Norske bombefly tar ikke sommerferie

Aldri før har Norge deltatt i angripende krig som vi gjør nå. I media kommer det med ujevne mellomrom kritisk søkelys på bombing i Libya eller tilstedeværelsen i Afghanistan. Vel så påfallende er det at mediene jevnlig bringer infotainment som skal gjøre oss sivile mer forståelsesfulle og velinnstilte til pågående militære aksjoner.

I Pakistan står hærens informasjonsavdeling selv står for TV underholdningen på den statlige kanalen PTV.

Infotainment om Norge i krig
Slik TV ville aldri fungert i Norge. Heldigvis. Men vi har våre egne versjoner. Tilpasset vår kultur, vår tradisjon. Vårt utbredte syn på hvem som er helter og hvem som er banditter. Om ikke direkte produsert av våre militære myndigheter så fungerer de som glorifisering av krigen. I det minste bidrar de til at militær karriere fremstår som spennende og attraktivt for en del unge kvinner og menn.

Så bare på det heroiske bildet i dette innlegget. Det illustrerer omtalene av serien “Livredderne i Afghanistan”.

På NRK vises “Norge i krig – oppdrag Afghanistan”. Og antallet nyhetssaker i papirpressen som bygger positivt omdømme rundt norsk militær deltakelse er mange.

Ja, det er også kritiske saker. Det skulle bare mangle. Men antallet medieoppslag som styrker forståelse, aksept og tiltro til norsk deltakelse i Libya og Afghanistan er stort. Og de virker sterkt.

Forsvaret er god på PR
Som kommunikasjons- og PR person kan jeg ikke annet enn å anerkjenne hva forsvaret har fått til av omtale som bygger deres posisjon positivt. Men som borger i et land som deltar i krig er det helt andre oppfatninger og følelser enn anerkjennelse som preger meg. Vel gjøres det en innsats for å redde liv bak frontene. Men jammen gjøres det en innsats for å ta liv også.

Forrige uke skrev hovedstadsavisene om tema de alltid dekker i juli: været, insekter, treningstips, samlivsutfordringer i ferien, kjendiser og en og annen kriminalsak. Samme uke slapp norske F16 fly 25 bomber over Libya.

Vi hørte ikke en lyd.