Verdenshistorie

På flyplassen i Athen stod jeg i sommer og kjente på den lette angsten en reise uten bok kan gi meg. Heldigvis var det tid til en tur innom bokhandelen, og der, mellom all slags dårlige kjærlighetsromaner og enda verre selvhjelpsbøker fant jeg en perle av en bok. 

Det hender jeg som historielærer får spørsmål om jeg kan anbefale en lærebok i faget. Og de som spør er ikke elevene på videregående, men voksne som vil friske opp gammel kunnskap, skaffe en oversiktsbok eller lese om igjen et fag de har fått interesse for med tiden.

Jeg blir alltid glad for spørsmålet. Og neste gang vet jeg nøyaktig hva jeg skal tipse om. 

Boken "En liten verdenshistorie" ble skrevet i 1935. Seks uker var tiden Gombrich brukte på å skrive om verdens historie - for barn. Og det er kanskje dette som gjør denne boken så fin, den er skrevet med lekenhet og letthet. Den tar opp i seg spørsmål våkne barn og unge vil stille - og gir svar i form av innlevelse og gode billedlige forklaringer. 

Boken kan kritiseres for eurosentrisk og kristent perspektiv og den tar naturligvis for lett på mange emner. Men ikke noe av dette forringer min anbefaling. Jeg synes den formidler empati, humanisme og fascinasjon for menneskelivet og historien på en verdifull og interessant måte. 

Nå har jeg fått tak i boka på norsk og gleder meg til å lese igjen - for barna mine. Og før høytlesingen noterer jeg med et smil hva forfatteren selv skrev i et forord til en utgave av boka: "Jeg vil gjerne at mine lesere skal slappe av og følge historien, uten å gjøre notater eller å måtte merke seg navn eller datoer. Jeg lover at jeg ikke skal høre dem i det."