Mens du leser dette dør barn av sult. Prisene for basis plantekost som mais og hvete er mange steder for dyrt til at foreldre kan gi egne barn nok til å leve.
Og i oljerike Norge har vi avisforsider med fokus på hvordan vi får flatere mage. Og at lavkarbo kombinert med å ikke trene er fint for å bli slank.
For mange folk
Ifølge FN når jordens befolkning 7 milliarder mennesker i disse dager. Hvis befolkningen fortsetter å vokse i samme fart som i dag er vi mellom 16 og 18 milliarder mennesker innen århundret er slutt.
Det er innlysende at 7 milliarder ikke kan leve på en diett hvor en stor andel av maten kommer fra animalske proteiner slik lavkarbodietter anbefaler. Dyrebeite stjeler landområder som kunne dyrket planter som metter langt flere.
At vi får slanket våre overflodsfete kropper på en behagelig og lettvint måte med mye fett og lite karbo er det verdens fattige som betaler for. Og prisen de betaler er stadig høyere i en tid med matvarekrise og økonomisk uro.
Lavkarbo = høykarbon
Det går med 25,3 kg CO2-ekvivalenter for hver produserte kg storfekjøtt. Det tilsvarer 148 km bilkjøring. Produksjon av en kg havre tilsvarer 3,5 km bilkjøring (0,6 kg Co2-ekvivalenter).
Legg til alle skyggesidene ved industrielt dyrehold og kjenn etter hvor godt den neste biffen smaker, sånn egentlig.
6 kommentarer:
Dette poenget ble opprinnelig presentert av Yngve Ekern i Aftenposten.
Skal man akseptere poenget til Ekern, må man samtidig «akseptere» at [1] man øker inntak av rødt kjøtt fremstilt på miljøfiendtlig vis og at inntaket av grønnsaker ikke nødvendigvis økes, samt at [2] mat med karbohydrater og sukker er produsert på miljøvennlig vis.
Jeg er ikke like sikker på om noen av delene er tilfelle.
Man kan fint føre en LCHF-diett og samtidig ivareta ønsket om redusert klimapåvirkning gjennom redusert inntak av rødt kjøtt. Sukkerproduksjon er ikke akkurat miljøbevegelsens beste venn, den heller: http://environment.about.com/od/pollution/a/sugar.htm
Det hele handler om bevissthet til hva man putter i munnen.
Det er to aspekter ja, klima- og fattigdomsperspektivet. Ofte henger de to årsaksmessig sammen. Men jeg kunne med fordel presisert i blogginnlegget.
For det første bør vi naturligvis søke mot kortreist, klimavennlig mat - uansett hvilken mat det er snakk om.
For det andre: at sukker og raske karbohydrater er negativt for rask blodsukkerstigning og insunlinproduksjon som igjen kan føre til metabolsk sykdom som fedme, diabetes og betennelser i kroppen er godt påvist forskningsmessig, og vi er mange som erfarer dette selv. Så ja, vi bør være forsiktige med sukker, hvitt mel og lignende. Lavkarbodiett basert på mye makrell, sardiner, avokado, nøtter etc som fettkilder representerer dessuten et annet Co2-regnskap og kan samtidig være bærekraftig ifht et makroperspektiv på produksjon av matvarer. Et kosthold basert på store mengder (industrifremstilt) rødt kjøtt er det ikke.
Og kvinnen og mannen i gata leser dette innlegget, rister på hodet og fortsetter å overkonsumere kjøleskapet med all slags mat etter å ha kastet alt det som hadde gått ut på dato.
Folk har nok med å telle kalorier om de ikke skal telle C2O utslipp på matvarene sine i tillegg.
Alle får dyrke sine egne drønnsaker og ha kuer i hagen så blir vel verden til en bedre plass å bo.. Eller?
Det er noe negativt med alt og det er alltid noen det går ut over uansett hva man gjør.
Jeg vil bare skyte inn ang. "kortreist mat". Ikke tro at mennesker kan/bør spise kornet vi produserer i Norge. Klimaet vårt gjør at sopp liker seg på kornet, derfor brukes det bare til dyrefor.
Ellers bra skrevet.
Jeg er ingen professor i faget men jeg føler for å si noe om denne holdningen mot ur-kost som jeg synes er noe ureflektert.
Et kosthold der mennesker får spise det de er skapt til å spise har en veldig stor betydning for det meste.
Med ri...ktig kosthold vil utgifter og drift av sykehus, gamlehjem, fengsler, psykiatri, skoler, barnehager, ja alt du kan tenke deg i samfunnet bli betydelig lavere. Det er uomtvistelig bevist at kosthold med mindre karbohydrater og mere fett har ekstrem betydning for alle aspekter av helse og miljø, herunder alle våre vanligste sykdommer, ADHD, fedme, diabetes, hjerte/kar, kreft, psykiske lidelser, vold, demens, Alzheimer, lese/skrivevansker osv osv. (1,2).
Å få norske myndigheter og verdens ledere til å forstå betydningen av å gi verdens befolkning riktig mat er den aller største og viktigste saken for menneskehetens fremtid. Det å innse hvilke utrolige positive resultater det kan gi for oss er uten tvil det temaet som burde oppta oss alle mest av alt i hele verden.
Kan du tenke det hvilke fantastiske resultater dette vil gi i ett miljøregnskap?
Det er ingen matproduksjon i verden som er mer naturstridig enn industrialisert landbruk, hvor du utmatter jorden og ødelegger økosystemene i naturen.Verden går snart tom for fosfor, noen sier 20 år andre 100 år. Konsekvensene vil bli enorme for konvensjonelt jordbruk som utarmer jorda uten å føre noe tilbake. Produksjon av korn er ikke bærekraftig og det må forstås. (3).
Mennesker og dyr tisser ut omtrent akkurat det de trenger av fosfor for å berge seg selv. The circle of life?
Dyr på gressbeite, fornuftig bruk av utmark - balanse i naturen. Det er kanskje den eneste løsningen for å unngå en sultkatastrofe av episke dimensjoner og samtidig gi mennesker den riktige næringen for å holde hjerne og kropp frisk.
Blant annet har forsøk i utkanten av ørken med store dyreflokker, greid å stoppe ørkenspredningen og kan vise seg og være redningen for mange, spesielt i Afrika. Og med den kunnskapen vi nå besitter er det jo totalt uansvarlig å tro at økt jordbruk i Afrika er løsningen. Balansen må komme tilbake i naturen, ellers er de dødsdømte uansett.(4)
De aller fleste som lever på ur-kost og vet hva de driver med lager maten selv av kortreiste økologiske produkter. Vi kjøper ikke epler fra Sør-Afrika eller ris fra Thailand. Vi støtter ikke store fabrikker som raffinerer mat. Vi kjøper ikke mat som har vært i Kina og tilbake for å bli foredlet.
Hvor er dette i regnskapet ditt?
Med kontroll på hunger og insulin vil man på sikt redusere sitt matinntak kraftig i forhold til hva man må spise med statlige anbefalinger. I dagens samfunn spises det mat som gjør deg sulten, du spiser derfor mye og mange blir fete.
Hvor mye energi og mat kaster vi ikke bort på trening?
Ved å spise ur-kost trenger man ikke trene for å bli kvitt energioverskudd, man har kontroll på kroppens hormoner og spiser bare det man trenger.
Ett energiregnskap mellom karbohydratbasert og fettbasert kosthold har en soleklar vinner, og det er ikke karbohydratene.
1. http://www.facebook.com/pages/Helsemagasinet-VOF-Vitenskap-og-fornuft/131633363529468
2. Haugevis med artikler i VOF. http://vof.no/
3.http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/202763
4. http://donmatesz.blogspot.com/2011/03/operation-hope-meat-is-medicine-for.html
Takk for interessant kommentar Mat er min medisin, jeg følger deg et stykke på vei i mye av hva jeg oppfatter at du står for. Jeg har selv lest mye av Iver Mysterud, Dag Viljen Poleszynski og Annika Dahlqvist for å nevne noen og kjenner personlig til gode erfaringer med å spise urkost. Mitt innlegg har likevel et makroperspektiv, ikke et personlig eller norsk perspektiv. Og produksjon av mat i verden kan ikke mette jordens 7 milliarder mennesker hvis den i stor grad baserer seg på animalske produkter fra dyr (slik mange av lavkarbodiettene anbefaler). Dette er det vi i den rike del av verden som har råd til. Men vi kan komme langt i riktig retning hvis frø, fet fisk og grønnsaker fra kortreiste kilder utgjør stor andel av kosten vår. Og ja, jeg tror mange raske karbohydrater virker negativt på både fedme og utbredelsen av betennelsessydommer. Men trening, det trenger vi uansett hva vi spiser! Uavhengig av vekten er trening vesentlig for menneskekroppens velvære fysisk og mentalt.
Legg inn en kommentar