Gjør byluft fri? Et historisk riss, noen tanker, to dikt

Byer blir til

Kanskje har byer eksistert i 11.000 år, det er visstnok funnet byliknende boplasser i Jordan og Tyrkia fra tidlig steinalder. Ganske sikkert er det at vi har hatt byer siden Eufrat og Tigris med sin vannings- og transportmulighet ga liv til byer som Bagdad og Uruk. Byene oppstod som følge av at jordbruket ble så effektivt at noen kunne slutte å arbeide med matproduksjon og heller gjøre noe annet. Utvikle skriftspråk for å ha kontroll på kornlagre og handelsregnskap for eksempel. Eller jobbe som skredder, pottemaker eller soldat. Arbeidsdelingen og klassedeling var følger. Det er tett sammenheng mellom by og sivilisasjon. Vi kan gjerne kritisere definisjonen av sivilisasjon for å utelukke samfunn hvor folk lever som jegere og sankere, men selve ordet sivilisasjon kommer fra det latinske civitas, som refererer til nettopp det å være borger i en by.

Nedgang og ny vekst

Kong Alaric hans barbariske Gotere plyndrer Roma

Byene som fenomen var sentrale i Antikken, men ble redusert etter Romerrikets fall omkring 500 e.Kr. Folkeforflytning forårsaket av faktorer som overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd, hungersnød, "barbariske" angrep og oppsmuldring av Romerrikets administrasjon og kontroll påvirket også menneskenes utflytting fra byer. I høymiddelalderen ser vi på ny at byene vokser. Det er fredeligere tider og handelen tar seg opp. I byene var det ingen adelsmann som kontrollerte de som var borgere. Her kunne folk drive yrket de selv ønsket. “Stadtluft macht frei” oppstår, et uttrykk for at i byen fikk folk være selvstendige.

Siden de fleste som bodde i byene hadde egeninteresse av å være fri så var de visstnok solidariske med å ta i mot nye innbyggere. Kom en adelsmann for å hente en bonde som hadde gjort bymann av seg så samlet borgerne seg og jaget ham ut av byen. Sedvanen ble dermed at hvis du kom deg til en by så var du fri, noen steder lovregulert hvis du hadde bodd i byen ett år og en dag. Så til tross for at byene bokstavelig talt var dødsfarlige (folk døde som fluer som konsekvens av sykdom og smitte under tette, uhygieniske boforhold) strømmet folk til byene. For å bli fri.

Kunnskap

Og så er det noe annet fint som skjer; når mennesker samles spres også kunnskap og informasjon raskere, og med økende spesialiseringen og handel ble det økt behov for utdanning av mennesker som kunne føre regne og skrive. Samlingen av folk med felles kompetanse la derfor til rette for opprettelsen av universiteter som ble viktige kulturelle samlingspunkt hvor også litteratur, kunst og

Universitetet i Bologna opprettet 1088

arkitektur fikk utfolde og utvikle seg.

Økt makt

På 1400 tallet øker handelen ytterligere som følge av de oversjøiske ekspansjonene. Med handelen vokser kjøpmennenes økonomisk makt, og kjøpmennene holdt til i byer. Konger og fyrster som tidligere hadde vært svært avhengige av jordrike lensmenn søker nå allianser med pengesterke kjøpmenn, borgerstanden. Maktkonsentrasjonen i byene blir sterkere.

Industrialisering, urbanisering

Hvis vi tar det siste spranget i vår historiske hurtigreise er det den industrielle revolusjon som virkelig gir fart i urbaniseringen. I år 1800 hadde ingen byer i Europa mer enn en million innbyggere, bare 15 byer i Vesten hadde over 100 000 innbyggere. I 1850 hadde antal byer over 100.000 innbyggere steget til 40, og både London og Paris var blitt millionbyer.

Sao Paulo, Brasil har ca 20 millioner innbyggere. 

Vår egen tid og fremover?

I verdens fem største byer bor det i dag over 120 millioner mennesker. For første gang noensinne bor halvparten av verdens befolkning i byer og nesten all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. Er dette en dårlig utvikling?

Det kan være grunn til å fortvile over at flere av dem som eksempelvis bor på gaten i Sao Paulo kunne hatt det bedre hvis de hadde blitt i landsbyen de flyttet fra. Samtidig er det flere grunner til å være optimist på byenes vegne. Utslipp av klimagasser per innbygger er visstnok mye lavere i byene enn på landsbygda. Dessuten er folk i byer mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem. I byene går flere jenter på skole, byene tilbyr flere og bedre betalte jobber og bedre tilgang til helsetjenester. Byer opptar dessuten bare 3 % av klodens landområder, byer gir rett og slett plass til natur.

Min egen reise - fra by til land og tilbake 

Jeg bodde 5 måneder på landsbygda i fjor. Min personlige erfaring gjør at jeg vil bruke uttrykket fra middelalderen om at byluft gjør fri. For byen har puls. Mulighetsrommet i en by er stort for personlig utvikling, for kulturopplevelser og kontakt. Byen har kollektivtransport og sykkelveier. Byen gir meg alltid valget; jeg kan være i mitt kjente, kjære nabolag eller jeg kan forsvinne i anonymiteten. Men viktigst av alt er mangfoldet. At vi som bor her får leve tett sammen med ulike mennesker. Folk som har valgt seg byen enten de kommer fra bygd eller by, fra Brumunddal og Bagdad.

To dikt om byen

Byenes metafysikk

Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleenes fuktige røtter
og parkplenene:

Telefonkablenes nervefibre.
Gassledningenes hule blodårer.
Kloakker.

Fra østens skyhøye menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
– de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank
hundre mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.

Men oppe i dagen danser jo du med flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.

Og oppe i lyset etsteds står jeg og ser hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennem kastanjeløvet mot det evige liv.

Rolf Jacobsen

Midt i byen

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen


Kilder:
globalis.no
snl.no

introvertgeek.net 

http://hf.titansable.com/index.php?title=Runde_691
travelmagma.no