Økonomi, solidaritet, og naturligvis...
Klima
De Grønne garanterer ikke bare at de aldri vil samarbeid med Frp, men gir også løfte om alltid å sette klima først. Hvorfor er det viktig? Klimakrisen er et faktum allerede. Med dagens utvikling vil våre barn eller barnebarn være vitne til at folk ikke lenger kan bo i Miami og andre lavtliggende områder fordi havet stiger. Folk vil ikke kunne leve i store deler av Midtøsten eller Midtvesten fordi temperaturen blir for høy. Befolkningsveksten øker samtidig som vi ødelegger vårt eget matfat; vi forsøpler havene, reduserer klodens biologiske mangfold og hugger regnskog for kjøttproduksjon som gir ytterligere Co2-utslipp. Men alle som følger med kjenner til dette alvoret. Reaksjonen i møte med trusler har for homo sapiens alltid vært å kjempe eller å flykte. Det er fortsatt mange som flykter. Noen helt inn i benektelse av beviselige fakta. Siste dagers ytringer gir likevel håp om at det er endring på gang. Som når høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen taler H og AP midt imot og maner til grønt opprør, ikke et utvannet "grønt skifte".
Solidaritet
De Grønnes utvidede solidaritetsbegrep er helt nødvendig i vår tid hvor fremvekst av nasjonalisme, tyrannisk politisk ledelse og klimakrise skjer samtidig. Solidaritet og ansvar kan ikke lenger bare gjelde dem som er oss geografisk nær, eller som likner oss selv. Solidaritet må gjelde alle mennesker, også dem som kommer etter oss, det må gjelder dyr og natur. Ansvarlig klima- og miljøpolitikk henger derfor sammen med økt bistand, innsats for sosial rettferdighet, internasjonalt fredsarbeid og nedrustning. Utfordringene er globale og perspektivene for politikken må løftes - slik Dagbladets lederartikkel “Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima” så godt påpekte.
Økonomi
De fleste har hørt historien om Kodak, som had its moment. For Kodaks business forsvant under føttene på bedriften da digitalkameraene utkonkurrerte filmrullen og lederne ikke forstod hvilken endring som var på gang. Slike eksempler er det mange av, og de kommer i økende tempo.
Å holde fast ved petroleumsøkonomien er å klamre seg til utdøende forretning. Det er altfor høy risiko, og dermed uansvarlig, at milliarder av fellesskapets penger skal investeres i en næring som sannsynligvis ikke vil være lønnsom på sikt. De siste årenes nedtur i oljeindustrien viser hvor sårbare norsk økonomi er på grunn av denne overvektige satsingen på olje og gass.
Så vil noen påpeke at ingen næring kan vise til samme inntjening som olje og gass. Og i dag er dette riktig, selv om den statlige sponsingen av letekostnader gjerne utelates fra regnestykket. 90 milliarder har staten bekostet siste 10 år, noe Bellona nå kjører sak på. Men ingen virksomhet som vil fortsette å drive lønnsomt hviler på dagens inntjening. Og det er nå vi har muligheten til en reell omstilling, nå vi har økonomi til å investere i andre næringer og skape nye, grønne arbeidsplasser. Ikke når forretningen vår er død og vi er ute av markedet. Forretningsmodeller og markedstilbud kommer og går. Men en ting består; investorer, partnere og medarbeidere skygger banen i selskap som satser på døende hester.
Og det er økonomisk logikk - fremtidsrettet og fornybar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar