Tvilen kommer Miljøpartiet de grønne til gode

Reine, Lofoten

For litt siden var jeg i Lofoten. Det er trolig den vakreste ferien jeg har hatt. Hele meg var med. Hode, kropp og sjel! Tilstedeværelse på tinder, sykkelsete og i kajakk. Uforglemmelige dager med min kjæreste. Når mennesker kan leve i et godt klima kan vi utfolde oss på fantastiske og mangfoldige måter. Men uten ren luft, ren jord og rent vann er det lite annet som får betydning. Klimaet er betingelse nr 1 for våre liv. Derfor er ingen annen sak viktigere enn klima - også i den norske valgkampen.

For meg står valget mellom Venstre og De grønne. Jeg har grublet og tenkt. Lyttet, lest og snakket. Og det jeg har kommet frem til at valgets kval er dette: 

På den ene siden å stemme Venstre fordi partiet kan få reell innflytelse. Venstre kan få plass ved forhandlingsbordet, få mulighet til å gjøre miljøpolitikk til maktpolitikk. Venstre kan komme i en positiv posisjon som sikrer at den nye regjeringen blir blågrønn istedenfor mørkeblå. Så må jeg tillegge at Venstre har en skolepolitikk etter mitt hjerte. Det taler sterkt for Venstre at partiet er så gode både på klima og skole.  

På den andre siden å stemme Miljøpartiet de grønne fordi Norge trenger et fornyet ordskifte, en ny politisk bevissthet. Vi trenger talspersoner med tydelig verdisyn, politikere som ikke bare hensyntar sine norske velgere, men er engasjert på vegne av naturen, fremtidige generasjoner og folk helt andre steder på kloden som faktisk rammes av klimakatastrofer allerede. De grønne vil sannsynligvis ikke få innflytelse slik Venstre kan få, men De grønnes blokkuavhengighet, langsiktige perspektiv og globale orientering behøves i norsk politikk. 

Et valg er å velge. Og jeg har bestemt meg. Min stemme går til Miljøpartiet de grønne. 

Det gjør den fordi:

• Vi trenger et parti som på Stortingets talerstol og i pressen taler for alternativ til økonomisk vekst og et bærekraftig syn på livskvalitet. 
• Vi må bort fra det navlebeskuende, bort fra korttidsperspektivet. 
• Vi lever i en global verden med globalt ansvar, tette bånd med miljøpartier i andre land er en stor fordel med De grønne. 
• Vi trenger et parti som tør å snakke om det de vanskelige tiltakene, ubehaget i politikken som andre partier unngår (spesielt i en valgkamp). Det må koste å forurense. Vi kan ikke fortsette forbruket som før. Vi kan ikke fortsette å fly på weekendtur hver måned fordi vi er glad i å reise. Vi kan ikke spise rødt kjøtt annenhver dag. De grønne tør snakke om dette. Det er modig. Og helt nødvendig. 
• Vi kan ikke tro at teknologien er svaret på alt. Den er viktig og betyr mye, men per i dag går utviklingen for sakte til å holde tritt med klimaødeleggelsene som er i gang og vil tilta i styrke.    
• Jeg vil at Norge skal trappe ned petroleumsvirksomheten og at Olje- og energidepartementet skal bli Klima og energidepartementet med vektlegging av fornybar energiproduksjon. 
• Jeg vil at Finansdepartementet skal bli Bærekraftsdepartementet som ser all økonomisk politikk i sammenheng med virkning på klima og miljø. 

Naivt. Utopisk. Ødelegger for de andre miljøpartiene. 

Valgforskere, politikere og andre er ikke snaue i sine karakteristikker av De grønne. Felles for dem alle synes jeg det er at de godtar den tradisjonelle blokkpolitikken, de baserer seg på det bestående. Jeg er stor fan av Trine Skei Grande, men synes hun er uventet konservativ når hun uttaler til Vårt land:  – Er du sosialist bør du stemme SV. Men er du liberal og opptatt av miljø bør du stemme Venstre. Da får man uttelling for stemmen. 

Jeg forstår hennes holdning til det taktiske i stemmeavgivningen. Men jeg undres: er ideologiene som tok form under industrisamfunnet relevante og fullgode for vår tid? Må jeg først finne ut om jeg er sosialist eller liberal før jeg stemmer? 

Alt vi kjenner i dag er fundert på premisset om økonomisk vekst. Økonomisk vekst er vesentlig i ideologiene som de dominerende partiene har sitt utspring i. Når hele etablissementet advarer mot De grønne - hvorfor gjør de egentlig det? 

Opprop for De grønne

GODT VALG!