Regn over Oslo

Min kjære søster Kristine Rui Slettebakken har skrevet et sterkt, spontant og meget godt dikt om tragedien i Oslo og på Utøya fredag 22. juli.

Kristine er ingen tilfeldig penn. I tillegg til at hun er skuespiller og masterstudent i litteratur har hun vunnet Aftenpostens easseykonkurranse om nettopp Oslo. Les det i sin helhet her. Men først dette:

Regn over Oslo

regn over Oslo
den mørke stillheten etterpå
vi går forbi hverandre i gatene
med disse korte blikkene
om visshet, enighet

den nødvendige hånda di i min
den
og alle de andre
alle hendene i hverandre
rosene, hendene

kom inntil oss
vær stille med oss
vær her

kontorlokalene, Grubbegata, den grønne øya
frykten som har satt seg fast
i hals, i trapper, på mobillinjene

oppvåkningen en julilørdag
og Hofmos ord som trenger seg fram igjen
for vi vil hjem til menneskene
det er ingen hverdag mer

men det er
det skal bli
for det kommer nye ord
som skal stå
og stå
stå der mellom oss
legge seg i håndflatene våre
i omfavnelsene

ord fra en som så
så det midt i alt det andre
i det uutholdelige, det
ikke til å fatte

om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen

det er regn over Oslo
den mørke stillheten etterpå
men det er også dette
ord som står

kjærlighet

som skal overskygge
ta oss videre
hjem til menneskene