg som 15åringer. En del har barn som er snart voksne.
Å være ung i hjerte betyr ikke at man oppfører seg barnslig. Det er det de fleste tror.
Vil si at mange av argumentene til flere av dere som kommenterer er personavhengig og ikke aldersavhengig:-)
Hmm... pussig nok har jeg en følelse av at folk i alle aldre har et tilsvarende forhold til sin egen alder. Årsaken er at vi alltid skal putte folk i båser og sette på en "tag". Hvorfor det? Kan ikke folk bare være som de er, ung som gammel.
Dette var et innlegg med "mat" i. Ikke bare tomme, store og dumme intetsigende ord fra en rosa blogger eller en rosablogger. Dette var kloke ord. Jeg hadde panikk da jeg fylte 30 - da var jeg tiden i ferde med å løpe fra meg, og jeg fikk 40 års krisen den gang. Nå er jeg 45, og har funnet ut at jeg er et formidabelt supert menneske, til nytte for et helt univers, som faktisk tok seg tid til å skape meg, og jeg nyter hvert ånderag til fulle. Livet er nå til for å brukes, nytes og leves. Om jeg så står midt i en krangel med min nye kones barn midt på natten, så er jeg på mange måter lykkelig, fordi jeg er så heldig å kunne stå på egne ben, midt på natten, og OPPLEVE dette. Å kunne nyte alt, fordi det er livet, er en kunst som ikke kommer lett, men det er mye lettere som 45 åring enn for en 30 åring. Erfaring er både sexy og godt ;)
Det er ikke alle som gidder å sitte på facebook, farge håret og spinne på treningsenteret for å få skinny kropp. Der tror jeg mange 40 åringer har misforstått noe de burde han innsett forlengst. 20 åringene er unnskyldt, de har ikke innsett alt med livet enda..
så bra, på tide å få det frem! Det ser ut som dagens 40-åringer og eldre prøver å være noen dem ikke er ,nemmelig i slutten av 30-årene. Å alle skal være like nå til dags. SÅ kjedelig! Be your self!
Ikke for å fornærme, men dette var tragisk lesning egentlig. Å stresse for å tilpasse seg andres forestillinger om hvordan man skal være når man er X alder er det motsatte av å være voksen (eller moden). Eller kanskje bare det motsatte av å ha innsikt inn i hva som er bra for ditt eget liv.
Voksenpoengene var det litt barnehagenivå på også egentlig, noe som er helt greit, men ganske feilslått mtp at dere prøver å gjøre "voksenting" :p
Bruk din egen dømmekraft og lev som du vil, og gjør det du liker, uavhengig av alder.
Jeg er 33, og du skal jobbe hardt for å dra meg vekk fra PCen og inn i den urkjedelige verdenen du virker som du vil leve i :p
Beklager, Slettebakken, men det du forfekter er det motsatte av å bli voksen - nemlig å fortsette med å innrette livet sitt etter andres det man tror er andres forventninger.
Å bli voksen er først og fremst å lytte til seg selv. Som ungdom er man som regel veldig opptatt av hva (man tror) andre synes, og i retrospekt kan det faktisk være overraskende hvor mye man har latt (forestillingen om) andres meninger definere en selv. Det er når man vokser av seg dette og
Det du gjør er ikke annet enn å stille deg opp og innta rollen som den hvis meninger skal leves opp til i voksenlivet.
Hvis du har lyst til å være fornøyd med deg selv, Slettebakken, så vær for all del det - jeg tviler ikke på at du er en strålende dame akkurat som du er. Men hvis du heller har lyst til å søke evig forbedring, både mentalt, kunnskapsmessig, moralsk og kroppslig, ja så er det faktisk ikke noe galt i det heller!
Å være voksen er å lytte til seg selv. Ikke å lytte til andre. Heller ikke til deg.
... hmmm: Falt ut noe der ja. Siste setning i andre avsnitt skulle vært:
Det er når man vokser av seg dette og velger å være den man selv velger å være at man blir voksen.
Jeg har kjøpt leilighet, har to barn, ikke fast jobb og er 30.. Jeg elsker folk, livet, prosjektene mine, men har nå forferdelig angst for å gjøre feil og for å bli voksen og måtte ta ansvar. Jeg måtte google på angst og voksen og dette var det eneste innlegget som hjalp meg. Takk for det. Selv om det er bagateller er det godt med litt trøst!
Legg inn en kommentar