Sjakk - maskin overgår menneske i kreativitet

Sjakk-VM er i gang, og mange følger. Både fordi Magnus Carlsen kanskje er Norges fremste idrettsutøver og fordi spillet i seg selv er dypt fascinerende.

Det er gammelt nytt at en datamaskin kan slå et menneske i sjakk. Det skjedde første gang da Deep Blue vant over Kasparov i 1997. Mye har skjedd siden den gang av. I dag er mobiltelefonens sjakk-programvare kraftig nok til å slå svært dyktige mennesker.

Magnus Carlsen og Fabiano Caruana konkurrerer i VM. Det gjør også datamaskiner - i sine egne verdensmesterskap.

I Sjakk-VM for datamaskiner i 2016 vant Stockfish 8. Programmet hadde tilgang på flere århundrer samlet menneskelig sjakkerfaring i tillegg til flere tiår med datamaskinerfaring.

Overlegen kunstig intelligens

Derfor var det en teknologisk milepæl da Googles AlphaZero-program i desember 2017 slo Stockfish 8.

“Chess changed forever today. And maybe the rest of the world did, too”.

Dette skrev Mike Klein i en atikkel på chess.com

For AphaZero er ren kunstig intelligens.

AlphaZero lærte ikke sjakk fra menneskene som skapte programvaren. AlphaZero lærte seg sjakk på egenhånd ved å spille mot seg selv.

Selv i møte med Stockfisk 8 med dens basis av århundrers menneskelig kunnskap og og evne til å beregne 70 millioner sjakkinstillinger per sekund tapte ikke AlphaZero en eneste gang av de gjennomførte 100 partiene.

Sjakk har i lange tider blitt ansett som noe av det ypperste innen menneskelig intelligens. Hvor lang tid brukte så AlphaZero på å bli uslåelig i maskinenes VM? 4 timer.

På 4 timer gikk programvaren fra full uvitenhet til kreativ ekspertise uten hjelp fra noe menneske.

Den kreative maskinen

I partiene mot Stockfish 8 var det slående hvor ukonvensjonelle og kreative vinnertrekkene var.

Kreativitet er av mange sett på som en menneskelig egenskap overlegen maskinene. Innen sjakk er denne oppfatning ikke lenger gyldig.

Så kan vi spørre oss om hva det massive inntoget av kunstig intelligens på andre felter i samfunnet vil medføre.

Det er vanskelig å forstå at informasjonsteknologi (og bioteknologi) ikke er høyere på den politiske agendaen. 

En ting er hvordan teknologien vil radikalt endre arbeidsmarkedet og betinge massiv satsing på høyere utdanning, kontinuerlig kompetanseutvikling. En annen er de etiske aspektene som foreløpig synes å være overlatt til ingeniørene...

Photo by rawpixel on Unsplash