Slettebakken skriver

Da krisen fikk et ansikt

2012-01-17T12:32:00.000+01:00

Jeg har lest en del og til tider blogget om finanskrise siden 2008. På NHOs årskonferanse sa Kristin Skogen Lund at vi har gått fra finanskrise til statsgjeldskrise. Land har levd over evne. Lavere vekst kommer.

Statsminister Stoltenberg fulgte opp med at vi får et økonomisk tilbakeslag i 2012. Den gamle krisen har endret karakter. Før var det banker. Nå er det land. Europa har på ny fått arbeidsledighetskrise. Men også en politisk krise trer frem når regjeringer viser manglende evne til å ta beslutninger.

Teoretisk og rasjonelt er jeg helt med på dette. Jeg har kanskje forstått alvoret en stund allerede også.

Men det var først i dag at erkjennelsen traff meg i magen. Krisen fikk et ansikt i form av et menneske jeg holder av og respekterer. Et menneske med solid utdannelse, samfunnsengasjement, sterke sosiale egenskaper, lang arbeidserfaring, ikke minst som selvstendig næringsdrivende med god inntekt. Hun har sendt meg en epost. Og jeg kan gråte av det hun skriver.

Det er ingen jobb å oppdrive i landet hun bor. Hun har ikke håp for at det vil bli bedre. Nå vurderer hun å reise til et annet land hvor det er arbeid. Hun vil gjerne bruke sin utdanning som psykolog og erfaring fra farmasia og ledelse. Men hun gir inntrykk av å være åpen for det meste. Hun må ha jobb. Er det muligheter i Norge spør hun så ydmykt.

Hva skal jeg svare henne?

Hva skal vi svare de 20 millioner arbeidsløse i eurolandene?

Hva skal vi si?

Privat huskeregel for 2012

2011-12-30T10:50:00.000+01:00

Romjul er for meg tid for refleksjon. Og tanker om det nye året. Mine viktigste ønsker for 2012 er god helse og tid sammen med dem jeg er glad i. Og jeg vil gjøre det jeg gjør fullt og helt - ikke stykkevis og delt. Så blir Kolbein Falkeids dikt med meg også i 2012. Godt nytt år!

PRIVAT HUSKEREGEL

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Når det kommer til stykket. Før du dør.

2011-12-01T16:00:00.000+01:00

Desember. For mange betyr det stress og innspurt. Kanskje er det vår protestantiske arv som (ubevisst) får oss til å tro at vi skal slite og lide før vi kan nyte. At vi ikke fortjener ro i jula uten litt ubehag i forkant. Kanskje.

Men det det ikke bare i førjulstida vi har det travelt. For det er så mye vi skal rekke før vi dør. 1001 bøker du må lese før du dør. 1001 filmer du må se før du dør. For ikke å snakke om alle reisemålene du må oppleve. Alle matrettene du skal prøve og konsertene du må få med deg.

Er det samlere vi er? Små mus som bunkrer opp, samler til våre personlige lagre. Av ting. Av opplevelser.

Vi leser for tiden en bok for 7 åringen: "Momo, eller kampen om tiden". I boka er skurkene de grå herrer fra Tidssparekassen som har lurt menneskene til å spare på tiden sin ved å effektivisere bort alt som ikke er lønnsomt. Slik stjeler de skatten fra menneskene. Og skatten er tiden.

Tid. Ting. Kunnskap. Vi sparer og samler. Til hva? Hva strever vi mot egentlig?

Jeg synes førjulstiden er ypperlig til å reflektere over dette. Og når det kommer til stykket så vet vi jo godt hva som egentlig er viktig i livet. Lite treffer denne nerven så sterkt som Olav H. Hauges dikt:

Når det kjem til stykke

År ut og år inn har du site bøygd yver

bøkene,

du har samla deg meir kunnskap

enn du treng til ni liv.

Når det kjem til stykke, er det

so lite som skal til, og det vesle

har hjarta alltid visst.

I Egypt hadde guden for lærdom

hovud som ei ape.

Kreativ julekalender for barn, i dobbel forstand

2011-11-28T10:51:00.001+01:00

I år bryter vi tradisjonen med julekalender av opplevelser. Det betyr ikke at vi ikke vil prioritere tid sammen til lesing av julefortellinger, baking eller annet rolig samvær i familien. Det betyr bare at vi har støttet Redd Barna i stedet for produsenter av små ting i plast. For å sette det litt på spissen. Og at barna våre får utfordret sin kreativitet i møte med hver eneste av de 24 små pakkene. Genialt konsept Redd Barna!

Cupcakes og bruk av tid

2011-11-17T14:01:00.001+01:00

La meg først gjøre det helt klart at jeg er tilhenger av å kaste bort tid. Å kaste bort tid er noe vi gjør altfor lite av nå for tiden. Å ha tid tom for ting og planer blir i vår tid gjerne sett på som å kaste den bort. Effektiviteten fra arbeidslivet har inntatt fritiden. Og vi jobber og strever med å planlegge, organisere og oppleve mest mulig. I fritiden. Vi kaster med andre ord bort muligheten til å kaste bort tiden. Det er synd.

Jeg er en av synderne. Jeg er en som gjerne vil oppleve mye i fritiden. Som til tider farter rundt som en japansk bussturist, knipser ivei og skal få med meg mest mulig på kortest mulig tid. Og publisere det hele på Facebook.

Så fritiden min er nok ikke helt hva den kunne vært. Den er rett og slett rammet av systematisk tilnærming og kalenderplanlegging den også. Slik arbeidstiden har vært siden tidlig 1900 tallet da taylorismen virkelig fikk sitt innpass.

Dette er ikke bra. Og jeg jobber stadig med saken (skrev jeg jobber?). Vel. Uansett er jeg av den oppfatning at vi har begrenset tid i løpet av en dag. Og vi har også tilmålt kapasitet i hodet i løpet av en dag.

Bruker du tiden på å tenke på, handle inn til og lage cupcakes, ja da tar du av dagens tilmålte tid og hjernekapasitet til det. Greit nok, men du bruker altså tid på dette fremfor noe annet. Det samme er det med planlegging av antrekk. Dekking av vakre bord. Innredning av hjem. Stryking av barnehagebarnas klær. Lakking av negler. Hvis du bruker tid på slikt må du kanskje lese færre romaner i løpet av en måned. Eller få hjelp til å vaske huset.

Spørsmålet ender med hva du mener er bortkastet tid og hva som ikke er det. Hva du velger. Og hvorfor du gjør nettopp det. Bruk og kast av tid, that`s the question.

Lavkarbo: du blir kanskje slank, men andre sulter av dine matvaner

2011-10-28T09:49:00.010+02:00

Mens du leser dette dør barn av sult. Prisene for basis plantekost som mais og hvete er mange steder for dyrt til at foreldre kan gi egne barn nok til å leve.

Og i oljerike Norge har vi avisforsider med fokus på hvordan vi får flatere mage. Og at lavkarbo kombinert med å ikke trene er fint for å bli slank.

For mange folk

Ifølge FN når jordens befolkning 7 milliarder mennesker i disse dager. Hvis befolkningen fortsetter å vokse i samme fart som i dag er vi mellom 16 og 18 milliarder mennesker innen århundret er slutt.

Det er innlysende at 7 milliarder ikke kan leve på en diett hvor en stor andel av maten kommer fra animalske proteiner slik lavkarbodietter anbefaler. Dyrebeite stjeler landområder som kunne dyrket planter som metter langt flere.

At vi får slanket våre overflodsfete kropper på en behagelig og lettvint måte med mye fett og lite karbo er det verdens fattige som betaler for. Og prisen de betaler er stadig høyere i en tid med matvarekrise og økonomisk uro.

Lavkarbo = høykarbon

Det går med 25,3 kg CO2-ekvivalenter for hver produserte kg storfekjøtt. Det tilsvarer 148 km bilkjøring. Produksjon av en kg havre tilsvarer 3,5 km bilkjøring (0,6 kg Co2-ekvivalenter).

Legg til alle skyggesidene ved industrielt dyrehold og kjenn etter hvor godt den neste biffen smaker, sånn egentlig.

Dagens sitat

2011-10-21T11:18:00.002+02:00

Fear grows out of the things we think, it lives in our minds.

Compassion grows out of the things we are, and lives in our hearts.

Barbara Garrison (1931)

Fremtidens leder - hvem er det?

2011-10-19T11:46:00.007+02:00

Jeg har i dag hørt kollega Sissel Sare holde foredrag på Bluegardendagene 2011 om fremtidens leder. Basert på statistiske undersøkelser og samtaler med hodejegere kunne Bluegardens direktør for HR Tjenester presentere hva som karakteriserer en typisk leder i dag. Her er hva jeg fanget opp fra foredraget:

En typisk leder i dag er mann

Han er mellom 40 og 55 år og. Har mørkt hår og regelmessige ansiktstrekk. Han har gjennomsnittlig høyde for en mann. Er gift, har 2 barn. Barna er det kona som har hovedansvaret for. Privat sykler han Birken og går tur i skogen på søndager. Han leser ikke særlig mange bøker og er heller ikke så opptatt av kultur. Når han i intervju blir spurt om hva han vil fremheve ved seg selv svarer han at han har gjennomføringsevne og skaper resultater. Når han blir bedt om å si en mer negativt trekk ved seg selv svarer han at han er for utålmodig.

Hva er det da som karakteriserer fremtidens leder? Hun er en person som tenker på mer enn penger, som har andre perspektiver i hodet enn økonomi. Fremtidens leder er en person som kan snakke med folk og liker det. En leder som bruker mer tid med folk, mindre med sin laptop. Fremtidens leder kan fag, er god på det medarbeiderne kan. Hun trives med å improvisere, har det godt med ting som ikke er planlagt.

Service & kompetanse
Fremtidens leder kjenner seg selv godt og forstår andre. Det står skrevet SERVICE i panna hennes. Hun drives av "Hva kan jeg gjøre for deg kjære medarbeider?". Fremtidens leder forstår hva det vil si å jobbe i team. Hun vet at medarbeiderne først og fremst behøver hjelp til selvledelse. Fremtidens leder er bevisst balansen mellom jobb og privatliv. Overskriften for hennes arbeid med å skape resultater er KOMPETANSE.

Kultur
Hvordan ser hun ut? Hun er ganske sannsynlig kvinne, det har du skjønt. Kanskje hun har annen hudfarge enn hvit. Kanskje hun har kone og to barn, kanskje ikke. Hun sykler nok ikke Birken, men hun leser bøker og går på teater fordi hun vet at hun må ha et stort perspektiv for å kunne være en god leder. Fremtidens medarbeidere vil være mye mer krevende enn hva vi ser i dag. Så fremtidens leder vil også jobbe mer enn i dag.

Unik kombinasjon: Liberal OG grønn OG sosial

2011-09-12T10:13:00.005+02:00

Miljøsaken. Bedre skole fordi læreren blir satset på. Markedsøkonomi & konkurranse. Og sosiale nettverk, velferd som fanger opp dem som faller utenfor på en verdig måte. Venstre går til valg på den unike kombinasjonen grønn, liberal og sosial.

Grønn
Vår tids største utfordring er klimatrusselen. Hva hver enkelt av oss gjør har betydning, hvilken politikk som føres lokalt er viktig. Sykkelvennlige byer, grønne lunger, avfallshåndtering, satsing på kollektivtrafikk, grønt næringsliv. Venstre har god track record i Oslo og stiller enda mer offensivt til nye fire år.

Liberal
Individets frihet - også til å skape sin egen jobb. Stimulering av selvstendig næringsvirksomhet. Forenkling for gründere og småbedrifter. Venstre vil ha økt satsing på skole og kunnskap for igjen å stimulere til nyskaping og grønn vekst.

Sosial

Det ukrenkelige enkeltmennesket. Kombinert med ansvar for fellesskapet og hverandre. Et trygt velferdssystem som også tar av for de negative konsekvensene av konkurranse. En narkotikapolitikk med menneskeverdet i sentrum. Samfunnsansvarlige bedrifter og sosialt entreprenørskap.

Godt valg Oslo!

Young, female and bankrupt

2011-09-01T13:03:00.010+02:00

I går overhørte jeg en samtale mellom to unge jenter på T-banen. Kanskje var de 17 år. Kanskje 20. Vanskelig å si med all den sminken. Den første: - Jeg har fått 500 av pappa. Bare fikk det liksom. Den andre: - Kult, da kan du jo shoppe. Du får en topp og en bukse for det på Cubus vet du. Jeg bare skylder penger jeg. Skylder mamma 1800 og broren min 500. Herregud, hvor mye blir det egentlig...
Ganske lang tenkepause.
Den andre: - Det blir 2200.
Den første (uten snev av ironi): Du kan matte! Så kult.

Jeg sitter ved siden av dem og later som jeg bare hører på musikken på øret. Føler meg plutselig så gammel. Og ansvarlig. Regne riktig kan jeg også.

Dagen før leste jeg i Nettavisen om den nye trenden "Young, female and bankrupt". Unge kvinner lever langt over evne hva gjelder forbruk og luksusshopping og havner i uløkka på moderne vis: de går personlig konkurs. I Storbrittania er trenden tydelig ifølge Daily Mail.

Daily Mail skriver blant annet at unge kvinner føler et press til å vise andre kvinner sin vellykkethet via dyre håndvesker og designerklær. Lettere tilgang til kreditt og lån har medvirket sterkt til utviklingen.

I Norge er ikke trenden like sterk, men ifølge kredittopplysningsbyrået AAA Soliditet er 21,75 % av de 317.176 kvinnene med betalingsanmerkning under 30 år. Av de totalt 70.244 norske kvinnene med alvorlig betalingsanmerkninger befinner 21,28 prosent seg i aldersgruppen under 30 år.

Dårlige mattekunnskaper. Manglende konsekvensforståelse. Eller "bare" dårlig selvtillit som gjør at du må flashe merkevarer for å bygge en personlighet. Uansett er denne utviklingen utrolig trist.

Jeg er mamma til en jente. En av de viktigste tingene jeg ønsker å lære henne (og våre to gutter) er dette: Det er hvem du er og hva du kan som betyr noe. Ikke hva du eier av ting.

(Vesken på bildet ble solgt for 300.000 kroner. GALSKAP!)

Syklistens stemme

2011-08-25T14:37:00.010+02:00

Venstre i Oslo har god track record når det gjelder satsing på kollektivtransport: flere avganger og billigere månedskort er to eksempel på politikk som er faktisk gjennomført.

For oss som sykler i hovedstaden vet vi at forbedringspotensialet her er stort. Venstre vil bygge sammenhengende sykkeltraseer gjennom sentrum, to i retning øst-vest og to i retning nord-sør. Partiet har faktisk egen sykkelsatsing på programmet. Et hårete mål er at minst 12 % av alle reiser i Oslo foretas på sykkel innen 2015.

Sykkel er bra for miljøet i form av reduserte Co2-utslipp. Den saken er grei. Min påstand er at %-andel godt humør blant borgerne stiger når dagen starter med frisk luft og bevegelse fremfor flat rumpe og eksos. Slik gir sykkel bedre miljø - i dobbel forstand!

Diversity is our globale future!

2011-08-10T10:20:00.006+02:00

Jeg er så heldig å få være mentor i NHOs program Globale Future. Programmet er talentmobilisering av høyt utdannede kvinner og menn med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til sentrale stillinger, lederstillinger og styreverv. NHOs målsetting med Global Future er å øke bedriftenes tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft og mangfoldet i næringslivet.

Som mentor skal jeg blant annet være sparringspartner, inspirator og kontaktbygger. Jeg skal hjelpe min flotte adept Jennifer Varino med å lykkes. Det er utrolig interessant å bli kjent med amerikanske Jennifer og jeg prøver så godt jeg kan å være en god mentor. Metoden jeg tror på og benytter er å være en som stiller gode spørsmål. Allerede etter kort tid er det klart at jeg lærer minst like mye som jeg gir. Rollen overfor Jennifer utfordrer meg og bidrar til at jeg får bedre selvinnsikt og verdifull forståelse for annen tenkemåte.

Dobbel kompetanse
Etter første samling med alle adeptene i mars kom jeg begeistret hjem og proklamerte at jeg sjelden har vært i en mer kompetent og interessant forsamling! For én ting er at deltakerne i Globale Future Oslo og Akershus er særdeles velutdannede. Like viktig er det jeg vil kalle deres doble kompetanse. For ikke bare snakker de minst to språk flytende. De besitter også den unike kompetanse det innebærer å kjenne to kulturer med alt hva det innebærer av dannelse og perspektiver.

Mangfold i næringslivet ønsker NHO. Mangfold – et av mine favorittord. “Det å inneholde stor variasjon” er beskrivelsen i bokmålsordboka. På Wikipedia knyttes den engelske versjonen diversity til multiculturalism.

Å, som vi trenger multikulturalisme! Som vi trenger mangfold! Mangfold i klasserommet, på arbeidsplassen, i styrerom og på Stortinget. Er vi for like, tenker vi likt og utvikler vi oss langsommere. Når hverdagen vår derimot består av tett kontakt med mennesker av begge kjønn, all slags aldre, ulik bakgrunn og religiøsitet vil vi vi strekke oss etter å forstå den andre for å fungere best mulig sammen, best mulig skape gode dager, oppnå resultater i fellesskap.

Formell kompetanseoversikt for deltakerne i Global Future Oslo og Akershus 2011:

MBA + Siv.ing NTH
Mikrobiologi, Biosafety, Mattrygghet + Master Naturforvaltning
Master i Statsvitenskap + Bc Kultur & Samfunnsfag
Master i Int. Mgmt. (CEMS, MIM) + Master of Science (Energy)
Informasjonsledelse + Master of Management
Master of Management BI, Master of Pharmacy
Master of Science + Bc Molekylær Biologi
Masters of Science in IT, (E-business)
Sales & Mkt, + Bachelor Travel Management
PhD Idrett + Master of Science, Bc Education
BA Revisjon
Politihøgskolen
PhD Sosiologi + Cand Polit, Cand Mag
Sosionom; fordypning int. og interkulturelt arbeid
Master i Kriminologi + Master in Arts
Kinesisk utenrikspolitikk, Int. relasjoner, Bc Statsvitenskap
Bachelor of Mgmt + Bc Language & Literature
Mechanical Engineering
Ph.D. (Doktor scient.) Bioteknologi
MBA m/int. ledelse + siviløkonom
Phd Litteraturvitenskap, Språk
Postgraduate cert. PR + Bc Engineering (Chemical)
Master i Statsvitenskap
Master? Journalistikk (reklame fokus)
Bedriftsøkonom BI, Master of Science (elektronikk, elektro, tele)

Regn over Oslo

2011-07-27T20:16:00.003+02:00

Min kjære søster Kristine Rui Slettebakken har skrevet et sterkt, spontant og meget godt dikt om tragedien i Oslo og på Utøya fredag 22. juli.

Kristine er ingen tilfeldig penn. I tillegg til at hun er skuespiller og masterstudent i litteratur har hun vunnet Aftenpostens easseykonkurranse om nettopp Oslo. Les det i sin helhet her. Men først dette:

Regn over Oslo

regn over Oslo
den mørke stillheten etterpå
vi går forbi hverandre i gatene
med disse korte blikkene
om visshet, enighet

den nødvendige hånda di i min
den
og alle de andre
alle hendene i hverandre
rosene, hendene

kom inntil oss
vær stille med oss
vær her

kontorlokalene, Grubbegata, den grønne øya
frykten som har satt seg fast
i hals, i trapper, på mobillinjene

oppvåkningen en julilørdag
og Hofmos ord som trenger seg fram igjen
for vi vil hjem til menneskene
det er ingen hverdag mer

men det er
det skal bli
for det kommer nye ord
som skal stå
og stå
stå der mellom oss
legge seg i håndflatene våre
i omfavnelsene

ord fra en som så
så det midt i alt det andre
i det uutholdelige, det
ikke til å fatte

om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen

det er regn over Oslo
den mørke stillheten etterpå
men det er også dette
ord som står

kjærlighet

som skal overskygge
ta oss videre
hjem til menneskene

Norske bombefly tar ikke sommerferie

2011-07-19T20:34:00.004+02:00

Aldri før har Norge deltatt i angripende krig som vi gjør nå. I media kommer det med ujevne mellomrom kritisk søkelys på bombing i Libya eller tilstedeværelsen i Afghanistan. Vel så påfallende er det at mediene jevnlig bringer infotainment som skal gjøre oss sivile mer forståelsesfulle og velinnstilte til pågående militære aksjoner.

I Pakistan står hærens informasjonsavdeling selv står for TV underholdningen på den statlige kanalen PTV.

Infotainment om Norge i krig
Slik TV ville aldri fungert i Norge. Heldigvis. Men vi har våre egne versjoner. Tilpasset vår kultur, vår tradisjon. Vårt utbredte syn på hvem som er helter og hvem som er banditter. Om ikke direkte produsert av våre militære myndigheter så fungerer de som glorifisering av krigen. I det minste bidrar de til at militær karriere fremstår som spennende og attraktivt for en del unge kvinner og menn.

Så bare på det heroiske bildet i dette innlegget. Det illustrerer omtalene av serien “Livredderne i Afghanistan”.

På NRK vises “Norge i krig – oppdrag Afghanistan”. Og antallet nyhetssaker i papirpressen som bygger positivt omdømme rundt norsk militær deltakelse er mange.

Ja, det er også kritiske saker. Det skulle bare mangle. Men antallet medieoppslag som styrker forståelse, aksept og tiltro til norsk deltakelse i Libya og Afghanistan er stort. Og de virker sterkt.

Forsvaret er god på PR
Som kommunikasjons- og PR person kan jeg ikke annet enn å anerkjenne hva forsvaret har fått til av omtale som bygger deres posisjon positivt. Men som borger i et land som deltar i krig er det helt andre oppfatninger og følelser enn anerkjennelse som preger meg. Vel gjøres det en innsats for å redde liv bak frontene. Men jammen gjøres det en innsats for å ta liv også.

Forrige uke skrev hovedstadsavisene om tema de alltid dekker i juli: været, insekter, treningstips, samlivsutfordringer i ferien, kjendiser og en og annen kriminalsak. Samme uke slapp norske F16 fly 25 bomber over Libya.

Vi hørte ikke en lyd.

Dagens sitat

2011-06-17T09:33:00.002+02:00

"Det er bra med kunnskap, men det er enda bedre med kreativitet. Det holder ikke å være god på kunnskap hvis en ikke også evner å koble sammen kunnskap fra flere hold til å skape noe nytt."

Teo Härén

Bertrand Besigye - en smakebit

2011-05-15T22:25:00.005+02:00

Jeg leser "Og du dør så langsomt at du tror du lever", for første gang siden diktsamlingen kom ut for snart 20 år siden. Det damper av Besigyes dikt, saftig språk, sanselige bilder. Her er begynnelsen på "Netter":

En natt våkna jeg og visst at jeg hittil
hadde levd et liv sånn midt i mellom
innpust og utpust, hele mitt lille liv
holdt pusten, aldri tørt å puste meg sjøl
helt ut i livet eller å tørt å puste livet
helt inn i meg sjøl, helt inn i mine
opprørske lunger. Og mellom brystets første
og siste hevelse måtte jeg for faen få
puste skikkelig, en eneste gang, puste
primalpesende i en luft av absolutt appetitt!

Osama bin Ladens død - min kommentar

2011-05-04T10:38:00.002+02:00

“I will mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy. Returning hate for hate multiplies hate, adding deeper darkness to a night already devoid of stars. Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.”

— Martin Luther King Jr.

Dagens sitat

2011-04-08T09:16:00.004+02:00

- Jeg har også brent meg på å prøve og styre en kunnskapsorganisasjon gjennom struktur, regler og rutiner. Det går dårlig. Kunnskapsorganisasjoner ledes best gjennom frihet og egenutvikling. Fokus må være på leadership framfor management.

Sigurd Grytten, leder i Burson Marsteller Norge

Les hele intervjuet med Grytten på Abelias web.

- Kommende generasjoner vil fordømme oss

2011-04-05T10:01:00.005+02:00

Datalagringsdirektivet ble i går vedtatt i Stortinget med 89 mot 80 stemmer. Som borger blir din frihet innskrenket når direktivet innlemmes i norsk lovverk.

– Det er veldig, veldig ille. Kommende generasjoner vil fordømme oss for det som er vedtatt i kveld, sa Venstre-leder Trine Skei Grande etter avstemmingen.

Grande har rett. Men jeg tror ikke det tar lang tid før mange vil kjenne på ubehaget.

For få dager siden var jeg i Berlin og besøkte blant annet DDR-museet. En refleksjon som fulgte meg var hvor kort tid siden, hvor nært geografisk - og likevel så fjernt, så utenkelig det er med et samfunn gjennomsyret av overvåking. Av mistanke.

Men nå kommer det altså. Nå er det politisk bestemt at norske myndigheter skal kunne overvåke og lagre din digitale kommunikasjon, dine digitale bevegelser. Storebror ser deg.

Torbjørn Røe Isaksen var en av 5 i Høyre som stemte mot DLD. Hans appell på fjorårets demonstrasjon foran Stortinget anbefales.

Les også mer på bloggen til Vox populi og gårsdagens artikkel på Venstre.no

Sove på jobben

2011-01-21T12:49:00.010+01:00

Søvn er langt mer avgjørende for oss mennesker enn mange er klar over. Forskning har vist at skjønnhetssøvn ikke er noen myte. Vi holdere oss penere av å sove godt. Vi unngår overvekt ved god nattesøvn. Og vi reduserer faren for å bli forkjølet når vi sover minst 7 timer om natten.

Ikke nok med det. Vi presterer langt bedre på jobb når vi har fått nok søvn. Og nok søvn innebærer ikke bare soving om natten. I min lesing av The Top 10 HBR Blog Posts of 2010 fant jeg en meget interessant innlegg av Tony Schwartz, president og CEO of The Energy Project.

20-30 minutter soving mellom kl 13 og 15 gir ifølge Schwartz konkurransefortrinn. For resultat fra forskningen er overbevisende: en høneblund er ikke bare "...physically restorative, but also improve perceptual skills, motor skills, reaction time and alertness".

Hele artikkelen bør leses.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Overskuddsmenneskets ansvar

2011-01-08T18:49:00.006+01:00

5. januar gikk NHOs årskonferanse av stabelen i Operaen. På scenen stod blant annet Marco Elsafadi (bilde). Marco inspirerer meg! Han er et unikt overskuddmenneske. Og som alltid traff han meg midt i hjertet med sine kloke ord om ansvar, overskudd og relasjoner.

Kanskje traff han særlig godt fordi jeg få dager før, på nyttårsaften sammen med gode venner, presenterte mitt forsett for 2011 som handlet om raushet.

I 2011 skal jeg nemlig jobbe med min evne til raushet, til å fortsette å gi selv om jeg ikke får noe tilbake, til å møte ethvert menneske på min vei med fokus på den enkeltes menneskeverd og unike verdi. Tenke godt om det mennesket som står foran meg.

Dette er et krevende nyttårsforsett, det vet jeg. Men desto mer er jeg bestemt på utfordringen. Jeg vil investere i relasjoner. Jeg vil gjøre mer positivt for andre. Slik som Marco.

Det er en enorm kraft i relasjoner. Og ansvaret hviler på dem som har ressurser. Som Marco sier det så treffende i sin presentasjon:

"Ansvar hviler på ressurser. Har du overskudd av energi, nettverk, penger eller annen form for rikdom, så har du et ansvar å dele med dem som ikke er like heldig som deg."

Marco Elsafadis presentasjon

(Bildet er stjålet fra Marcos Facebook-profil)

Single unge kvinner i city tjener nå mer enn menn

2010-12-17T14:39:00.006+01:00

Det er ingen nyhet at andelen kvinner i høyere utdanning er stigende og vil fortsette å øke. Til tross for dette er det enda slik at menn i snitt tjener mer enn kvinner. Ny undersøkelse fra USA viser at denne denne forskjellen kan være i ferd med å forsvinne.

Single, barnløse kvinner under 30 år som bor i amerikanske storbyer tjener nå 8 % mer enn sine mannlig motparter, i følge undersøkelse fra Reach Advisors.

I noen av de største byene er lønnsforskjellen helt opp mot 20 % i kvinnenes favør. I New York er lønnsforskjellen 17 % for single unge kvinner med utdanning.

Den primære årsaken er at flere kvinner tar høyere utdanning, samtidig med at kunnskapsøkonomien vokser og tradisjonelle produksjonsbedrifter har tilbakegang.

Les utdypende artikkel i TIME

Dette er en interessant utvikling også i forhold til Abelias fokus på at kunnskapsnæringen som Norges nye vinnernæring.

God reaksjonsevne?

2010-12-01T12:19:00.007+01:00

Jeg har tidligere skrevet at tradisjonelt budsjett ikke er nok. Det skjer så hurtige endringer i markedet at planer og budsjett raskt blir utdatert.

"Beyond budgeting" er et samlebegrep for kritikk av tradisjonelle budsjetter. Et søk på dette gir mange interessante treff. I Norge er det sannsynligvis Statoils som er mest kjent for å ha forkastet det tradisjonelle årsbudsjettet til fordel for mer fleksible mål, dynamiske løsninger som gjør selskapet i stand til raskere respons på endringer i markedet.

I dag bringer Ukeavisen Ledelsen en artikkel som følger samme interessante logikk. Artikkelen viser til strategirådgiveren Max McKeown som i sin spalte hos Management Issues omtaler eksempel på god reaksjonsevne:

En designer hos IKEA slet med å få bord ombord i en bil. Han reagerte med å finne opp flatpakkede møbler som kundene selv kunne montere.

Å reagere på ting i omgivelsene kan være like viktig som å legge strategiske planer påpeker McKeown og setter opp følgende spørsmål som god sjekkliste:

Gir dette problemet oss en mulighet til å starte om igjen og gjøre ting bedre enn før?
Hva kan vi gjøre i dag som var umulig i går?
Virker planene våre fremdeles? Hvordan kan vi dra nytte av ting som skjer rundt oss?

"Any fool can produce a plan"

Proklamerer strategirådgiveren og legger til at geniet ser hvordan nye hendelser åpner opp for nye muligheter for den gamle planen.

Kan damer med burka snakke?

2010-11-26T12:59:00.008+01:00

Jenta på 6 år spurte for en stund siden hva jeg presenterer som dagens sitat. Og oppfordrer samtidig til lesing av Ingunn Øklands gode kommentar i Aftenposten.

"Mamma, de damene som går med klær som dekker ansiktet så man bare kan se øynene, snakker de?"

Foreldrepermisjonens 2 glemte

2010-11-04T11:14:00.011+01:00

Diskusjonen om pappaperm fortsetter. To avgjørende aspekter glimrer med sitt fravær.

1) Yte når nyte
Foreldrepermisjon i Norge er en særdeles sjenerøs økonomisk ordning. Et lukrativt tilbud fra staten til borgerne, menn som kvinner. At det følger noen føringer med, er det merkelig? Tvert imot. Det er helt naturlig at det følger politiske føringer med en slik ordning. For gunstig foreldrepermisjon er politisk besluttet med samfunnsmessige mål for øye. Så også fedrekvoten.

Barnets beste, mors beste, likestillingens beste, fars beste, familiens beste. Begrunnelsene er flere. Men politiske er de, slik hele foreldrepermisjonen i seg selv er nettopp det. At det følger noen krav med når staten tilbyr en slik frivillig, svært god ytelse er ganske rimelig.

2) Fars rett til foreldrepenger
Det mest urettferdige i dagens system er dette: flere tusen fedre som har opptjent rettigheter på eget lønnsgrunnlag ved å være i jobb får ikke "uttaksrett" til kvoten. Årsaken er mors disposisjoner før fødsel. Hvis mor ikke har vært i jobb, ikke har opptjent sine rettigheter rammer dette far.

Og den urettferdige behandlingen av far stopper ikke her. Hvis mor ikke går ut i jobb eller godkjent utdanning etter fødselen, så kan heller ikke far ta ut mer av de ordinære foreldrepengene. Det er strenge krav knyttet til foreldrepenger. Faktisk er hele ordningen et system der fars rettigheter er avledet av mors.

Far har med andre ord ingen individuell rettighet til foreldrepenger. Nok et eksempel på at pappa ikke er likestilt i Norge.

Dagens sitat

2010-10-28T13:47:00.003+02:00

er stjålet fra en annonse Skiforeningen har på trykk i dagens DN. På et fristende bilde av en nyoppkjørt skiløype står det:

Hva gir man til noen som har alt?
En pause fra det.

"Ny" finanskrise på gang?

2010-10-18T14:43:00.005+02:00

- Det er ikke bærekraftig å kjøre med budsjettunderskudd på 10% når økonomien ikke vokser. Uttalelsen står investor Jan Heudemann-Andersen for i dagens Finansavisen. Og selv vi ikke-økonomer forstår alvoret når han viser til den økonomiske situasjonen i USA. - USA har kommet i en håpløs situasjon, som er umulig å rette opp på en seriøs måte. De får jo ikke fart i økonomien, og det siste våpenet de har er å trykke penger, legger han til i intervjuet.

Samme artikkel kan fortelle at Oslo Børs har løftet seg 25 % siden 1. juli. I følge Haudemann-Andersen drives oppgangen av den massive pengetrykkingen i USA.

Pengeopptrykking. Selve ordet gir meg bilder på netthinnen av en mager gutt som under den store depresjonen på 30-tall har en trillebår full av sedler som nærmest er verdiløse.

Investoren har sin agenda med denne saken. Han investerer selv i gull og flykter fra kontanter. Han vil sikkert snakke markedet til egen fordel. Men uansett er det verdt å følge hva som skjer på makroøkonomisk nivå om dagen. Valutakrigen som pågår viser hvilken ubalanse som eksisterer i verdensøkonomien.

Filmen "Överdos - den kommande finanskrisen" gjorde inntrykk på meg. Anbefales for alle som ønsker et forenklet og folkelig forklaring. Fremstilt med stort alvor. Krydret med en dose skrekk.

Ja til kvotering av pappa!

2010-10-16T08:47:00.006+02:00

Rent prinsipielt er kvotering diskriminering og som sådan noe jeg ikke er tilhenger av. Men prinsipiell er kan vi ikke være stilt overfor enhver utfordring, da vil vi kjøre oss fast og stå stille når forandring må til.

Uten loven - 200 år
Jeg har siden 2002 vært tilhenger av kvotering av kvinner inn i ASA-styrene. Den gang var det 6 % kvinner i styrene. I dag er andelen 40 %. Skulle utviklingen gått av seg selv, altså uten loven som pålegger ASA-selskapene å ha 40 % kvinner i styret ville det tatt ca 200 år med det tempoet vi hadde før loven trådte i kraft. 200 år! Det har vi ikke tid til når mangfold skal sikres.

Aftenposten kjører i disse dager pappapermisjon som tema i en artikkelserie. Det er nødvendig og bra. Men jammen har det gitt deprimerende informasjon også. Bare 7,3 % av fedrene i Norge tar ut mer enn fedrekvoten på 10 uker. (I Aust-Agder er tallet lave 2,2 %) I tillegg forteller undersøkelse fra NAV at mange tar ut sin permisjon samtidig med mamma. Å kunne bruke tiden sammen som familie på ferie er vel og bra. Men tid alene med barnet får pappa slik lite av. Og muligheten for sterk relasjonsbygging og kjennskap til alle de små rutinene tilsvarende svekket.

Pappa er ikke likestilt
Utviklingen er heldigvis positivt. Medias fokus på pappapermisjon, en økende bevissthet blant folk flest er med å bidra i riktig retning. Men det tar for lang tid. Årsakene til dette er sammensatt. "Morismen" og reproduksjon av atferd man har sett hos tidligere generasjoner er del av forklaringen.

I dette innlegget vil jeg nøye meg med å si at det er 3 ting som må skje for at endring skal inntre. Endring som er til barnets beste ved at begge dets foreldre er likestilte som omsorgspersoner, likestilte som foreldre, tilstede i den første mønsterdannende hverdagen:

Pappa må kreve sin rett, ta sin plass.
Mamma må slippe pappa til. Gi fra seg kontroll og overlater helt og fullt til ham.
Politisk styring; foreldrepermisjonen må deles ved lov.

Jeg er altså for kvotering av pappa. Jeg er tilhenger av at permisjonen deles slik at 1/3 er forbeholdt mor, 1/3 forbeholdt far og den resterende deles som familien ønsker. Statsbudsjettets forslag støtter jeg hva gjelder 2 uker ekstra øremerket far. Men jeg synes ikke den ene uken skal komme ekstra, det koster for mye. Jeg mener derimot at far skal få mer av mors andel.

Forakt for svakhet

2010-10-08T07:55:00.004+02:00

Jeg leser "Grense Jakobselv" av Kjartan Fløgstad og imponeres over historien han forteller. Boken handler om hvordan samfunnseliten støttet nazibevegelsen i Tyskland på 30 og 40-tallet. Sentrale personer fra åndsliv og akademia sørget for en intellektuell forståelse av - og oppslutning om ideologien hvor forakt for svakhet er dominerende.

Videre handler boka om hvordan menn med betydelige makt- og ansvarsposisjoner under naziregimet fikk "renvasket seg" og kom seg hurtig tilbake i posisjon innen akademia, jus og pressen etter avnazifiseringen. Boka er semidokumentarisk, men om bare en brøkdel har rot i den faktiske historien er det skremmende. Og lærerikt. Forhåpentligvis lærerikt.

For to dager siden snakket jeg med en venninne om boka. Hun sa noe klokt:

"Jeg undres hvordan folk om 50 år vil se tilbake på vår tid og vurdere de valg vi tar, de handlinger vi i dag gjør".

Asylsøkere internert i leire.
Den kollektive fordømmelsen av muslimer.
Politikere som i fullt alvor tror Norge blir "revet i filler av andre kulturer".

Og mens denne forakt for svakhet pågår, denne jakten på syndebukker som også preget opptakten til Hitlers regime - går vi til våre jobber, spiser våre middager, lever våre liv. Slik som vanlige folk gjorde i nazimens Tyskland .

Historiens dom kan gjerne bli hard for vår egen tid. Nå, som vi er de ansvarlige. Som borgere. Som velgere. Som medmennesker.

Ut av uføret

2010-09-26T21:35:00.021+02:00

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (AP) er klok i sin bruk av pressen for å varme opp opinionen når hun senere i høst skal legge frem Regjeringens uførereform. NHO er klokt toneangivende når organisasjonen fokuserer på temaet under den anerkjente Årskonferansen i januar 2011.

En formidabel utfordring for velferdsstaten Norge er nettopp dette, at altfor mange ikke deltar i arbeidslivet.

I 2009 gikk 650.000 årsverk tapt som følge av dårlig helse eller arbeidsledighet, viser tall fra NAV. Det tilsvarer 20 % av befolkningen i yrkesaktiv alder som ikke jobber. Enten fordi de ikke kan, fordi de er uføre, syke eller ikke får jobber de søker. Eller fordi de ikke vil.

Det er nå 300.000 uføre nordmenn. 8 av 10 uføre er 100 % uføre. Det betyr at de kan jobbe nøyaktig 0 %. Du skal være virkelig dårlig, fysisk eller psykisk for å ikke kunne arbeide noen timer i løpet av en uke. Statistikk til side: jeg tror ikke på at det er så mange som er så syke at de ikke kan jobbe noe som helst. Og jeg hilser debatten som vil treffe oss når uførereformen presenteres velkommen.
- Blant unge uføre har de færreste videregående skole.
Dette sa Svein Oppegård, direktør for Arbeidsliv i sin presentasjon for amerikanske journalister som jeg deltok på hos NHO sist uke.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at lavt utdannede i tillegg til å stå kortere i arbeidslivet også er mer uføre som unge?

Det blir spennende å få presentert reformen når den kommer. Om det virkelig er en reform. Ikke minst ser jeg frem til å se standpunkt de ulike politiske partiene vil innta, hvilke ideologiske holdninger de vil forfekte. Signalene som har kommet fra arbeidsministeren så langt har mye for seg, positivt overraskende fra AP synes jeg. Ikke minst liker jeg hennes tilsvar på spørsmål fra Aftenposten om det er hard tvang å kreve at unge uføre tar tilpassede jobber fremfor å være 100 % passive:

- Ved å parkere unge mennesker på passive trygdeytelser, sier vi i realiteten til dem at samfunnet har gitt dem opp. Å stille krav og hjelpe unge å komme i aktivitet er i en slik situasjon ikke å være slem eller hard, tvert imot.

Så gjenstår det å se hvordan SV håndterer saken, først innad i regjeringen, deretter i debatten som følger fremleggelsen av uførereformen før jul.

Om aviser, internett og personlig definert innsamling av nyheter

2010-09-15T13:58:00.009+02:00

Fersk pressemelding fra Mediebedriftenes Lansforening forteller ikke overraskende om lesernedgang for papiravisene. For første gang på mange år er det nå også nedgang for nisjeaviser som Finansavisen og DN.

En journalist jeg kjenner fortalte for en stund siden om respons på et foredrag hun holdt for mediestundenter. I diskusjon om VG og Dagbladet ga hun uttrykk for at det er synd hvis Dagbladet går inn som papiravis. Responsen hun fikk fra de unge studentene kan illustreres med et stort spørsmålstegn. Hvorfor er det synd? Avisa er jo på nett.

Jeg er 36 år og kanskje representant for en av de siste generasjoner som har følelser for papiravisene. Som liker å ha noe å holde i, sider å bla gjennom. (Trykksverte på fingrene er forøvrig no herk).

Men jeg er en troløs kunde. Og skal jeg være ærlig blir det helst tid til avisene når det er helg og lavere tempo. Og da er det ikke ferske nyheter jeg søker, men heller dybdeartikler og kommentarer.

Hvordan jeg leser nyheter i hverdagen?

Selvfølgelig er det på nett. Men like lite som jeg vil bruke unødvendig mye tid på å bla gjennom fysiske aviser vil jeg bruke tid på å scanne nedover forsidene til mange nettaviser.

Løsningen for meg er Netvibes. Klikk på bildet i dette innlegget for en kikk på en arkfane i min personlige portal.

Det er slutt på omflakkende surfing etter nyheter. I stedet får jeg levert nøyaktig det jeg til enhver tid er interessert i. Naturligvis også via mobilen.

God tur, skolepike

2010-08-25T21:38:00.000+02:00

På en uke har jeg fulgt to barn til deres første skoledag. En milepæl i livet. For dem. For oss som foreldre. Mange tanker og følelser har gått gjennom meg. Om min egen barndom, min opplevelse av skolen. Om mine barns møte med skolen. Deres fremtid. Dette diktet av Kolbein Falkeid treffer meg midt i magen:

God tur, skolepike

God tur, skolepike
Med den røde ranselen som en soloppgang
på ryggen
og flettene lik gardiner trukket til siden
for nakken din, den hvite nonnen
jeg alltid har lyst å si omforlatelse til,
går du
til dine første skoledager.
Ansiktet ditt ryker av en forventning
like eksplosivt fruktbar
som en nybrøytet åker i regnskoglandene.

Å såmenn,
være rene på hendene og barhodede
når dere med såkorg går ut på dette jordet.
Jeg tror ikke kunnskapene dere kaster ut
er spilt korn,
men jeg vet: alt som uten baktanker,
uten skepsis, umaskert og uvettig vergeløst,
går ut til livet med tilliten
som et kostbart gulleple i hendene,
er hellig.

Så god tur med deg, skolepike.

Sosiale medier som teater

2010-08-10T11:56:00.008+02:00

Det kan være interessant å forestille seg kommunikasjon i et medium overført til et annet. Bli med på forestillingen som lett kan fortone seg som komedie, her er manus:

Teppet går opp. En stor forsamling av mennesker er på et stadionområde. Opp på den store scenen stiger Frank Rossavik. Mikrofonen slås på.
- Tøyenbadet er fullt av Norway Cup-unger. Fascinerende hvor jålete unge gutter er blitt. Her er det brylkrem og ansiktskrem og napping av hår...
Rossavik går ned igjen. Forsamlingen på 3336 som følger ham fortsetter med sitt. Rossavik klatrerer opp igjen på scenen og sier i mikrofonen:
- Har en sjeldent produktiv dag, selv om jeg ved en feil tok en sovepille i morgens. Tankevekkende.
Mikrofonen skrus av. For en stund.

På en annen scene på området er det Even Sandvold Roland som tar grep om mikrofonen foran sine 2351 lydhøre.:
- Har vært og spist på Olivia på Aker Brygge. Pizzaen var sånn passe. Foretrekker Villa Paradiso.
Ned fra scenen. Så opp igjen.
- Whatnow? iPhone 4 er plutselig ubekreftet til 15. oktober i Telenors bedriftsnettbutikk. Sist var det 15. august.
Ned. Så opp igjen. 2351 par øyne følger med.
- Har kikket på leilighet på St. Hanshaugen i Sofies Gate. Dessverre var den liten, gammel, mye støy og ganske så stygg. #leilighetsjakt.

Dette er hentet fra Twitter. Facebook er for mange mer privat. Her kan scenen være et konfirmasjonsselskap. Uten forvarsel reiser den ene etter den andre seg og står med ropert på stolen. Eller døren går opp, en stikker hode inn og melder sitt budskap, lukker døren og går.

Var det sosiale medier vi kalte?
Eller en enorm ansamling av monologer?

There is something rotten in the state of Norway

2010-07-05T19:23:00.004+02:00

Da jeg skulle fly fra den greske øya Karpathos for litt siden overhørte jeg samtale mellom en ung kvinne i Tax-free kassa og en kunde. “Jeg har Master i sosiologi, men får ikke annen jobb enn dette”.

I Spania er 4 av 10 under 25 år uten jobb. 6 av 10 spanjoler tar ikke universitetsutdannelse. Mange bor leeenge hjemme for de har ikke mulighet til å etablere seg, verken med fast jobb eller bolig. Trange kår.

Norge? Når våre unge reiser hjem fra Hovefestivalen etterlater de seg berg av søppel. Men også telt, soveposer, liggeunderlag og andre fine ting. Fordi de ikke gidder å ta med seg. Det er stress. Og det er jo så billig likevel. Kan bare kjøpe nytt.

Drittunger. Jeg blir flau av å høre om dere.

Men mest av alt skammer jeg meg over dette vanvittige forbruket, all overfloden som har gått til hode på oss nordmenn i vår oljerikdom. Heldigvis kan det ikke vare.

Aldri før - - -

2010-06-13T00:04:00.002+02:00

Aldri før

har vi hatt så dype lenestoler

og så brede sofaer rundt bakenden.

Aldri før

har teknokratene gjort slike underverket med verden

at hjertene er blitt mørkeredde av angst

at vi må gå i dekning bak oss selv.

Aldri før

har ordene måtte skrikes så høyt

og bilder og lyd måttet sprites opp med Cola

for å trekke tankene bort og gjøre oss ufarlige.

Aldri før har det hastet slik. Aldri før

har vi lengtet slik

efter menneskestemmer bak ordene,

sannhet og hjertevarme bak kråkenes skrik.

Rolf Jacobsen

Velferdsstaten vil bli redusert

2010-05-26T10:58:00.005+02:00

I en liten notis i dagens Aftenposten står det at en fremforhandlet dansk kriseplan kutter drastisk i støtten til arbeidsledige og barnrike familier. I fremtiden vil arbeidsløse i Danmark bare kunne heve arbeidsledighetstrygd i 2 år mot dagens 4 år.

Jeg tror dette bare en forsmak. Vi vil i årene fremover være vitne til stadig flere innstrammende politiske vedtak som tvinges frem av den økonomiske situasjonen, ikke bare i Hellas, Portugal og Spania. Men også i land som Danmark. Også i Norge.

Bare pensjonsutfordringene alene krever tiltak. Egentlig føles det ironisk at demografi, et av makroøkonomiens få forutsigbare parametre er så avgjørende. For vi blir eldre, lever lengre og det fødes for få barn som kan vokse opp og bidra til nødvendig verdiskaping.

With low growth, low birthrates and longer life expectancies, Europe can no longer afford its comfortable lifestyle, at least not without a period of austerity and significant changes. The countries are trying to reassure investors by cutting salaries, raising legal retirement ages, increasing work hours and reducing health benefits and pensions.

Dette skriver The New York Times i en artikkel. Grafen i artikkelen er en skremmende påminnelse om de demografiske fakta. For 60 år siden var det f.eks i Sverige seks personer i arbeidsdyktig alder for hver pensjonist. Om 20 år vil det være to. I tillegg til dette må vi ta med alle dem i arbeidsdyktig alder som ikke jobber. Her i Norge har hver 5. arbeidstaker ikke helse til å jobbe. 550.000 nordmenn er arbeidsfraværende.

Tallenes tale er klar. Vi som jobber om 20 år må ikke bare være svært produktive, vi må nok også innstille oss på reduserte goder fra offentlig hold. Økt arbeidsinnvandring er heldigvis en mulighet når vi om få år ikke bare vil mangle nok penger, men også nok hender.

Posten skal frem, men hvorfor så ofte?

2010-04-30T10:36:00.004+02:00

Da min bestemor var ung kom postbudet opp trappene i bygården to ganger daglig. Hun husker lyden av brevene som ble puttet inn gjennom brevsprekken i døra med glede.

Å få brev er trolig en enda større glede i dag, personlige brev altså. For de er sjelden vare. Men også antallet brev fra bedrifter til bedrifter og fra bedrift til private stuper. Og har i grunnen gjort det en stund. Til tross for dette kreves det politisk at Posten Norge AS bringer hjem til oss 6 dager hver uke. Det er nok ikke bare vår postkasse som er tom eller har en enslig konvolutt i seg de fleste av disse 6 dagene.

For vi bruker selvsagt eFaktura. Vi får info fra Bokklubben per e-post og sms. Det meste av vår kommunikasjon med omverdenen skjer via nettet. Hvorfor vi fortsatt får et og annet brev fra bank er det intet rasjonale for, vi kan jo motta dette digitalt i den sikre nettbanken.

Dårlig for klima

Fysiske brev vil nok fortsette å prege bedriftsmarkedet en stund til, i hvert fall så lenge norske myndigheter somler med å få etablert elektronisk signatur og identitet. Men at Posten skal måtte besøke min og andre privatpersoners postkasse 6 dager hver eneste uke er det ingen grunn til. For dette kravet om 6 dagers omdeling gjelder uansett om jeg bor midt i Oslo eller på en øy i Nordland. Det koster. Og det er lite klimavennlig.

Netthandel i postkassen

Hvis postbudet kommer innom 2-3 ganger i uka er det fortsatt meget god service for meg. Kan jeg på disse besøkene også få levert varene jeg bestiller på internett (og som jeg da slipper å besøke postkontoret for hente) er det strålende. Postkontoret i sin tradisjonelle form har jeg for øvrig ikke behov for. Det er mye bedre for meg å kunne sende brev og pakker fra nærmeste dagligvare.

Som kunde er jeg lite komfortabel med all Co2 som ryker opp i atmosfæren fordi postbudet daglig må levere sine stadig færre brev til min postkasse. Jeg håper denne dimensjonen også tas med i vurderingen av samferdselsministeren som forrige uke mottok Postens vurderingen om fornyelse av egen virksomhet.

Liberalisering?

Så er det nok dessverre slik at klimahensynet må vike for kravet om økonomisk lønnsomhet, også hos Posten. Posten Norge AS tjener godt med penger på reklame som er med til mange postkasser disse 6 dagene per uke. Og penger skal det statseide selskapet tjene. Konkurransen i postmarkedet er her allerede. Det er bare brev under 50 gram som Posten fortsatt har monopol på her til lands.

Hva samferdselsminister Kleppa vil svare Posten blir derfor spennende i et større politisk perspektiv. Hva skal Posten egentlig være for hvem? Hvem skal eie selskapet? Men å håpe på liberalisering av postmarkedet slik at tilbudet reguleres mer i forhold til etterspørselen er vel for mye for langt av en statsråd fra Senterpartiet.

Iscenesettelse vs tilstedeværelse – litt om livet, digitalt og virkelig

2010-03-23T21:32:00.014+01:00

Jeg kjenner på det stadig vekk. ”Behovet” for å oppdatere statusen min på Twitter, Facebook og deres like. I det siste har jeg stoppet opp og spurt meg selv hva det handler om. Hvorfor dette formidlingsbehovet hva gjelder eget liv? Er det fasadebygging? Havner jeg utenfor hvis jeg melder meg ut? De viktige opplevelsene i livet deler jeg uansett ikke. Til det er deres betydning så sterk at tilstedeværelse er nok. Det bør kanskje være et tankekors.

Blogginnlegget her skal handle om privat bruk av sosiale medier. Bruk av slike i mediefaglig, rekrutterings- eller markedsføringssammenheng berøres ikke denne gangen. OK, da er vi i gang. Selvransakelse blir det kanskje ikke, men ærlig skal det være. Jeg skriver herfra i vi-form. Men tar alt på egen kappe. Og som alltid utfordres jeg gjerne på innholdet!

Fordeler med sosiale medier

Først en enkel oppvarming. Liste over hva som er bra med sosiale medier og berettiger eksistens for privat bruk:

Deling. Å dele innsikt, kompetanse, konkret i form av link til artikler og opplysende informasjon er bra. Deling av humor er også bra. Å dele vil vi alltid heie på. Eller, det er jug. Vi heier ikke på deling av idioti. På samme måte som vi skal tørre å snakke om forskjell på ”høy”- og ”lav”kultur skal vi kunne skille mellom oppbyggelig deling og deling som virker motsatt.
Nettverksbygging. Det er bare bra. Heia nettverk.
Effektiv kontakt med mange. Facebook er visstnok mest brukt av småbarnsforeldre som skal rekke mye ute og hjemme, og kanskje ikke lenger har all tiden de ønsker til kontakt med venner og bekjente i form av fysiske møter og prat.
Påvirkning. Politisk og annet privat engasjement som kan påvirke til positiv handling og deltakelse i samfunnet har fått en utmerket kanal. De store institusjonene har fått sine konkurrenter, folkets røst kommer letter frem. Grasrot. Kjempebra.

Dette var en kjapp oversikt, skrevet fra ”top of mind”. Nå blir det vanskeligere. Jeg skal fremsette 5 påstander om oss som brukere. Men først litt om definisjon av privat sfære vs. offentlig sfære. I følge juridisk praksis er privat sfære aldri mer enn 30 mennesker, ofte ikke flere enn 10-20. Facebook og Twitter er med andre ord pr definisjon offentlig sfære. Dette er et interessant bakteppe når vi ser nærmere på vår oppførsel i denne digitale offentlige sfære. Egentlig bør vi kunne gå med en t-skjorte med samme status påtrykt som det vi legger på Facebook/Twitter. Spørs om alle statuser vi publiserer egner seg som trykk på ryggen.

Derfor iscenesetter vi oss selv og blir hekta på sosiale medier

Vi publiserer nyheter og informasjon om oss selv og liker å lese andres fordi:

Vi er kikkere
Vi iscenesetter eget liv – ”jeg oppdaterer status, ergo sum”
Vi er redd for å gå glipp av ting
Vi er subtile skrytere
Vi frykter døden og vil bli sett, vil sette spor etter oss

Hvert av punktene her er ganske selvforklarende og kan som sådan stå uten videre utdypning. Men la meg likevel utbrodere de siste to. Vi er subtile skrytere. Mange av oss skryter helt direkte og åpenlyst (slik jeg f. eks gjør når min mor vinner NM i badminton for veteraner for n`te gang eller jeg poster at jeg skal lede en stor konferanse), men enda flere skryter indirekte og innpakket. Eksempler: ”Slitsomt med førjulstid med så mange julebord og folk å besøke” – det vedkommende egentlig sier er ”Å jeg har så mange venner og bekjente, jeg er så populær!”. Subtilt skryt er verre enn åpenlyst skryt.

Vi frykter døden. Å innse at vi skal dø er tungt, selvsagt er det det. Oj, her blir det seriøst, men det er jo livet. Det er en urkraft i ønsket om at det er noe igjen etter oss. Spor. Minner. At noen husker hvem vi var, hva vi gjorde. Reproduksjon er meningen med livet mener jeg. Det høres brutalt ut å presentere det slik. Å få barn er meningen med livet fordi slekten lever videre, noen levere etter oss. Noen har med seg biter fra oss (biologisk eller sosialt, ingen skiller her slik jeg ser det!). Om vi har eller ikke har, kan eller ikke kan få barn har vi mennesker uansett et voldsomt behov for å sette spor. Å bli sett, bli lagt merke til. Mange er fornøyd med at de nærmeste ser og følger. Mange er fornøyd med at de nærmeste og kollegaene ser og følger. Stadig flere ønsker at langt flere ser og følger. O internett, eureka!

”Lead, don’t follow”

Dette så jeg som slagord i en reklame her om dagen. På Twitter heter det ”follower” og jammen er det en god betegnelse. For de fleste av oss er følgere. Trolig er den magiske 80-20 regelen også gjeldende for sosiale medier. 20 % er leverandører og reelle bidragsytere. Mener noe. Står for noe. Deler info som gir verdi for andre. 80 % er forbrukere og strekker seg ikke særlig lenger enn til å klikke på ”like”-knappen. Jeg husker Kjetil Østli skrev en petit i A-magasinet for en stund siden om lytterne. De som aldri bidrar i samtalene, men bare ler og lytter med. Det er mange slike lyttere på nettet. Mange som smugkikker og lytter og liker det andre mener og leverer.

Hvordan vil utviklingen bli?

NRKbeta er fin å følge for å ligge i front hva gjelder digitale medier. Men dette er altså min spådom: Om kort tid vil vi se en ”elite” som gjør seg i økende grad utilgjengelige. Dette er ikke dem som fra dag en har vært skeptiske og stått utenfor, ”hevet seg over” Facebook. Dette er ”the early adapters” som har ”been there, done that” og deretter trekker seg igjen. Når sosiale medier er allemannseie vil distinksjonen inntre, digitale mediers ”overklasse” vil distansere seg, finne noe annet. Bli mer utilgjengelige og eksklusive. Mobilen blir skrudd stadig mer av. Privatlivet holdes privat, bare det mindre viktige postes på Facebook og Twitter. Eller det man ønsker å oppnå noe med å meddele. Politisk engasjement for eksempel.

Som illustrasjon vil Telenors pågående reklamekampanje om at vi kan være på nett i påsken (bilde av mann med pc foran hytteveggen på fjellet) ha mistet sin appell. De kule sitter fortsatt i hytteveggen etter endt skitur (og har sikret seg skille fra solbrillene så man skjønner at her er det snakk om ekte fjell, ikke sydentur eller solarium). Men de er offline. Påsken igjennom. På nett er vi i hverdagen. På jobb. Og for det personlige som er av mindre betydning. Det som ikke er privat.

Men vi kommer likevel ikke til å slutte. Vi vil være der. Som kikkere. Som skrythalser. Som dødsredde. Som de flokkdyr og sosiale vesen vi er.

Og så er det forhåpentligvis slik at den deling og relevante nettverksbygging som de sosiale mediene faktisk medfører er så verdifullt at vi tåler å få med en del rask på kjøpet.

Kvinnedagen fortsatt viktig

2010-03-07T22:31:00.005+01:00

Det er rent fornøyelig med debatten som går etter forrige ukes "Hjernevask" hvor programleder Harald Eia la ut den røde løper for at kjønnsforskerne i programmet virkelig skulle få drite seg ut. Men merkelig synes jeg likevel det er at temaet engasjerer såpass. Som om biologien er gjenoppdaget. For selvfølgelig er det forskjell på kvinner og menn. Og selvfølgelig spiller både arv og miljø en rolle hva gjelder å forme oss som mennesker. Har noen noen gang trodd at menn og kvinner er like? Har vi noen gang ønsket det?

Det viktige er ikke likhet. Det viktige er likeverd. Like muligheter. Derfor er kvinnedagen 8. mars fortsatt viktig.

Jeg vedder på at vi i morgen nok en gang blir møtt av Siv Jensen eller andre vellykkede norske kvinner som proklamerer at kvinnedagen har gått ut på dato. Og jeg blir nok også i morgen forbannet provosert av slik navlebeskuelse og selvgodhet.

Omskjæring, tvangsekteskap, nektet skolegang, voldtekt som våpen i krig, æresdrap... Kvinnedagen er en sterk påminnelse om at vi bærer et internasjonalt solidarisk ansvar. Likeverd og like muligheter skal gjelde for kvinner i Afganistan, Kongo og Japan like mye som for våre underbetalte hverdagshelter på norske sykehus og skoler.

Om ytringsfrihet, religionskritikk og hva som krever respekt

2010-02-14T10:33:00.009+01:00

Jeg har vokst opp med kristen tro. Jeg har også lest mye i Bibelen, særlig i nysgjerrige og søkende ungdomsår. Det er mye god filosofi i den boken. Og mye lærerik menneskekunnskap, da særlig i det optimistiske nytestamentet hvor folk blir gitt nye sjanser. Det lille jeg har lest i Koranen minner meg om hva jeg kjenner fra Bibelen, og jeg er overbevist om at det finnes mye god visdom også i muslimenes hellige bok. På samme måte som det finnes visdom og klokskap i Buddas fortellinger, Tao Che Ching, Bhagavadgita og andre religiøse skrifter.

Religionshistorien er blodig

Jeg anser meg som et troende menneske. Men jeg har problemer med å forholde meg til religion. Se på historien. Satt på spissen kan mye av verdenshistorien sies å være skrevet i religionen og blodsutgytelsens navn. De kristne som en forfulgt sekt under Romertiden. Korsfarerne i Midt-Østen. Conquistadorene i Sør-Amerika. Jødeforfølgelsen i Europa. Katolikker mot protestanter i Nord-Irland. Shia vs sunnimuslimer i dagens Pakistan. Dette er bare noen påminnelser. Listen er nærmest utømmelig.

Mennesket er ukrenkelig - institusjonene er det ikke

Jeg mener vi alle skal vise respekt for og ikke krenke et individs tro. Men en institusjonalisert religion kan og bør vi fritt debattere og kritisere. Når jeg møter en kineser vil jeg respektere ham. Men statsmakten Kina skal det stå meg fritt å ytre meg om og kritisere. Slik jeg skal møte hver nordmann med respekt, men fritt kunne kritisere landets statskirke, domstoler og regjering. Jeg viser respekt for kunstneren, men kunst skal jeg kunne ha mine meninger om og kunne uttrykke.

Det er vesensforskjell mellom å beskytte mennesker mot krenkende ytringer for noe de er (hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, seksuell legning) og beskytte mot ytringer for noe de har valgt (politisk tilhørighet, religion etc).

For meg er ytringsfriheten ukrenkelig. Men den skal ikke brukes til å krenke individet og den skal ikke brukes i ond hensikt. Fordi religion handler om mennesker i samfunn er det nødvendig og viktig med religionskunnskap- og kritikk.

Ja til karikaturtegninger - nei til mørkemenn

Så hvordan forholder jeg meg til dagens debatt om ytringsfrihet vs karikaturtegninger? Jeg kjenner på et sinne. For jeg synes reaksjonene mot Dagbladets retrykking av tegningene er over alle proporsjoner. Jeg forsvarer Dagbladets valg. Og stiller meg bak dette fra lederen i Dagens Næringsliv i går:

Hvis man finner det ulidelig å leve i et land med normal, liberal ytringsfrihet og med innarbeidet toleranse for sterk religionskritikk, da bør man søke private løsninger.

Noe av det jeg er mest stolt av, og trives best med som bosatt i Norge er at ytringsfrihet og likestilling står så sterkt som det gjør. Det har tatt mange år og og innsatsen til utallige tapre kvinner og menn for å komme dit vi er i dag. Mang en "mørkemann" som har villet undertrykke eksempelvis kvinner, homofile og samer er overvunnet i den lange kampen.

Det er ingen som må bo i Norge og som sådan følge de kulturelle spilleregler og verdier som her er utviklet og etablert.

Mennesker som eksempelvis ikke ønsker ytringsfrihet og likestilling - disse hardt tilkjempede friheter - de trenger heller ikke bo her.

Drittunger inn i kommunikasjonsbransjen

2010-01-18T11:39:00.007+01:00

Nyhetene fra Haiti er forferdelig triste, opprørende, vonde. Jeg tror de gjør særlig inntrykk på meg fordi jeg møter dem i andre kanaler enn de tradisjonelle. Det er vanlige mennesker som nå rapporterer fra jordskjelvkatastrofen. Jeg venter ikke lenger på morgendagens avis eller Dagsrevyens sending på kveldstid. Haiti er et sterkt eksempel på de sosiale medienes kraft. En tydelig påminnelse om at maktforholdene endres, i beste fall demokratiseres. Jeg har tidligere blogget om dette, om hvordan blogging eksempelvis påvirker tradisjonelle mediers rolle.

I arbeidslivet tar ting tid. Fortsatt operer mange virksomheter med tradisjonelle kommunikasjonskanaler og strategier. Konferanser er fortsatt den utbredte arena for deling av kunnskap (og det er vel en selvmotsigelse hvis nye digitale medier står på agendaen). Fortsatt er det mange som lener seg på råd fra byråer som har sin innflytelse hovedsaklig knyttet til kjennskap til maktpersoner og gammel fagkompetanse.

Derfor gleder det meg å lese om hva PR-byrået Geelmuyden.Kiese har gjort. De har ansatt en 19 åring som ekspert på sosiale medier. De har skjønt at kommunikasjonsbransjens 40-åringer ikke henger med i tilstrekkelig grad. Skal virksomheter få relevant hjelp, ikke minst hva gjelder å kommunisere med en bredere og yngre opinion må det andre krefter til.

Sosiale medier kan flytte makt er en av formuleringene i pressemeldingen om ansettelsen av den 19 årige Even Sandvold Roland i Geelmuyden.Kiese. Det er jeg sikker på. Og sosiale medier kan påvirke til handling. Det må givergleden til Haiti vise oss.

Vi er ute av kurs

2010-01-05T22:25:00.004+01:00

Vi forbruker som om vi skulle hatt mange kloder. Det har vi ikke. Vi har èn.

Rolf Jakobsen har skrevet et mange dikt om miljøet, naturen. Om jordkloden. Her er en tankevekkende hilsen

TIL JORDEN (med vennlig hilsen)

Hør her, Jorden, vi har noe å si til deg
- ikke fordi vi misliker oss her, det er et fint sted dette,
nok av vann og høyt og luftig under taket,
vi legger korn i jorden og snart suser det gyllent over markene,
for nesten alt har vi fått fra deg,
olje og friske hav og varm ull om vinteren
men vi har ingen ro her lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redde hver dag
for alt som kan komme.
Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene
og med havet?
Hvordan greier du alltid å være i balanse med deg selv,
alltid i likevekt. Du går i din bane i rommet
uten en feil, ikke en tomme avvik,
lydløs, ensom bak alle lysår i evigheten,
bare med en sakte sus fra havet
og fra vinden gjennom skogene nå og da.
Du skifter sol og vind og våren kommer som bestemt.
Alle regnestykker går opp, dine mønstre og figurer
er klare som krystaller.
Derfor er det vi kommer til deg og spør
hvordan du får det til.

For nå har vi bodd hos deg så lenge, i lyst og nød,
fra deg har vi fått hva vi hadde behov
unntatt dette ene - likevekten og bestandigheten,
din uforstyrrelige ro.
Ja, du ser selv hvordan det er fatt med oss,
hvordan vi gjør livet om til død overalt vi ferdes
- fabrikkene som arbeider dag og natt med utslettelsesvåpnene.
Luften som forpestes, havet og skogene som dør,
mens millioner av oss lever som dyr, i sult og nød.
Slumstrøkene i øst og vest vokser som en sykdom
og har alt lagt seg som en skorpe rundt de store byene,
du ser det selv og vi kan ikke stanse det
uten gjennom strømmer av mord, helveter av blod.

Du som leder isfjellene ut i mildere hav
og lar sommer veksle lydløst med høst, hver til sin tid,
og som lar våren springe frem som grønne fontener efter sneen
- lån oss litt av din balanse, din ro,
som når natt går over i dag og uværet drar bort over åsene
må du hjelpe oss og rette opp igjen vårt hus
som snart vil styrte sammen og knuse alle.

Vi tror nok du vil savne oss. Det vil bli stille her.
Underlig tyst når markene gror til
og alle hav er øde.
- Og hva skal du si om natten, til alle stjernene
når de kommer og trenger seg omkring deg
med kjølige professorøyne glimtende
bak sine strenge brilleglass:
- nå, hvordan ble det så med vår kuvøse,
vårt prøverørsbarn?
Gikk det galt med eksperimentet?

Jeg skal gjøre en forskjell i 2010

2010-01-01T20:02:00.002+01:00

Nytt år representerer for mange nye muligheter, også i form av forsett om positive valg, endringer og tiltak. Mine forsett er i hovedsak å fortsette. Jeg lever et godt liv sammen med fantastiske mennesker og gleder meg til fortsettelsen!

Jeg har likevel satt meg et nyttårsforsett som skal prege 2010. Forsettet kan sammenfattes i ett ord: lavutslipp. Jeg skal leve på en måte som gjør at mitt negative bidrag av Co2 er lavest mulig, jeg skal leve mer bærekraftig.

Det koster å kjøre prosjekt lavutslipp. På noen områder vil det koste meg mer penger, men i hovedsak vil det koste meg i form av å endre livsstil og forbruk. Så hva betyr det i praksis at 2010 blir lavutslippsåret?

Lavutslipp betyr blant annet at jeg

flyr minst mulig. Weekendturer til storbyer utgår for eksempel helt.
kjører minst mulig bil. Her er det en naturlig fordel i at jeg ikke har sertifikat, men jeg velger uansett buss, trikk og bane – for ikke å snakke om beina – fremfor å kjøre bil.
unngår å kjøpe ting til hus & hjem uten at det virkelig er behov for det.
kjøper færre klær og sko til høyere kvalitet (som dermed varer lengre).
velger mat som er mer bærekraftig. For eksempel vil jeg velge økologisk, kortreist mat når det er mulig. Jeg vil spise mindre rødt kjøtt og sørge for å bruke opp maten/unngå å kaste mat.
kjøper naturlig kosmetikk som helst er produsert i geografisk nærhet.
kjøper brukte ski, skøyter og annet utstyr til barna.
velger digitale løsninger fremfor fysiske når mulig.
feriere i naturlige omgivelser, som norske fjell og kystperler.

Det finnes et sterkt og tankevekkende sitat:

”Jeg alene kan intet gjøre. Det sier hundretusener.”

Jeg har bestemt meg for å gjøre en forskjell i 2010. Og jeg blogger om det i håp om at flere blir med.

Same procedure as last year - oh joy!

2009-12-08T10:55:00.005+01:00

Vi gjør det i år igjen. Barnas julekalender består av opplevelser. Fordi ting har vi nok av, men tid sammen til felles aktiviteter er mest verdifullt. Kolbein Falkeid skriver en god påminnelse i diktet:

NÅ

Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvar for at jorda går fram
til neste ganerasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener.
Det er nå du kan lese gressets
lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og
dyreblikkets
meninger om justismord

Ja, her og nå.
Det er nå minstejenta puster
godnattkysset på kinnet ditt.
Det er nå du står på fyrdørken
og kan skufle venners ord,
morgenlys og nutraktet kaffe
innunder kjelene
så det damper og går

Vent ikke på drømmen om i morgen,
kamerat.
Sleng lassoen din rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den over ende.
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå

Magasinet Mamma – ”slik sliter du deg ut for fasadens skyld”

2009-11-06T12:47:00.001+01:00

I dag har jeg lagt merke til en papirannonse for magasinet Mamma. Og det slår meg at dette er et meget godt eksempel på idiotisk selvmotsigelse hva gjelder slagord og faktisk innhold.

”Mamma – et pusterom i hverdagen”. Nettopp. Hvordan lage perfekt mat, innrede perfekt hjem, utforme kreativ julekalender, planlegge og handle festklær for mini og mamma... akkurat hva jeg tenker på når jeg hører ”et pusterom i hverdagen”.

Jeg sier bare

TID SAMMEN, ikke fasade.

TILSTEDEVÆRELSE og kvantitet, ikke ” nå skal vi ta igjen det tapte å ha skikkelig kvalitetstid hvor alt er perfekt”.

Livet er nå!

Fraværende tilbake i jobb er viktigst

2009-11-06T12:34:00.002+01:00

Johnny Gimmestad skriver god kommentar i dagens Aftenposten under tittelen ” Den virkelige jobb nr 1”.

Hver 5. arbeidstaker i Norge har ikke helse til å jobbe.
550.000 nordmenn er arbeidsfraværende. ”Bare” 100.000 er arbeidsledige.

Gimmestad treffer spikeren på hodet. Jobb nummer en er ikke å få arbeidsledige i jobb, men å få sykemeldte og uføre tilbake i jobb. Jeg ser frem til at Stoltenberg & co tar fatt på oppgaven med større djervhet enn hva vi til nå har sett.

Og jeg mener vi må våge å bringe på banen i diskusjonen at det store arbeidsfraværet også kan ha med holdninger å gjøre. Har velstanden svekket folks arbeidsmoral? Har vi det for godt til at vi tar våre plikter like alvorlig som våre rettigheter? Jeg har hørt altfor mange snakke om sykedagene ”de har rett på å ta ut”, antall dager med syke barn de har ”krav på”. Uavhengig om de eller barna reelt er syke.

Faren ved at systemet utnyttes er innlysende, spesielt i tøffere økonomiske tider: rettighetene innskjerpes eller svekkes fordi verken det offentlige eller private bedrifter har mulighet til å bære de høye kostnadene.

Og kanskje vil debatten bli vågal nok til å ta opp i seg spørsmål om valgt livsstil skal være helt uten betydning for hvilke rettigheter vi har som arbeidstakere, som borgere i en velferdsstat.

For enn så lenge pumpes oljepengene inn og nivået til velferdsstaten Norge kan opprettholdes. Men lite tyder på at dette vil være en realitet i årene fremover.

Det er den draumen - dikt for helgen

2009-10-31T15:59:00.002+01:00

Å, det er så mange gode å velge! Olav H. Hauge - en bautastein i norsk lyrikk har skrevet utrolig varierte dikt fulle av livsvisdom. Ønsker dere alle en god helg, og realiserte drømmer.

DET ER DEN DRAUMEN

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge

Ja til lobbyisme – ja til lobbyregister

2009-10-30T13:03:00.002+01:00

Vi har nettopp startet på fire nye år med rødgrønn regjering. Arbeiderpartiet er enda mektigere i denne perioden enn i den forrige.

De siste dagene har vært preget av medieoppslag om Bjarne Håkon Hanssens nye rolle som PR-rådgiver og i dag av Karita Bekkemellems boklansering.

Begge kommer fra sentrale posisjoner i AP og begge har hatt mye politisk innflytelse. De har det fortsatt. Bekkemellem er i dag adm.dir i Legemiddelindustriforeningen. En forening som utvilsomt vektlegger og er avhengig av innflytelse på politiske beslutninger. At Hanssen som PR-rådgiver skal jobbe for private virksomheter og aktører som ønsker hjelp til lobbyisme er selvsagt.

En ærlig sak å ville påvirke

Lobbyisme betrakter jeg som en del av vårt demokrati. Det er en ærlig sak å ville påvirke politikere og de beslutninger som tas. Men det er behov for en langt større åpenhet så folk flest kan få innsyn i hva som skjer i og rundt politiske beslutningsprosesser. Derfor er Venstres forslag fra 2007 mer aktuelt enn noensinne.

Åpenhet om hvem som oppsøker Stortinget, den politiske ledelsen i departementene og Statsministerens kontor for å påvirke i saker som er til behandling er nødvendig uansett regjering og sammensetning av Stortinget.

Men jeg mener det er ekstra viktig nå som Arbeiderpartiets dominans er sterkere enn på lenge. For APs makt begrenser seg ikke til folkevalgte og regjeringsmedlemmer. Embetsverket og sentrale organisasjoner er også arenaer hvor AP folk har sentrale posisjoner og makt.

Når Bjarne Håkon Hanssen, Carl I. Hagen, Karita Bekkemellem og deres like vandrer i gangene på Løvebakken og i regjeringskvartalet bør vi derfor vite det. Ikke minst bør pressen ha innsyn i at ”noen har snakket sammen”.

Holdning til lobbyregister; SV i regjering gikk fra for til mot

NHO registrert i EUs lobbyregister

Aftenposten om blåøyde norske politikere

Svineinfluensa & alternativ til vaksine – refleksjoner fra en gravid

2009-10-25T12:54:00.003+01:00

Jeg har termin om 6 dager og er som sådan definert inn i risikogruppen som bør vaksineres mot svineinfluensa raskest mulig. Jeg velger å ikke vaksinere meg. Årsaken til beslutningen er i hovedtrekk dette:

Vaksinen mot svineinfluensa er dårlig utprøvd (bare 5000 har testet). Vi vet derfor ikke nok om hvor effektiv den er og hvilke bivirkninger den kan gi.
Vi kan forvente at det svineinfluensa-viruset kan spre seg i befolkningen i mange år fremover i muterte former. Dagens vaksine er i beste fall effektiv mot dagens variant.
Vaksinen er tilsatt tiomersal – en kvikksølvforbindelse. Dosen er meget liten, men det er likevel kvikksølv som jeg verken ønsker sprøytet inn i min eller babyens kropp.

Så hva skal vi som ikke vil vaksineres oss gjøre?

Det er forskjell på om man er i risikogruppen eller ikke. Som en i risikogruppen vil jeg være forsiktig med t-banen midt i rushtida i tillegg til selvsagt hygiene hva gjelder hender, hosting etc. Men jammen er det ikke enkelt. I vår familie ar vi to barn som går i barnehagen og daglig eksponeres for potensiell smitte. Så hva gjør vi som de facto blir eksponert for smitte, men som ikke vil vaksinere oss? Jo, vi sørger for nok søvn og hvile samtidig som stress unngås. Og vi spiser bevisst og tar høydose kosttilskudd som beskytter. Stikkordene er vitamin C, vitamin D, probiotika og kokosfett. Sink og selen er også mineraler som styrker immunforsvaret som vi alltid inntar.

Det er ikke et manifest for det rette svar jeg presenterer her. Men det er mange som er interessert i alternative måter å møte et influensavirus på og jeg deler derfor. Det finnes ulike skoler innenfor ernæring og helse. Presentasjon av tilskuddene vi tar under er basert på råd fra Dag Viljen Poleszynski. Dette er altså hva jeg og min familie har valgt. Så får vi krysse fingrene for at det virker!

Vitamin C

I gramdoser, f.eks 2 gram tre ganger daglig. Vitamin C motvirker blant annet bakterieinfeksjoner, gir raskere sårheling, reparerer skader, demper stress og smerter, letter fødsler, demper psykiske lidelser og forsinker kroppens aldringsprosesser. At store doser vitamin C ikke anbefales av helsepersonell skyldes bl.a. at det kan lages ved hvilken som helst kjemisk fabrikk. Det gir med andre ord liten fortjeneste for den mektige farmasøytisk industri. Les mer her

Vitamin D

Motvirker infeksjonssykdommer som influensa. Doser på minst 40 mikrogram daglig er nødvendig. Bør suppleres med solarium minst en gang per uke. Solarium pleier vi ikke bruke, men etter å ha lest oss opp på viktigheten av D-vitamin skal vi sørge for mer soleksponering, ingen tvil om det! Vitamin D er meget viktig for immunsystemet og vi som bor her nord har behov for tilskudd i den mørke årstiden. Det er ikke nok med en skje tran eller to om dagen!

Professor Johan Moan og forsker Allina Prorojnicu ved Radiumhospitalet mener at de norske anbefalingene på 10 mikrogram daglig er langt lavere enn optimalt. Forskning tyder på at tilskudd på 40-45 mikrogram vitamin D3 per dag (som tilsvarer 2,5 minutters soling av hele kroppen hele året med midtsommers UV-B nivå) kunne redusert antall kreftdødsfall i Norge med 30 prosent.

Probiotika

Er gunstige tarmbakterier som motvirker infeksjon. Tilstanden i mage og tarm er avgjørende for hvordan våre generelle helse er. Probiotika sørger for at fordøyelsen fungerer som den skal og at kroppen klarer å ta til seg nødvendige næringsstoffer. Det er mange ting som kan bidra til at skadelige mikrober kan skape ubalanse i kroppens likevekt, såkalt dysbiose. Bruk av antibiotika vil f.eks. ta livet av mange vennligsinnede bakterier, og dermed gjøre plass for de skadelige. Hormonbaserte medisiner, stress og overdrevent inntak av kaffe, sukker, raffinerte karbohydrater, alkohol, fluor og klor i drikkevann er andre faktorer som kan medføre dysbiose. Dysbiose kan gi skader på tarmens slimhinne, slik at skadelige mikrober klarer å feste seg der, eller tarmen blir ”lekk”. En lekk tarm medfører at ufordøyde proteiner fra maten eller mikrobene, kommer ut i blodbanen og belaster immunforsvaret.

Kokosfett

Motvirker både bakterier og virus. Vi steker mat i koksfett (billig å kjøpe på innvandrerbutikker) og hiver oppi store skjeer virgin kokosolje i smoothies og shaker.

Og til slutt; vi lever best med et kosthold med redusert inntak av karbohydrater (for å holde blodsukkernivået mer stabilt) og unngår langt på vei kumelk, hvete, sukker og gjær. Inspirasjonskilde for vårt kosthold har i snart to år vært http://www.kernesundfamilie.dk, og spesielt denne boken

Det er langt mellom venner - dikt for helgen

2009-10-24T11:24:00.004+02:00

Kolbein Falkeid er en stor poet som stadig treffer spikeren på hodet. God helg ønskes dere alle!

DET ER LANGT MELLOM VENNER

Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Pusteøvelse - dikt for helgen

2009-10-16T12:03:00.003+02:00

Jeg kopierer den gode blogger Vox populi og vil bringe dikt jeg liker til folket, med ønske om en riktig fin helg. Først ut er min favoritt gjennom mange år Rolf Jacobsen:

PUSTEØVELSE
Hvis du kommer langt nok ut
får du se solen bare som en gnist
i et sluknende bål
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
år du se hele Melkeveiens hjul
rulle bort på veier av natt
hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er du bare ved begynnelsen
- til deg selv.

Kosthold og politikk - bør vi dultes i riktig retning?

2009-10-14T11:48:00.004+02:00

Jeg synes det var synd at Abid Raja benyttet sin siste helsides artikkel i Morgenbladet til å skrive om egen slanking og kosthold. Synd fordi jeg så gjerne skulle sett at han brukte spalteplassen til å kommentere valget og hva som skjedde med Venstre og sosialliberale verdier.

Men når det er sagt er kosthold og helse meget relevant som politiske tema. Og det er alt for få som tar til ordet for at borgernes valgte livsstil er av betydning også i et samfunnsøkonomisk og politisk perspektiv.

Farlig utvikling
Vi blir stadig feitere. Etterlikning av mat erstatter ren mat i butikkhyllene. Bruk av kunstige tilsetningsstoffer og ferdigmat øker. Mange mennesker beveger seg alt for lite. Utbredelsen av livsstilssykdommen Diabetes 2 er i kraftig vekst. Altfor mange barn sitter foran skjermer i timevis hver dag og utvikler ikke nødvendig grovmotorikk. Dette er alvor. Det er svært alvorlig for det enkelte menneske som forriger egen livskvalitet og forkorter egen leveralder.

Men det som gjør som gjør emnet til politikk – og som sådan kvalifiserer for langt større plass i den offentlige ordskiftet - er de store samfunnsmessige konsekvensene av stadig flere overvektige og syke borgere. Spørsmålet er hvordan vi forholder oss politisk til problemet.

Ideologi relevant utgangspunkt, men praktisk politikk avgjør
Vi kan velge å si at ethvert menneske er sin egen lykkes smed. Spiser du feil og beveger deg for lite er det din egen skyld som du selv må betale for. Skulle denne holdningen fullt ut gjennomføres innebærer det at du selv betaler eventuelle behandlinger, sykehusopphold og medisiners som livsstilen medfører.

Et motsatt standpunkt er å la fellesskapet ta ansvaret for individene. Hvis din selvvalgte livsstil påfører deg sykdom, svekket arbeidsevner etc skal staten ordne opp. Du blir betalt for og tatt hånd om av det offentlige.

Jeg står for et sosialliberalt syn som innebærer at ansvar for kropp og helse i hovedsak hviler på individet. Men fordi vi som mennesker har ekstremt ulike utgangspunkt (oppvekst, familie, miljø) er det nødvendig at politikken legger til rette for at individene kan ta gode valg. Det er ikke enkle svar på hvordan dette skal gjøres, men vi må våge å ta debatten!

Vi har i dagens Norge en politikk som gir høy pris på alkohol og tobakk. Men usunn mat er langt rimeligere enn sunn mat. Skal det være slik? Det er ingen forskjellsbehandling i sykehuskøen mellom folk som har behandlet kroppen sin godt, og folk som ikke har gjort det. Bør det være det? Det er ingen forskjellsbehandling mellom røykere og ikke-røykere i forhold til pauser og arbeidstid eller aksept for sykefravær. Bør det være det? Butikkene har godteri strategisk plassert nær kasseapparatet og i perfekt høyde for barneøyne. Er det greit? Bør folk som investerer i egen helse i form av trening og bevegelse få skattefradrag for dette?

Dult i riktig retning
En spennende teori i denne sammenheng er Thalers og Sunsteins libertariansk paternalisme, fremsatt i boken Nudge (gjerne oversatt kalt "dulting" på norsk). Den libertarianske paternalisten ønsker å dulte eller ”nugge” folk i en bestemt retning uten å frata dem muligheten til å velge andre alternativer. Slik sett synes den både å tilfredsstille et sosialdemokratisk ønske om sentralstyring og et liberalt ønske om å bevare folks valgfrihet. Denne teorien har fått politisk vind i seilene - Barack Obama er inspirert og David Cameron har trykket Nudge til sitt bryst. Civita har en god, kritisk gjennomgang av teorien her

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

2009-10-01T10:20:00.006+02:00

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år blebloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig saregjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Gir Forsvaret soldater lyst til å drepe?

2009-09-27T11:47:00.002+02:00

Aftenposten bringer i dag en god nyhetssak hvor dette er tittelen. Mitt tilsvar til spørsmålet er ja, det tror jeg.

Når vi mennesker igjen og igjen trener oss på en ferdighet og øver på situasjoner hvor ferdigheten skal tas i bruk. Da vil vi til slutt ønske å finne ut om vi klarer å gjennomføre i en reell situasjon. Vi vil oppleve test på at vi duger. Vi vil prøve maraton når vi har trent langdistanseløping i lengre tid. Vi vil ut i praksis når vi har tilbrakt lang nok tid på medisinstudiet.

Janne Haaland Matlary uttaler at det er et krystallklart skille mellom å trene på krigføring og ønske om å ta liv. Det siste har ingenting med militær profesjon å gjøre, sier hun og kaller det en morbid interesse som ikke hører hjemme blant soldater.

Men det er ikke ønske om å ta liv i seg selv som Forsvaret fremdyrker. Det øvelsene, disiplinen og treningen derimot stimulerer til er ønske om å oppleve krig hvor det å drepe mennesker inngår som en naturlig del. Innbefattet i dette ligger at det oppfattes som legitimt i krig å drepe et annen menneske, i motsetning til i det sivile liv hvor dette er kriminelt.

Argumentet om at det norske Forsvaret er et militært forsvar faller i dag på sin egen urimelighet når Norge deltar aktivt i kamphandlinger i Afghanistan.

Hvem søker militæret?

Vi må vi våge å spørre oss: hvem er det kvinner og menn som tiltrekkes av militæret? Hva er deres motivasjon til å støtte opp om institusjonen hvor læren om å drepe er en fundamental kompetanse? Min påstand er at de færreste gjør det basert på altruisme, å ofre seg for hjem og fedreland. De færreste går inn i militæret for å forsvaret Norge som sin sterkeste motivasjon. Det er langt mer subjektive og egoistiske årsaker som ligger bak. Og naturligvis er de varierende. Å utfordre og strekke egne grenser fysisk og mentalt gjennom de harde øvelser man skal gjennom. Å ønske seg et samhold, å få være del av en flokk. Å komme seg bort fra byen/bygda en stund. Å lære russisk. Eksemplene er mange.

Forsvarets ledertrening

Dette er at argument jeg stadig hører. Jeg er med på at ledertrening i forsvaret mer enn andre steder øver lederne til å takle hardt pressede situasjoner og mye stress. Men utover dette, hva er det ledertreningen i Forsvaret gir som er av verdi i det sivile samfunn? Hva kan overføres til en arbeidsplass, til utvikling av barn? Å besørge lydighet blant de underordnede? Å utøve ledelse basert på hierarki? Å utvikle tilslutning om en kommandostruktur? Å være autoritær mer enn autoritet?

Endring krever debatt

Det er mye jeg ikke vet om Forsvaret og årsaken tror jeg blant annet ligger i manglende åpenhet og debatt. Når Aftenposten ber om svar på konkrete og gode spørsmål i dagens sak, får de ikke det. De mottar bare et generelt svar.

Forsvaret er i endring. Profesjonalisering er aktuelt. Debatten er derfor viktigere enn noensinne.

Den anonyme offiseren i Hæren som Aftenposten har snakket med sier blant annet dette ”Vi er på ett nivå i ferd med å utvikle en krigerkultur, det er vi nødt til når vi deltar i krigshandlinger”.

Er det mulig med krigerkultur hvor ønske om å oppleve krig ikke inngår?

Er konferanse riktig form når sosiale medier står på agendaen?

2009-09-23T13:17:00.002+02:00

I går deltok jeg på Kunnskapstinget – en konferanse i regi av Dataforeningen som arrangeres hver høst. Tema i år var ”Samarbeid og Nyskaping the Wiki Way” og fokus var rettet mot Enterprise 2.0. Med andre ord: nye samhandlingsverktøy og sosiale medier som en del av virksomheters arbeidshverdag.

Medier kan grovt omtales basert på form og innhold. En konferanse er også et medium, i beste forstand en arena for samhandling som utvikler de tilstedeværende. Jeg kommenterer ikke her innholdet på gårsdagens Kunnskapstinget. Det jeg derimot vil reflektere over er formen.

Enveis

For er det ikke egentlig en selvmotsigelse å holde en konferanse som krever samtidig fysisk tilstedeværelse når temaet er nye samhandlingsverktøy og sosiale medier?

Konferansen var aktiv på Twitter, ja – både arrangører og deltakere var med. Men utover dette var formen svært tradisjonell: Foredragsholder snakker. Deltakerne i salen får stille noen få spørsmål som blir besvart. Men selv om det åpnes for spørsmål er det ingen reell dialog. De som spør får eksempelvis ikke mulighet til å gi respons på foredragsholderes svar.

Formen preges slik jeg ser det av informasjon – ikke kommunikasjon. Av monolog, ikke dialog.

e-Dialog

Hvis jeg skal sette en merkelapp på hva jeg forbinder med sosiale medier og samhandlingsverktøy vil det være e-dialog. Samtalen må være reelt toveis, flerveis for å kvalifisere for å kunne inngå i kategorien nye, sosiale medier. Dette standpunktet er neppe kontroversielt.

Spørsmålet blir altså om det i det hele tatt er mulig å holde konferanser om dette temaet? Da under forutsetning av at deltakerne (både på og foran scenen) reelt sett er early adapters og brukere av de nye mediene. At de ikke er der for å få en teoretisk presentasjon av det nye og spennende som de så vidt har hørt om, men at de selv er aktive.

”Vi er midt inne i en spennende revolusjon – Kunnskapstinget 2009 tar deg med til fronten, hvor energien og entusiasmen er på topp.” står det blant annet i omtalen på Dataforeningens hjemmeside.

Dessverre. Det er ikke i front å arrangere en tradisjonell konferanse om nye medier og Enterprise 2.0. ”Men vi må jo snakkes sammen for å utvikle oss videre. Tese – antitese – syntese” innvendes det. Ja det er riktig. Men hvorfor ikke møtes virtuelt? Hvorfor ikke ta konferansen til den nye tidsalder, ta fullt og helt i bruk de nye mediene for samhandling. La folk møtes og diskutere tema som de igjen kan danne subgrupper på nettet for å gå dypere inn i?

Hva synes dere? Er det fortsatt riktig bruk av mediet konferanse når innholdet er digitale, sosiale medier? Eller er den fysiske møteplassen en konferanse representerer en anakronisme sett i lys av innhold, og ikke minst forventning til tempo og multitasking som jeg regner med at early adapters har?

Jeg ser frem til dine kommentarer. Og avrunder med hva jeg plukket opp som det beste sitatet på gårsdagens Kunnskapstinget:

Too much structure kills contribution
(Dion Hinchcliffe)

Dagen derpå – om valgresultatet

2009-09-15T22:32:00.002+02:00

- Nå blir det 4 nye år med det samme. Vi som snart går ut i fødselspermisjon kan like godt ta 4 år permisjon, sa min venninne spøkefullt da vi tidligere i dag diskuterte valgresultatet.

Måtte spøken gjøres til skamme og samtidig falsifisere mine mistanker om at de neste fire årene ikke vil skape den forandringen landet behøver.

For jeg er misfornøyd med resultatet. Svært skuffet over at Venstre gjorde et dårlig valg, men aller mest over at vår tids viktigste sak – klima – ble en tapssak i valget. Landets to viktigste miljøpartier Venstre og SV gikk begge tydelig tilbake.

Jeg er oppgitt over at nærmere 9000 valgte å gi sin stemme til Miljøpartiet de Grønne. Stemmene er totalt bortkastet, det var aldri noen sjanse for gjennomslag for partiet. Og ekstra surt er det å vite om disse stemmene når Venstre manglet i underkant av 4000 for å komme over sperregrensen og slik kjempe for miljøet fra sentral posisjon.

Så er jeg skuffet over valgkampen og den fokus som har fått prege denne. Ikke bare har regjeringsspørsmålet ødelagt for enkeltpartiene – store, prinsipielle tema har ikke kommet til på agendaen.

Jeg får bare håpe at vår nye flertallsregjeringen tør løfte store spørsmål til det offentlige ordskiftet. Det er grenser for hvor lenge de kan utsette eksempelvis spørsmålet om EU-medlemskap, pensjon, sykelønn, oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Saker som alle kan bli vanskelig for enighet regjeringspartiene i mellom.

Jeg har to hovedutfordringer som jeg ønsker at Norges nye regjering skal ta fatt på, jo før jo bedre:

1) Post petroleum. Hva skal Norge leve av etter oljen?

2) Hvordan bevege Norge fra oljealderen over i lavutslippssamfunnet?

Venstres fall i gårsdagens valg er det flere som spør meg om siden jeg tydelig har markert at partiet fikk min stemme. Om Venstre er det i dag skrevet meget godt av Hilde Widerøe Wibe og Paul Chaffey. Jeg er særlig enig med Hilde i at Venstre har stort, uforløst potensial i en mer urban, ung, høyt utdannet, klima- og verdibevisst målgruppe.

Sponheim blir kritisert for at han var urokkelig på at Venstre ikke kan sitte i regjering med FrP. Det gjorde han helt rett i. For dette handler om verdigrunnlag og menneskesyn: ”The two shall never meet”. Jammen godt å være vitne til politikere med prinsipper som ikke avvikes!

Jeg tror fortsatt på Venstre og på at partiet igjen vil vokse. Jeg er overbevist om at mange av Venstres hjertesaker vil bli ytterligere aktuelle i tiden som kommer, ikke minst er klima, forskning og kunnskap stikkord i så måte. At partiet har styrke til å løfte seg fra nederlaget har også historien vist igjen og igjen.

Derfor stemmer jeg Venstre

2009-09-13T12:41:00.004+02:00

Jeg stemmer Venstre fordi jeg stemmer på det partiet som har et verdigrunnlag, et menneskesyn og flest saker jeg identifiserer meg med – jeg stemmer IKKE på basis av spekulasjon om regjeringsalternativ.

Jeg stemmer Venstre fordi det er landets eneste sosialliberale parti. Venstre ønsker en stat som aktivt bekjemper urettferdighet og som omsorgsfullt fanger opp de som faller gjennom i vårt samfunn. Samtidig vil Venstre unngå at staten får for stor makt på bekostning av oss som enkeltmennesker, på bekostning av mangfold. Venstre ønsker et samfunn som bygger på toleranse og respekt.

Jeg stemmer Venstre fordi partiet er tuftet på den grunnleggende holdningen at ethvert menneske skal behandles som et individ – ikke som en gruppe. Eksempel som illustrerer dette er debatten om asylpolitikken. Venstre holder fast på at det å søke en nødhavn er en menneskerett. Asylretten må ikke krenkes. I en rettsstat som Norge kan vi ikke internere eller behandle mennesker i grupper.

Jeg stemmer Venstre fordi vår tids viktigste utfordring handler om klima og Venstre mener alvor i sitt klimaarbeid. Venstre vil kjempe for at klima kommer på agendaen i alle sammenhenger og ser klimakampen som relevant også i forhold til Norges skattesystem og i utviklingen av næringslivet. Miljøet kan ikke reddes uten grønne, nyskapende bedrifter. Oljen og statens inntekter fra denne tar en dag slutt, vi må ha virksomheter i dette landet som skaper verdi, grønn vekst og utvikling som kan sikre velferden til landets borgere.

Jeg stemmer Venstre fordi partiet har forstått at skal skolen utvikles og Norge kunne bli en nasjon hvor vår viktigste produksjon ikke lenger er industri og materielle ting, men kunnskap - er det læreren som er jokeren. Det er ikke mer disiplin som vil løfte elevenes kunnskapsnivå. Læring avhenger av læreren. Derfor må lærerens kompetanse økes og hele tiden utvikles. Det skal bli vanskeligere å bli lærer og læreren skal ha rett til systematisk videreutdanning.

Jeg stemmer Venstre fordi partiet vil endre skattesystemet fra ”rød” til ”grønn” skatt. Redusere skatt på arbeid. Øke skatt på negativ forbruk som skader klimaet.

Og sist, men ikke minst: jeg stemmer Venstre fordi politikk handler om å søke makt og innflytelse for å få gjennomslag for saker. Venstre har både i posisjon (regjering) og i opposisjon (fra Stortinget) vist at partiet får gjennomslag for gode politiske løsninger.

De rødgrønne argumenterer for 4 nye år i posisjon. Men hvorfor ber de om enda 4 år til å styre landet? Jeg hører ingen visjoner for hvordan Norge skal utvikles. Jeg hører bare enkeltsaker. Og truslene om hvor galt det går hvis ikke faller på sin egen urimelighet.

Venstre er visjonært. Venstre står for et paradigmeskifte:

Norge skal gå fra å være en fossilnasjon til å bli et moderne samfunn basert på fornybar energi. Norge skal gå fra å være et industrisamfunn til å bli et kunnskapssamfunn. Dette er visjonært. Og det må politikken være. Å søke makt for maktens egen skyld gagner ingen.

Godt valg!

Regjeringsfokus har ødelagt for partiene

2009-09-12T18:07:00.005+02:00

Jeg er så grundig lei av at denne valgkampen først var preget at "Jens mot Jensen" deretter av de rødgrønne mot de borgerlige. All fokus på regjeringsalternativene har ødelagt for partiene. Det har forhindret at enkeltpartiene - som jo vitterlige er dem vi skal velge mellom om to dager - ikke har fått presentert og kjempet for sine saker slik de burde.

Taktikkeri og neddemping av egne saker har kuet partiene. Når partiene ikke har fritt spillerom for å fremme visjoner og saker fra sine politiske program, men hele tiden må hensynta den koalisjonen de enten er i- eller kan havne i. Ja da forriges informasjonen til velgerne og valget som sådan blir svakere fundert.

Partilederdebatt på kloss hold

2009-09-10T23:03:00.007+02:00

I dag har jeg sammen med to andre bloggere (Sofie Frøysaa og Knut Johannessen) deltatt i VG Nett TVs direktesendte partilederdebatt. Eller deltatt og deltatt. Jeg var med i studio, men kom ikke til med et eneste spørsmål. Kanskje var det den store magen min som ikke gjorde seg i close-up på TV-skjermen? Neppe. Jeg tror jeg rett og slett hadde spørsmål som var for lite tabloide. Spørsmål som ikke har preget valgkampen. Som ikke gir enkle, retoriske svar som glatt kan presenteres på autopilot. Og da egner de seg ikke for hurtige medier og direktesending.

Buddy

Men morsomt var det likevel. Å være deltaker midt i sirkus valgkamp en stakket stund. Kjenne nerven som preget toppolitikerne. De gikk rundt på høygir. Tydelig at det er kort tid igjen å gjøre det på. Å overbevise velgerne. Fascinerende var det også å være vitne til den kameratslige tonen, humoren og glimtet i øyet som preget kommunikasjonen de politiske motstanderne imellom. Og enda sterkere ble følelse av spill for galleriet da de få minutter etterpå presenterer rettferdig harme og tydelig avsky for hverandre straks filmkameraene var skrudd på.

Diskusjon vs debatt

Bedømmelse av dagens partilederdebatt overlater jeg til andre. I bakhodet mitt ringer en interessant distinksjon fra medievitenskapen jeg en gang studerte: Det er forskjell på en dialektisk diskusjon og en retorisk debatt. I en diskusjon vil deltakere sammen bevege seg til høyere felles erkjennelse. Tese, antitese, syntes. I en retorisk debatt lyttes det ikke reelt. Det eneste som gjelder er å presentere egne meninger og holdninger. Banke dem gjennom. Gjenta budskapene.

Hva jeg gjerne skulle ha spurt partilederne om sier du? Listen min var lang. Her er noen eksempel:

Det har vært noe krangling om skattenivået. Men jeg har ikke sett at noen snakker om at vi kommer til å få mer oljepenger ettersom oljefondet vokser. Prognosene tilsier at det om fem-seks år kommer til å være dobbelt så stort som i dag (2400 mrd kr) Det betyr at handlingsregelen tillater at dobbelt så mye kommer inn på statsbudsjettet - innpå en hundre mrd ekstra i året, en drøy tiendedel av statsbudsjettet. Hva tenker partiene om dette? Skal de bruke dette til større statlig forbruk, slik at statens andel av norsk økonomisk aktivitet øker og den private minsker? Eller skal disse pengene tilføres privat forbruk gjennom lavere skatter eller kontantoverføringer?
Politikk handler om fordeling av knappe goder. Partiene har finslips sin retorikk rundt utvalgte hjertesaker og gjentar sine hovedbudskap i valgkampen. Nå ønsker jeg å høre hver av partilederne løfte frem en sak som de IKKE vil bevilge penger til og arbeide for, helst en sak som ikke har vært på agendaen i valgkampen.
På tide å løfte blikket: Hvis ditt parti fikk styre frem til 2020 - hva vil da i 2020 karakterisere Norge? (vi er jo ikke lenger en oljenasjon, det må med i scenarioet).
Hva vil ditt parti gjøre for å likestille fedre som foreldre? (det er de ikke per i dag).
Jeg opplever at politikerne spekulerer i å forvirre velgerne om hva staten gjør og hva kommunene gjør (se for eksempel saken om svømmebasseng). Det forkludrer demokratiet og tilliten til politikerne når rikspolitikere lover ting som bare lokalpolitikere kan holde eller når lokalpolitikere er prisgitt rikspolitikernes valg. Hvorfor skal kommunene ha en slik utakknemlig oppgave - er det ikke bedre å la dem skjøtte seg selv?
Hvorfor er ikke pensjon et tema i valgkampen, er det for komplisert og som sådan lite egnet for den kjappe, overfladiske stilen som preger debattene?
Gamle politiske skillelinjer er avleggs. Individ vs stat er fortsatt relevant som skille, men for øvrig mener jeg klima og globalisering er blant de mest relevante – og som sådan er tradisjonell høyre-venstreakse historie. Hvordan stiller partiene seg til at det politiske bildet er markant endret? Hvorfor gjentas gamle skillelinjer som ikke lenger er reelle?
Hva vil partiene gjøre for å endre vårt skattesystem fra inntektsbasert til atferdsbasert skatt?
SV som profilerer seg som miljøparti; det har de siste årene vært en storstilt barnehageutbygging i Norge. Det er vel og bra. Men fortsatt har vi ikke en eneste miljømerkede barnehage. Hvordan skal SV sikre at det gjennomføres utbygging som også ivaretar krav til miljømerking av nye barnehager?

Foto: Gisle Oddstad, VG.

La folket stemme fra sofaen!

2009-09-09T10:11:00.004+02:00

Vår største utfordrer er hjemmesitterpartiet uttaler statsminister Stoltenberg – og flere politikere med ham. Om få dager går vi til valg i Norge. Hver myndige borger oppfordres til å bruke sin stemmerett. I 2009 hvor teknologien muliggjør effektiv digital samhandling går vi fortsatt til det fysiske valglokalet hvor papirseddelen må puttes i en konvolutt før den plasseres i urnen.

Tidligere i år avholdt India nasjonalvalg. India er verdens største demokrati med 670 millioner velgere. 370 millioner indere brukte stemmeretten i valget som ble gjennomført elektronisk. Ca 10.000 tonn papir ble spart ved elektroniske stemmegivning. For ikke å snakke om den reduserte tiden for opptelling av de mange stemmene. Brasil og Estland er også eksempel på land hvor elektronisk valg er gjennomført med suksess. Land vi helst ikke vil sammenlikne oss med ligger årevis foran Norge i den teknologiske utviklingen.

I forbindelse med lokalvalgsundersøkelsen 2003 ble det stilt spørsmål til norske velgere om de kunne tenke seg å stemme elektronisk via Internett om dette var mulig. Allerede for 6 år siden svarte 6 av 10 at de ønsker dette. For gruppen under 44 år ønsker 8 av 10 å stemme via nettet. Likevel skjer det lite og ingenting hva gjelder e-valg i Norge. Kanskje i 2011, men bare for forhåndsstemmene har fornyingsminister Grande Røys uttalt.

Nye medier preger valgkampen

Årets valgkamp preges av at nye, sosiale medier er tatt i bruk. Medier som unge velgere med letthet navigerer i, og som positivt bidrar til at flere engasjeres i politiske spørsmål. Neste uke kjenner vi den faktiske deltakelsen ved årets valg. Jeg er særlig spent på valgdeltakelsen blant yngre velgere. Elektronisk valg er trolig det som skal til for å mobilisere de unge til ikke bare å følge med via Twitter og Facebook, men til faktisk å avgi sin stemme.

(De elektroniske valgmaskinene ble til dels blitt transportert med elefanter rundt i det enorme landet India. Foto: Scanpix)

Henger lærer`n med? Om digital kompetanse

2009-08-19T17:11:00.003+02:00

Jeg har lest Abelias glimrende ”regjeringserklæring” for Kunnskapslandet Norge. Hele dokumentet er på 4 sider og jeg anbefaler virkelig at du leser gjennom. Hvis du er interessert i kunnskap, forskning og teknologi. Og det bør du jo være i 2009.

Abelia har i dette dokumentet laget forslag til regjeringserklæring for Norge for Stortingsperioden 2009-2013. 50 punkter for handlinger er ført opp. Jeg vil særlig løfte frem punkt nr 50:

Innføre obligatorisk kvalifiseringsprogram i digital kompetanse for lærere og skoleledere og sertifisere digitalt kompetente skoler.

Dette er et virkelig godt og nødvendig tiltak som jeg håper vår nye regjering vil gjennomføre tidlig i perioden. Alt for mange av dagens lærere får holde på med holdninger som at ”bøker er kilden, jeg vil ikke la meg stresse av de tekniske greiene”, ”å undervise har jeg gjort så lenge, at dette vet jeg best hvordan skal foregå”, ”det er umulig å følge med på ungenes internettvaner, så jeg orker ikke engang prøve” osv osv. Det finnes i 2009 lærer og skoleledere som ikke engang tar i bruk ClasFronter og andre portalløsninger hvor elever, skole og foreldre kan samhandle digitalt. Det er flaut og helt vanvittig at det går an! Min påstand er at du ikke kan være en god skoleleder og lærer i dag hvis du ikke samtidig er digitalt kompetent.

Navigasjon & seleksjon
I dagens overflod av informasjon er evne til navigasjon og seleksjon en stadig viktigere kompetanse for barn og unge. Selvfølgelig har vi som foreldre ansvaret for å gi våre barn den forståelse og kunnskap – og ikke minst verdibasert ryggrad – som skal til for at barna trygt og lærerikt skal bruke nettet. Men hvis ikke læreren, selve forbildet hva gjelder kunnskap vet å forstå og bruke digitale medier mener jeg læreren mangler avgjørende kompetanse for å kunne gjøre jobben sin.

Lære hele livet
Og det hjelper ikke at læreren under utdanningen studerer emnet. For læreren, som for elevene og alle oss andre er bruk av digitale medier en kontinuerlig læringsprosess. Antallet kanaler og mengden innhold øker i akselererende tempo. Utviklingen stanser ikke. Det kan heller ikke vi. Verken som barn, foreldre - eller lærer.

Butikk og etikk

2009-08-19T13:16:00.003+02:00

Forsidesaken i Dagens Næringsliv i dag gjør meg glad! Oljefondet har brukt sin markedsmakt og fått et av verdens største landbruksselskap til å inngå bransjeavtale som skal stanse barnearbeid.

- Det er sunt for den politiske og økonomiske debatten at det finnes siviløkonomer som mener at svaret ikke alltid må være vekst, sa kjæresten min da vi snakket om Torstein Dahle i Rødt i går kveld. Det er jeg enig i.

Men enda viktigere er det at kapitalsterke aktører som Oljefondet bruker sin innflytelse etisk. For markedsmakt er et internasjonalt språk som ikke misforstås. Og vekst er meget positivt - når den er bærekraftig med hensyn til mennesker og miljø.

Oljekatastrofe og oppvåkning

2009-08-11T10:41:00.009+02:00

Jeg har selv sett og luktet. Olje fra M/S Full City var kommet til Jomfrulands unike rullesteinsstrand allerede lørdag 1. august, to dager etter forliset utenfor Langesund. Sola skinte på den vakre øya som jeg har besøkt utallige ganger fra min barndomsby Kragerø. Jomfruland er blant de mange kystperlene som nå er hardt rammet av oljesøl.

Kragerøs ordfører Kåre Preben Hegland har frontet berettiget kritikk mot sentralisert beredskap og håndtering av havariets følger og uttalt følgende til Kragerø Blad Vestmar:

Etter mitt syn har man ventet altfor lenge, oljen kunne vært stoppet før det gikk så langt at vi måtte rydde på land. Vi bruker ikke de ressursene vi har, for alt handler om penger og at det skal styres sentralt, sier ordføreren, som viser til at man har en god beredskapsplan, men ikke får lov til å legge ut utstyr.

All ære til ordføreren som tør kritisere Kystverket og all lykke til for Kragerø og andre kystkommuner som nå har den triste oppgave å rydde opp i katastrofen. For katastrofe er det.

Det er rystende bilder som har flommet over oss de siste ukene. Og jeg tenker på mine barn – vil de få mulighet til de samme opplevelsene som jeg har hatt? Vil de kunne oppleve gleden av selvfanget fisk og krabbe i Kragerøfjorden? For vårt klima er i negativ endring. Vil mine barn som voksne fortsatt oppleve å dra sprellende fjellørret fra bekken? Nyte friheten, friskheten på varme svaberg ytterst på Jomfruland og bad i bølgene? Vil de kunne plukke sopp og bær, skyte rype og elg og glede seg over matauk som er rent, sunt og godt?

Det er mange enkeltmennesker som er berørt av oljelekkasje fra Full City. La oss håper at oljesølet får flere til å våkne opp. For vi har dårlig tid. Langt mer må gjøres for å bedre miljøet for oss selv – og våre barn. Om en måned går vi til valgurnene. Det betyr noe for landets klimasatsing hva DU stemmer!

(Bildet er lånt fra Kragerø Blad Vestmar)

Miljøstatus 2009

2009-08-10T14:08:00.003+02:00

Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensingstilsyn har sammen utgitt "Miljøstatus 2009". Heftet inneholder viktig og veldig interessant lesning. Her er hovedpunktene fra rapporten:

Klimagassutslipp og global oppvarming er vår tids største miljøutfordring.
Situasjonen er alvorlig når det gjelder biologisk mangfold, med stort press på arealene og trusler fra klimautfordringene og fremmede arter.
Forurensinger som fører til forsuring og stoffer som bryter ned ozonlaget, er redusert. Det samme gjelder lokale utslipp til vann og luft, og utslipp av fosfor og nitrogen til Nordsjøen.
Vi har kommet langt i arbeidet med å løse miljøproblemene knyttet til avfallshåndtering.
Store reduksjoner i utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer er oppnådd, men problemet er ikke løst verken nasjonalt eller internasjonalt.
Selv om det er ført en effektiv kamp mot en rekke miljøtrusler, gjenstår fortsatt store utfordringer og oppgaver.

Store oppgaver venter oss. Heldigvis er det grønne lyspunkter som viser at det nytter. Politiske beslutninger er avgjørende. Bruk stemmeretten din på valgdagen!

Høyrelederen glemmer klima

2009-07-27T10:54:00.007+02:00

Jeg følger med interesse debatten om partiet Høyre i Dagens Næringsliv. I dag skriver partileder Erna Solberg "Hva Høyre vil" - et godt innlegg som ikke minst følger opp Victor Nordmann fra forrige uke. Høyre går til valg på skatt, skole og samferdsel skriver Solberg og presenterer hva som kjennetegner partiet. Det er flere bra tema i Høyrelederens innlegg. Ikke minst støtter jeg delen om arbeidslivet:

"1 av 4 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. At det i landet som bruker mest ressurser på helse har en så kronisk syk befolkning som Norge betyr at noe er galt. Færre må over på stønad og trygd, og flere må vekk fra den. Vi skal sørge for at det alltid lønner sge å jobbe og vi skal bekjempe et system som sykeliggjør ved å innføre rett og plikt til aktivitet."

Dette er budskap jeg støtter og Høyre har mye godt i sine kampsaker. Men at partilederen ikke nevner vår tids største utfordring - klima - med ett ord, det er for meg totalt uforståelig - og som sådan er Høyre utenkelig å stemme på.

SV i regjering sliter med troverdighet på klima

2009-07-23T12:03:00.005+02:00

Tidligere i år gikk Kristin Halvorsen til pressen med å proklamere at bensinbiler skal fjernes fra 2015. Finanskrisen kan benyttes til raskere å finne klimaløsninger, uttalte hun i samme sak. Sammen med forbudet mot bensinbiler fra 2015 skal nei til oljeboring i Lofoten i følge SV-lederen være partiets fremste kampsaker på miljø.

Når vi i dag får vite at det igangsettes kartlegging av olje- og gassressurser ved Jan Mayen er det lite troverdighet igjen hva gjelder regjeringens klimapolitikk. På valgdagen tror jeg derfor mange SV-velgere som virkelig er opptatt av klima vil stemme Venstre.

Vi trenger en ny skattepolitikk

2009-07-23T11:57:00.004+02:00

Det nærmer seg Stortingsvalg og skattepolitikken bør utvilsomt på agendaen. Hva jeg ønsker meg? En radikal vridning fra inntektsbasert til atferdsbasert skatt. Tabloid presentert:

Betydelig reduksjon i skatt for arbeidstakere og næringsdrivende - fordi det skal lønne seg å jobbe og å skape verdier. I økonomisk vanskelige tider er det avgjørende med gode incentiver for å skape, opprettholde og utvikle virksomheter og arbeidsplasser. Skatt er et sentralt virkemiddel.
Betydelig økning i skatt på negativ atferd, konkret eksemplifisert ved miljøforurensning og belastende forbruk. Tankesmien LibLab jobber med et spennende tema hva gjelder skatt på forurensende atferd, mer positivt kalt miljølønn. Miljølønn har også vært på høring i USA-kongressen og jeg er overbevist om at diskusjonen vil tvinge seg frem i Norge også.

Om skatt og snyting, snørr og barter

2009-07-23T11:55:00.000+02:00

I hvert fall skatt, snyting og barter. For en fersk undersøkelse fra Skattebetalerforeningen gjengitt i dagens DN viser at det er menn mellom 40 og 59 år som helst snyter på skatten. Hele 22 % oppgir at de faktisk har bedrevet skattesnyting, mens 46 % i samme gruppe oppgir at de er fristet til å gjøre det. For kvinner i samme aldersgruppe er tallene henholdsvis 8 % og 27 %. Et annet interessant funn er undersøkelsen fra Skatteetaten selv som viser at rødgrønne velgere synes det er lettere å snyte på skatten enn tilhengere av de borgelige partiene.

Sommerhilsen - spesielt til landets bloggere

2009-07-02T17:22:00.004+02:00

"For tiden ingen sending" kunne stått tvers over denne bloggen mens sommeren stråler over Norge.

I stedet hilser jeg dere med en videosnutt frem til ny aktivitet tiltar. Jeg fikk et godt tips av en jeg kjenner og deler gladelig videre til dere alle - bloggere og lesere:

http://www.youtube.com/watch?v=xVIgd3Ghjw

God sommer!

(PS: bildet er tatt med mobil av en salgsplakat i Oslo sentrum. Jeg lar også det være en illustrasjon på at akkurat nå, i noen kort sommeruker, prøver jeg å kun ha fokus på de nære ting)

Dagens sitat

2009-06-18T22:40:00.002+02:00

"Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare."
Pippi Langstrømpe

Dagens sitat

2009-06-10T14:12:00.002+02:00

Jeg er inspirert deltaker på jobbsamling hvor vi jobber med fremtidscenarioer. Her er følgende sitat nettop plukket opp:

"Never waste a crises"
Den beste mulighet for vekst er nå.

20 år siden Den Himmelske freds plass

2009-06-04T15:46:00.000+02:00

I dag er det 20 år siden massakren av hundrevis av kinesiske studenter og arbeidere på Tianamen-plassen i Beijing. Mange ble skadet, mange fengslet - noen av dem sitter trolig i fengsel den dag i dag. Kinesiske myndigheter har stengt medier som Twitter, Facebook, YouTube, Flickr, Opera, Live, Wordpress og Blogger. Journalister sperres ute fra Den Himmelske freds plass. Og dette er i 2009.

Vil kinesiske myndigeter oppnå noe med sine overgrep? Vil tiltakene de gjennomfører kunne føre til at den kolletive bevissthet glemmer denne historiske tragedien? Det er fare for at mange unge kineresere vokser opp uten tilgang på fakta om hva som virkelig skjedde. Det er kritisk når anerkjente vestlige politikere unngår spørsmål om menneskerettigheter og ytringsfrihet når de besøker Kina. Ønske om lønnsom økonomisk handel og samarbeid for å løse finanskrisen må aldri få overskygge kravet om demokrati og menneskerettigheter!

Vis din holdning ved å undertegne dette oppropet til Amnesty

(Bildet er lånt fra Aftenpostens artikkel)

Hva er et uverdig liv?

2009-06-02T10:47:00.003+02:00

I den siste tids debatt om aktiv dødshjelp er uttrykket ”uverdig liv” brukt gjentatte ganger. Hva er et uverdig liv? Er det et uverdig liv å være manisk depressiv? Å ha Downs syndrom? Uslukkelig kjærlighetssorg? Er det et uverdig liv å leve videre etter at man har mistet sin 4-åring i en trafikkulykke? Er det uverdig å være blind? Å ha panikkangst?

Fysisk sykdom med sterke smerter og alderdom ser ut til å prege debatten om aktiv dødshjelp. Det er altfor enkelt. Mennesker med sterke psykiske smerter forteller om selvskading, det å påføre seg fysiske smerter kan virke midlertidig lindrende på deres psykiske lidelser. Det hjelper å få vondt fysisk når den indre mentale smerten blir uutholdelig. Har et menneske, en 19-åring, med slike psykiske smerter et uverdig liv? Bør staten hjelpe vedkommende til å ende livet sitt?

Aktiv dødshjelp må bestemmes av noen, av leger, av statsansatte. Naturligvis i samråd med det lidende menneske. Grensene for når et liv skal kunne tas blir satt av andre enn den som livet eventuelt skal tas fra. For meg er et menneskes liv ukrenkelig. Et menneske skal selv bestemme over eget liv og egen kropp. Dette er grunnleggende for den menneskelige integritet. Og et er grunnleggende for mitt verdisyn.

Så vil noen trolig argumentere for at det blir helt annerledes hvis jeg selv opplever dette i nær familie. Jeg har to bestemødre i min storfamilie hvis liv går mot slutten. Den ene har aggressiv kreft og mister livet sakte, men sikkert av sykdom og fysiske smerter. Den andre mister livet, første ved å miste seg selv og omverdenen gjennom demens, at hjernen hennes gradvis taper sin mentale kapasitet. Siden vil kroppen hennes dø. Det er vondt å være vitne til deres lidelser. Men hvem er jeg til å kunne gi råd om livene deres skal ta slutt før døden naturlig kommer?

I store samfunnsrelaterte spørsmål må vi klare å bevege oss opp over egen privatsfære, opp på et mer generelt og prinsipielt nivå. Når vi skal ta stilling til vanskelige saker som aktiv dødshjelp blir derfor vesentlige spørsmål vi bør søke svar på: hvilket syn på det menneskelige liv ønsker vi at skal prege vårt samfunn? Hvordan forholder vi oss til sykdom, lidelse og uførhet i vår tid? Hvor går grensen mellom det private og det offentlige?

Vi må også ta med oss erfaring fra andre steder i verden. En rapport fra staten Oregon i USA, hvor aktiv dødshjelp er tillatt, viser at 55 % av dem som ville benytte seg av retten til aktiv dødshjelp, gjorde det fordi de ikke ville være en byrde for familien. Vi må aldri komme dit at retten til å dø, kan oppleves som en plikt til å dø for å skåne andre.

Frist oss ikke inn i ledelse

2009-05-15T12:51:00.003+02:00

Jeg måtte bare stjele denne fantastiske tittelen fra Fafo-forsker Eivind Falkums debattinnlegg i gårsdagens Aftenposten. Det er en nydelig omskriving av Fader Vår som poengterer at den økonomiske krisens diskusjon om at ledelse er viktigere enn noen gang. Å være leder handler ikke lenger om å være ”den store far”. Du må våge å dele makt med medarbeidere og kundene dine.

En viktig årsak til finanskrisen er utdaterte ledelseskonsepter. Veien til fremtid vekst går via ledelsesmodeller som utnytter web 2.o-teknologiens muligheter for utradisjonelt samspill mellom menneskene. Dette sier Julian Birkenshaw i et intervju med Mandag Morgen.

Jeg har bestilt ”Giant Steps in Management: Innovations That Change The Way We Work”, den nyeste boka til Borkenshaw og gleder meg til å lese. I følge Birkenshaw er all betydelig nyskaping innenfor ledelse fra perioden 1880 til 1920. Etter dette har det kun vært mindre forbedringer. Markedssegmentering, Brand Management, Lean, Six Sigma og outsourcing – alt er i følge ledelsesguruen fra London Business School ikke på noen måte revolusjonerende tanker.

Deling og kollektiv intelligens

Heldigvis ser Birkenshaw tegn til noe reelt nytt innen ledelse. Den meste lovende trenden innen ledelse tar i bruk kollektiv intelligens, såkalt crowd sourcing eller wisdom of crowds. Som forbruker treffer jeg beslutninger fordi jeg via blogger og andre nettsteder ser at andre (som er som meg) anbefaler produktet. Satt på spissen vil tradisjonell markedsføring forsvinne, vi oppsøker ”nøytrale” kilder som går god for og anbefaler leverandører. Virksomheter som forstår denne dynamikken vil ha store konkurransefordeler. Men det stiller krav til nettopp forståelse. Nye medier er nytt og uvant for mange. Det er ikke lenge siden EMI-sjefen i Norge dummet seg ut helt kostelig fordi han svarte en misfornøyd kunde meget negativt og nedlatende på Twitter. På få timer var det hele spredd via Twitter og tilsvarende kanaler. Det tar litt tid og ressurser for EMI å rette opp en slikt omdømmeknekk.

Åpen innovasjon og positiv konkurranse

Ny ledelse bygger på åpen innovasjon, delingskultur og forståelse for folks krav om å delta. Vi går fra monolog til dialog. Som leder stiller dette tøffe krav. I den nye tid kan vi ikke lenger beskytte oss bak byråkrati, hierarki, informasjonskontroll og krav om at alle skal tilpasse seg systemet. For det vil ikke de unge arbeidstakerne, internettgenerasjonen. De er vant til å bevege seg i en verden som er flat, mobil, åpen, foranderlig, egalitær, sosial, prosjektbasert, kunnskapsrik. Å jobbe i virtuelle, globale, multikulturelle organisasjoner fungerer fint. Å delta i en dugnad for å utvikle ny funksjonalitet basert på åpen kildekode er positivt utfordrende. Den som lager best løsning får ære og berømmelse i sitt miljø. Og det betyr langt mer enn et klapp på skulderen fra sjefen som ikke helt skjønner hva som programmeres.

Ifølge FAFO-forsker Falkum handler ledelse om å sørge for optimal samordning av oppgaver og kompetanse. Jeg er helt enig. Og for å lykkes må lederne dele makt og involverer medarbeidere og kunder i utvikling av virksomhetens produkter og tjenester. Hvordan? Ved hjelp av nye digitale medier. Så klart.

Karriere eller familie? Selvfølgelig begge deler

2009-04-26T16:10:00.003+02:00

Da jeg for alvor startet i arbeidslivet var det som informasjonssjef. Jeg var 24 år og mange påstod jeg var landets yngste i en slik posisjon. Det medførte at jeg ble portrettintervjuet i tre aviser og fulgt opp med intervju på NRK P3. ”Sjef på første forsøk” er en av titlene jeg husker fra avisene. Vel. Denne intro skriver jeg fordi jeg enda i dag reflekterer over et spørsmål som alle journalistene som intervjuet meg stilte: ”Hva med mann og barn?”. I dag er jeg lykkelig med mann og flere barn, men jeg fornemmer enda den irritasjonen spørsmålene den gang vakte i meg. For hva hadde det med saken å gjøre? Og hvem av dem hadde stilt det samme spørsmålet til en mann på 24 år?!

Jeg velger å tro at vi har beveget oss positivt fremover på de 10 årene som har gått. Og jeg håper ikke dagens unge kvinner får slike dumme spørsmål.

For det er selvfølgelig ikke et spørsmål om å velge familie eller karriere. Den aktuelle problemstillingen handler om hvordan kvinner – og menn – får til en god kombinasjon av begge deler.

BabyGarden er et godt initiativ i så måte. Bluegarden har startet Norges første barselgruppe for karrierekvinner. - Unge mødre er verdifull kapital for bedrifter. Vi tar kvinner og karriere på alvor, og gir nye mødre et tilbud om å holde seg oppdatert og bygge nettverk mens de er i permisjon, forteller HR-direktør og leder av BabyGarden Sissel Sare.

Jeg kjenner Sissel. Hun er virkelig en kvinne som vet hva hun snakker om. Sissel er en dyktig leder som har vært HR-direktør for store virksomheter. Hun har flere utdannelser (som hun gjerne har kombinert med full jobb). Hun er et aktivt og engasjert menneske som uten problem leser 20 romaner i året, i tillegg til å få med seg mye av hva Oslos kulturliv har å by på. Og Sissel Sare. Hun er mor til 5.

Elg i solnedgang

2009-04-19T11:05:00.004+02:00

”Provoserende kunst er vår tids elg i solnedgang”. Sitatet har i følge Morgenbladet blitt skrevet inn på deres nettsted. Sitatet er glimrende! Jeg har i helgen lest nyhetssaker om Bjarne Melgaards kommende utstilling i New York og det har fått meg til å reflektere: hvorfor har vi kunst? Hva skal vi med kunst? Hva bør være kunstens hensikt?

Mitt svar på dette er at kunst skal bevege. At kunsten skal gjøre noe med meg. Jeg blir beveget av skjønnheten i maleri av Van Gogh. Det gjør noe med meg når jeg opplever Brødrene Karamasov på Nationaltheatret, utfordres av Nobelsenterets utstilling om ytringsfrihet eller provoseres av Høstutstillingens bidrag som fremstiller Irak-krigen som et krigsspill. Og dette er hva jeg ønsker meg fra kunst; å bli revet ut av hverdagen. Å bli eksponert for egne følelser, å bli stimulert til egen refleksjon. Men også gjerne å bli provosert. Til bevissthet. Til holdning. Til handling.

Så har vi Bjarne Melgaards maleriutstilling i New York. Melgaard er kjent for å provosere. Denne gangen skal han vise malerier basert på pedofile bilder fra et amerikansk blad. Bak magasinet står en organisasjon som arbeidet for lavere seksuell lavalder for gutter. Organisasjonen og bladet kan som sådan karakteriseres som politiske. Man kan være uenig eller enig, men de står for noe. Hva så med Bjarne Melgaard?

”Jeg synes bildene er interessante” sier han. Og det er det. Ikke noe om hensikt, ingenting om hva han står for. Ingenting om hva han vil oppnå. Er han tilhenger av lavere seksuell lavalder? Er han provosert av organisasjonen/magasinet og vil sette søkelyset på overgrep mot unge gutter? Melgaard møter slike spørsmål med et skuldertrekk. Han uttaler at han ikke engang tar stilling til om bildenes kilder, om det er overgrepsbilder magasinet – og hans utstilling – viser.

Det holder ikke! Vel kan du provosere meg med din kunst Melgaard, men du må ha en hensikt. Du må ha bevissthet om den bevegelsen du vil skape hos meg som ditt publikum! For du maler ikke stilleben eller fargesterke streker på hvit bakgrunn. Dine bilder viser ofte smerte, noe som er vondt. Du kan ikke være nøytral når du maler pedofile bilder. Slik arbeid medfører et større ansvar.

Morgenbladet skriver fantastisk treffende i sin leder for 17. til 23. april at det er en sammenheng mellom estetikk og etikk, mellom kunsten og moralen. Hele poenget for en kunstner må da være å gjøre nettopp denne forbindelsen ”interessant”. Vi forventer ikke de samme svarene som fra moralfilosofene, men kunstnere kan ikke bare ringe på døren og stikke av.

G 20- møtet

2009-04-02T22:50:00.004+02:00

Ikke uventet har verdens børser gått opp i dag som følge av nyheter fra G 20-møtet. Årsaken er vedtaket om å støtte internasjonale finansinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken med 5000 milliarder dollar.

I følge møtets slutterklæring vil G20-landenes samordnede tiltak øke verdens produksjon med 4 prosent innen utgangen av 2010. Videre heter det at G 20-landene er innstilt på å komme med langsiktige finanstiltak som er nødvendige for å gjenopprette veksten.

Til NTB sier statsminister Jens Stoltenberg at det som i dag har skjedd i London vil få stor positivt effekt for norsk eksportindustri.

Jeg har brukt dagen på å jobbe med fremtidsscenarioer sammen med Institutt for Fremtidsforskning. Da vi startet møtet i København i dag tidlig bad jeg representantene fra instituttet gi en kommentar til G 20-møtet. Dette er hva jeg fikk høre – oppsummert som punkter:

Det er allerede delt ut økonomiske redningspakker som tilsvarer 3 % av verdens totale BNP.
Det er allerede gikk skattelettelser som tilsvarer 2 % av verdens BNP.
Mange land har problemer med å gjøre mer.
Skal mer gjøres må der trolig trykkes opp penger.
Redningspakkene som har kommet har vært nasjonale og ikke koordinert globalt.
Det er beregnet at hadde pakkene vært koordinert ville de hatt dobbel effekt.
17 av G 20-landene har laget proteksjonistiske tiltak det siste halve året.
Det er forventet at det skjer noe positivt på G 20-møtet, men ikke særlig mye.
Risikoen for proteksjonisme er langt fra overstått.
De viktigste aktørene for å håndtere den økonomiske krisen er utvilsomt nasjonalstatene.
Politiske ideologier og skille mellom disse vil bli tydeligere.
Når veksten kommer tilbake vil den først starte i Kina, deretter USA , så Europa.

(Bildet av G 20-deltakerne er lånt fra AP via Hegnar Online)

Dette er en viktig uke

2009-04-02T09:27:00.007+02:00

Flere toppmøter går av stabelen den nærmeste tiden i Europa. I dag starter G20-møtet, det skal arrangeres en NATO summit og det er møter mellom EU og Barack Obama. På mange måter kan man si at ukens møter er avgjørende for å definere forholdet mellom Europa og USA, i tillegg til at det vil adekke intra-europeiske relasjoner. Viktige stikkord er Afganistan og økonomi.

Om forholdet mellom Europa og USA er det naturligvis mange forventninger til en bedring nå som Bush er byttet ut med Obama. Men vil relasjonen være mye enklere av den grunn? I valgkampen ga Obama uttrkk for at han vil konsultere mer med Europa enn sin forgjenger. Men er det europeiske statslederne forberedt på at en økt involvering også medfører økte forventninger til egen deltakelse og internasjonalt engasjement?

G20

20 av verdens største økonomier møtes i dag i London. Viktigste tema på agendaen er den økonomiske krisen og internasjonale tiltak for å regulere finansmarkedene. Det er forventet at noe konkret vil komme fra toppmøtet. Men det er også mye uenighet. Ikke minst har Frankrikes president Sarkozy gått høyt på banen og proklamert at han vil trekke seg om han får det som han vil i form av å etablere et internasjonalt organ for rgulering av verdensøkonomien. Forslaget har møtt sterk motstand fra både USA og Storbrittania og andre EU-land.

I går kunne vi i Dagens Næringsliv lese to viktige artikler. Kommentarern "Lysere i 2011" av Sofie Mathiassen presenterte den ferske OECD-rapporten. Tallene er dystre. Rapporten anslår at aktiviteten i medlemslandene vil falle med 4,3 % i inneværende år. Og dette er en organisasjon som ikke er kjent for dramatiske prognoser, men tvert imot for å være treg og forsiktig. Vekst i verdenshandelen anslås til å bli minus 13.2 % i 2009. Prognose for arbeidsledigheten er 9,1 %i USA og 10,1 % i Europa.

"Fra ille til verre i Asia" var en annen artikkel som sterkt påminner om den økonomiske krisens dimensjoner. I rapporten fra Den asiatiske utviklingsbankens rapport "Asian Development outlook 2009" står det i følge artikkelen - Finanskrisen vanskeliggjør arbeidet med å redusere den ekstreme fattigdommen. Over 60 millioner mennesker vil måtte lever på under 1,25 dollar (vel 8 kroner) dagen på grunn av den svake veksten.

Finanskrisen har for lengst nådd realøkonomien. Det er alvor nå. La oss håpe at ukens møter kan sikre at vi får konstruktivt internasjonalt samarbeid. Proteksjonisme, nasjonalisme og hver tenker på seg vil være det mest ødeleggende som kan skje.

Sosial web - en illustrasjon

2009-03-31T10:58:00.008+02:00

Dette er en god illustrasjon og ikke minst en tankevekker for alle som arbeider med web, kommunikasjon og markedsføring. Vi har mye å henge med på, jeg blir rent begeistret! Brian Sollis skriver mer på sin blog PR 2.0. Anbefales!

Kvinne med topplederambisjoner?

2009-03-30T10:39:00.002+02:00

Ja da bør du slutte med stabsarbeid og begynne å tjene penger for bedriften din. Kvinnelige toppledere er sterkt representert i landets konsernledelser som HR-direktør eller Kommunikasjonsdirektør. Dette er viktige, spennende og meningsfulle ansvarsområder. Men det fører vanskelig helt til topps, hvis det er målet.

Folk og butikk
Kvinner med topplederambisjoner må satse på stillinger der de må levere økonomiske resultater. Det uttaler Manpowers ferske konsernsjef Maalfrid Brath i Dagens Næringsliv i dag. Jeg mener hun har helt rett. Ikke bare må alle med lederambisjoner kunne snakke det bedriftsøkonomiske språket. Det er avgjørende å ha erfaring med reell forretningsledelse. Å ha hatt ansvar for folk og for butikken.

På samme måte er dette kompetanse som er verdifull for kvinner som søker styreverv. Vi har nådd et godt stykke på vei med kvinner i styrene gjennom kravet om 40 % i ASA-selskaper. Men det forblir nok vanskelig å jevne ut kjønnsfordelingen i norske styrer så lenge kvinner er underrepresentert i lederstillinger som innebærer ansvar for både mennesker og inntekter.

Tilliten stuper med finanskrisen

2009-03-18T22:30:00.004+01:00

62 % stoler mindre på næringslivet enn for bare ett år siden. Færre har tillit til toppledere, bare 29 % mener informasjonen fra adm.dir er troverdig. 65 % er i favør av sterkere statlige reguleringer av markedet. Tillit til business magasiner og analyser går ned fra 57 til 44 %. Tillit til TV-nyheter går ned fra 49 til 36 % og tillitt til avisnyheter er redusert fra 47 til 34 %. Bil og bank representerer de industrier som scorer dårligst på tillitsbarometeret.

Tallene er ikke fra en hvilken som helst opinionsundersøkelse. Dette er funn fra Edelman Trust Barometer 2009. Det er 10. året denne gobale undersøkelsen gjennomføres. Ved hjelp av et 30 minutters telefonintervju er 4475 mennesker i 18 land i aldersgruppene 25-34 og 35-64 intervjuet om tillit. Samtlige intervjuobjekter er høyt utdannende, høyt lønnet og er langt over gjennomsnittett oppdatert på nyheter og politikk.

Innen økonomifaget brukes uttrykket depresjon om en situasjon hvor folk ikke lenger har tillitt til hverandre og institusjoner, og slik er tilbakeholdne med investeringer og kjøp. Depresjon inntreffer når tilliten har falt ut av markedet. Tillit er det som avgjør.

Through personal action, trust hits the bottom line

Tillit har betydning for konsumenters valg i kjøpssitasjoner, for virksomheters omdømme. Tillit gir også større handlingsrom i forhold til offentlige myndigheter og andre vesentlige aktører

Edelmans Trust Barometer viser at 77 % ikke vil kjøpe produkter fra en bedrift de ikke har tillit til. Tillit får 4. plass i kåringen av hva som betyr mest for en virksomhets omdømme (etter produktenes kvalitet, behandling av ansatte og åpen/ærlig kommunikasjon). Tillit går altså foran blant annet “gives value for money” og “has a strong financial future”.

Hvordan gjenoppbygge svekket tillit?

Executive Summary av Edelmans Trust Barometer foreslår følgende:

Private sector diplomacy: Business must partner with governments and NGOs to address key policy issues and the world’s most pressing problems, not merely the ones that impact their bottom line.
Mutual social responsibility: Companies must realign their business practices so they deliver dual objectives: benefit society and the bottom line. Immediate stakeholders like employees and customers must be invited to participate in a company’s social responsibility decisions and actions.
Shared sacrifice: CEOs must demonstrate that they too feel the burden of the recession. At a time when workers are losing jobs and investors are seeing stock values plummet, voluntary executive pay cuts and forfeiting of bonuses send a powerful message that leaders are in tune with the realities facing employees. Leaders also must communicate with employees about the problems confronting the company and welcome their voices.
Continuous conversation: Regardless of channel or voice, majority needs to hear message 3-5 times to believe it. Companies will be well served by moving from a mind-set of control to one of contribution. Mainstream media continues to be an important way to reach opinion formers, but it is not the only one. Companies should inform, with a real commitment to speed, the conversations among the new influencers—always under way on blogs, in discussion forums, and bulletin boards.

Om nettverksbygging

2009-03-13T10:15:00.008+01:00

Jeg har en veninne som er helt rå på nettverksbygging. Rå på en veldig positiv måte. Ulik mange kvinner er hun ikke det spor engstelig for å ta kontakt med dem hun ønsker kontakt med. Jeg lærer av henne og jeg jobber med saken selv.

En liten historie i så måte: jeg deltar på Female Future fordi jeg er særlig interessert i styrekompetanse. For et par måneder siden hørte jeg et inspirerende foredrag av Harald Nordvik, en virkelig nestor i styrearbeid i Norge (han får nok brynt seg i disse dager som styreleder i Telenor som er utsatt for aksjearrest i Russland). Etter foredraget tenkte jeg at dette er en mann jeg virkelig kan lære av. Så tok jeg kontakt. Det var spennende å sende e-posten. Jeg tenkte meg om mer enn en gang i forhold til hva jeg skrev. Til slutt linket jeg til denne bloggen for mer innsyn i hvem jeg er og hva jeg står for. I det jeg trykte "Send" var min eneste tanke: jeg har jo for pokker ingen ting å tape! Det verste som kan skje er at han takker nei. Harald takket ikke nei. Han inviterte til et møte som ble virkelig fint og ikke minst lærerikt.

Mengde ikke viktigst

Når jeg bygger nettverk er det avgjørende for meg med kvalitet fremfor kvantitet. Jeg kan ikke like "the america way" hvor det handler om å snakke med flest mulig og få tak i flest mulige visittkort. Jeg vil heller bli ordentlig kjent med noen få. Slik sett er jeg ikke tilhenger av at man skal trene hardt på evne til small-talk og mingling. Det er bare ikke noe for meg. Jeg tenker det samme om venner. Jeg vil ikke være "smurt tynt utover" mange venner. Jeg vil ha noe få som virkelig er nære. Nettverk er anderledes fordi det innebærer en annen distanse. Men likevel - jeg er bevisst min nettverksbygging. Men jeg skal ha kvalitet fremfor kvantitet.

Kerstin Marthinsen og Tove Pettersen har skrevet boken ”Nyttige nettverk. Oppsummerte råd om sukessfulle nettverk kan du lese her.

Poetisk og tankevekkende om hijab og frihet

2009-03-10T10:19:00.008+01:00

"Jeg hører deg protestere og si at du allerede er frigjort. Tillat meg å være helt ærlig nå. Du er ikke overbevisende når du taler om din fullbyrdede frihet fra ditt historiske bur. Unnskyld meg, men det oppstår dissonans når din visuelle ytring kombineres med din tale. For er det egentlig mulig å frigjøre sinnet uten å frigjøre kroppen? Er ikke disse sammenflettede prosesser? Tror du virkelig du kan lette, fly og oppdage nye himler samtidig som du bærer middelalderens tunge gods på hodet og skuldrene?"

Les hele det gode innlegget som Sara Azmeh Rasmussen hadde i Aftenposten 7. mars.

(Bildet av Azmeh Rasmussen er lånt fra Aftenposten)

Tradisjonelt budsjett er ikke nok

2009-03-02T21:46:00.005+01:00

Vi er bare to måneder ut i 2009, men allerede ser mange virksomheter et tydelig gap mellom budsjettet som ble fastlagt ifjor høst og den økonomiske virkelighet.

Mange vil sannsynligvis måtte gjennomføre flere prognoseprosesser gjennom 2009 for å justere et budsjett som nærmest er utgått på dato den dagen det ble besluttet. Antakelser som var gyldige i november 2008 er ikke lenger relevante for mars 2009.

Et blikk på dagens nyhetsbilde bekrefter hvor alvorlig finanskrisen er:

"The times they are a changing" synger Bob Dylan og levere en god karakteristikk av tiden vi befinner oss i. Og forandringen skjer i aksellererende tempo. Det tradisjonelle 12-måneders budsjettet som skal gjelde for hele 2009 er trolig mindre meningsfullt enn noen gang. Da blir spørsmålet: når fremtiden er så usikker, hva gjør virksomheter for å være forberedt på uviklingen?

Jeg tror på scenarioplanlegging. Institutt for fremtidsforskning i København har scenarioplanlegging som metode og jeg har hatt flere meget lærerike opplevelser i møte med representanter fra instituttet. Svært mange bedrifter lever uten en plan B i skrivebordsskuffen og blir dermed tatt på sengen når utviklingen ikke går slik de har lagt opp til i årets budsjett, og i forretningsstrategien forøvrig. Ved å ha gjennomført scenarioplanlegging har en virksomhet beredskap, ikke bare ved å ha en plan B, men å ha planlagt for flere ulike fremtidsscenarioer.

Lego har utformet flere ulike scenarioer som en del av sitt budsjett for 2009. Samtidig har Lego utviklet planer for hvert scenario så den store lekeprodusenten hurtig kan reagere på hva kommende måneder bringer.

En annen metode er å innføre "rullerende budsjett"; en løpende vurdering og måling basert på nøkkeltall og relevante variabler.

Økonomidirektører kjemper for å produsere meningsfulle prognoser i nedgangstider. Mer enn noen gang er det nødvendig med evne til rask respons på markedet. Det holder ikke lenger med tradisjonelle årsbudsjett for å lede virksomheter i turbulente tider. De bedrifter som er forberedt på ulike fremtidsscenarioer og som evner å hurtig omsette teori i praksis - det er dem som vil overleve.

Dagens sitat

2009-02-28T18:16:00.003+01:00

"Du må være interessert for å være interessant".
Interesse og engasjement. Herlig! Kun slått av begeistring.

SaaS - god løsning i krisetider

2009-02-23T19:49:00.007+01:00

Jeg har tidligere skrevet om utviklingen bort fra dagens PC avhengighet.

Jeg gleder meg over at stadig flere applikasjoner fungerer godt fra webgrensesnitt og at vi slik har tilgang til egne dokumenter, e-post, bilder etc fra en hvilken som helst duppeditt som har internett.

Programvare som ikke behøver installeres på lokal pc eller servere er også en positiv trend for bedriftsmarkedet. Sofware as a Service (SaaS) er for lengst utnevnt til en global hit. Og det er ikke så rart. Særlig ikke i disse dager hvor virksomheter jakter på mulighet for kostnadsreduksjon og minimering av risiko.

Ved å abonnere på programvare som tjeneste behøver bedriftsleder ikke lenger bekymre seg for installasjon, drift og back-up av systemer og data. Informasjonen fra systemene er alltid oppdatert og tilgjengelig via internett. Dette medfører at bedrifter ikke lenger må ha egne fagfolk innen administrative funksjoner som f.eks lønn og personal.

Også Microsoft
Microsoft tjener fett på sin Office-pakke som installeres lokalt på pc. Samtidig er selskapet truet av at stadig fler av oss bruker webbasert programvare fra konkurrenter av IT-giganten. Derfor er det særlig interessant at Microsoft skriver om SaaS: “The combination of ever-more-abundant bandwidth, increasingly powerful processors, and inexpensive storage is broadening the choices for designing, deploying, and using software… Software as a Service (SaaS) meaning delivering software over the Internet is increasingly popular for its ability to simplify deployment and reduce customer acquisition costs; it also allows developers to support many customers with a single version of a product. SaaS is also often associated with a “pay as you go” subscription licensing model.”

Vær en god innkjøper
Så er det jo med innkjøp av SaaS som med alle løsninger innen IT, være seg tjenester eller systemer: det er avgjørende med god forberedelse og profesjonell anskaffelse. Noen gode innspill i så måte kan vi lese om i nyhetssak på Digi hvor Gartners rapport om SaaS presenteres.

(Bildet er lånt fra nyhetssaken på Digi.)

Finanskrisen booster outsourcing

2009-02-17T14:22:00.005+01:00

8 av 10 bedriftsledere kutter kostnader. 6 av 10 har redusert bemanningen. 3 av 10 sier ”overlevelse” er hovedfokus fremover. Dette er blant konklusjonene fra en verdensomspennende undersøkelse utført av Ernst & Young blant 350 bedriftsledere.

I følge The Economist vil følgende være “Corporate values” i året vi har startet på:

Survival
Cash is king
Fra ”sustainability” to ”sustain profits”
Fra Corporate Social Responsability til ”value for money”
Fra EQ til EVA (Economic value added)
Fra HR til CFO
Start ups

At fokus flytter seg fra HR (Human Resources) til CFO (økonomidirektør) betyr ikke at HR blir borte, men at også her vil det fokuseres mer på lønnsomhet. Investering i ledelse, talenter, kompetanseutvikling og rekruttering vil i økende grad handle om hva som lønner seg direkte.

I en finanskrise er min antakelse at outsourcing vil være en økende trend. I trange tider behøver virksomheter å fokusere dedikert på sin kjernevirksomhet. Administrative tjenester av ikke-strategisk karakter vil dermed outsources til leverandører som er spesialister på området. Slik sparer bedrifter og organisasjoner både tid og penger, i tillegg til å kunne stille innovative krav til sin leverandør.

Verdens største klimakampanje

2009-02-12T11:58:00.005+01:00

Det skjedde noe i Sydney i 2007. Den 31. mars skrudde 2.2 millioner mennesker og 2100 bedrifter av lyset i en time. Denne 60 minutters kollektive innsatsen reduserte byens energiforbruk med 10.2 prosent. Det er like mye energi spart som hvis vi fjernet 48 000 biler fra norske veier i et helt år.

Nå kan vi alle bli med i en verdensomspennende aksjon: Earth Hour. Sign up på denne website og meld deg inn i aksjonens gruppe på Facebook.

Og legg det inn i kalenderen først som sist: Den 28. mars kl 20.30 slår vi av lyset i en time!

LOs 860.000 medlemmer er allerede oppfordret av sin leder om å bli med.

300 dager til København

2009-02-12T11:43:00.003+01:00

I slutten av november starter det internasjonale klimatoppmøtet i København. Målet er at møtet skal resultere i en ny klimaavtale som erstatter Kyoto-avtalen. Hele verdens oppmerksomhet vil rettes mot hva som skjer i København. Får vi ikke en ”København-avtale” kan konsekvensene bli dramatiske, spesielt for verdens fattige land.

Klima ser endelig ut til å ha fått en reell plass på de viktige agendaer, både politisk og økonomisk. For noen uker siden lanserte Mc Kinsey en rapport som avdekker at verdens klimautslipp kan reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået - uten avskrekkende kostnader.

Det er avgjørende å se klimakrisen i sammenheng med finanskrisen, selv om den første ikke vil gå over slik finanskrisen en dag gjør. Derfor er det veldig bra at anerkjente selskap som Mc Kinsey er konkrete på dette i form av en slik rapport. Grønn økonomi er trolig nettopp det som kan redde klimaet.

Norge bør blir karbonnegativ

6 av de 7 partiene på Stortinget inngikk i januar 2008 Klimaforliket. Ett av de viktigste punktene i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050. Stortinget fortjener ros for å ha gått lenger enn svært mange andre land.

Målene er likevel ikke ambisiøse nok til å sikre en rettferdig fordeling av klimabyrden mellom rike og fattige land. Skal vi kutte så mye som kloden og fattige mennesker trenger, holder det ikke å bli «karbonnøytral», vi må bli «karbonnegative». Det betyr at vi må sørge for enda større kutt i andre land enn det vi faktisk slipper ut i Norge. Det betyr ikke at vi slipper å kutte i Norge, men at vi må bidra enda mer ute enn det klimaforliket slår fast.

Kina-rådgiver i WWF Norge skriver tankevekkende om dette i Dagens Næringsliv i dag under tittelen ”Grønt gull i Kina?”. Innlegget er godt, og ikke minst er det godt å se at landets største næringslivsorgan setter klima stadig mer på dagsorden.

Ledelse nedenfra

2009-02-09T00:00:00.007+01:00

“A new generation of leaders are being bred – one that favours freedom, free flow of ideas, and access to information. “

After reading “Leadership from below” by PhD Trond Arne Undheim there is one thought strongly present in my head: As a leader I shall never stand still, yet I shall always be grounded.

I am not a big fan of books about leadership. This is because I prefer learning by practising and discussing with other leaders. But mostly because the books I have read have been quite boring and very superficial to me, filled with fancy words and little substance. This one is different. It is concrete and it is useful. Why is that?

“Leadership from below” makes me aware of the new generation of knowledge workers. I am part of the generation myself, but still I find it interesting to read about what is characteristic about the new type of leaders. Maybe it is exactly because I am part of it? In either way it is important to realize that I as a leader will become increasingly challenged as time goes by. The “internet generation” will never accept me as a leader by position and formal authority, but only when I deliver by practise I can deserve to lead and have their respect. “Leadership from below” is useful for me as a leader to understand the dynamics of the people and groups I may lead. But this book takes it further.

Not only do I understand that leaders from below, conscious, resourceful people in the organization will challenge my position and take informal leadership to new heights – the book also makes me positively aware of my own possibilities facing leaders above myself. In this way the book is just great, giving concrete advice about how to take responsibility and gain important influence. Some examples: techniques for speed-reading and how to get access to networks and people, the importance of thinking and presenting both oral and written, how to make teams successful, how to master mobility and technology and advices for leadership in software companies with the culture “no meetings please!”. Not to mention the fascinating logic of open source where everyone must have potential for leadership.

The book covers a wide span of issues important within modern leadership. What makes it really interesting is the combination of western and eastern learning’s.

“To engage in leadership from below…includes being aware of Asian principles like ba, Zen, feng shui, kanso and ki and following Scandinavian egalitarian, collective, open, and gender-neutral practices, working both with network and hierarchy…”

Can everyone become a leader? I think not. But many have potential, and a good way to start can be trough informal positions from below. It takes not only personality, but also skills. And skills can be learned. Important though, is reflection and self-consciousness.

“Leadership from below” is a book I will return to and look up certain chapters. Refreshing my thought. Become once again inspired. And remembering to take time by myself, time for reflection and recharging my energy. So I can go on and work to become what I believe in; a dedicated, always learning, always moving, interested, authentic and enthusiastic leader.

PS: Til dere som lurer; nei jeg har ikke tenkt til å gå over til engelsk på denne blogg. Dette innlegget er skrevet som anmeldelse til Amazone.com, derfor engelsk denne gangen.

Ja til ytringsfrihet - nei til ny blasfemiparagraf

2009-02-02T13:46:00.005+01:00

Nobels fredssenter hadde for en tid siden en fantastisk god og sterk utstilling om ytringsfrihet. Jeg husker godt hvordan jeg kjente på vanskelige følelser og tvil da jeg gikk rundt i alle inntrykkene. For hvor går grensen for hva vi kan tilltate av ytringer? Går det noen grense? Hva er mine grenser? På en mesterlig måte fikk utstillingen oss til å reflektere over ytringsfrihetens dilemma.

Det er ikke så lenge siden Salman Rushdies "Sataniske vers" ble forsøkt stoppet utgitt på norsk. Eller at Statens filmtilsyn faktisk stanset fremvisningen av "Life of Brian" på 80-tallet. Gjennom tiden har den gamle paragrafen sørget for at store forfattere er blitt beskyldt for blasfemi: Marcus Thrane, Hans Jæger, Arnulf Øverland og Georg Johannesen.

Som liberaler er jeg tilhenger av den såkalt "rasismeparagrafen", men jeg er sterk motstander av at ytringer som omhandler religion skal begrenses. For meg er det vesensforskjell mellom å beskytte mennesker mot krenkende ytringer for noe de er (hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, seksuell legning) og beskytte mot ytringer for noe de har valgt (politisk tilhørighet, religion etc).

Ytringsfrihet, fri religionsutøvelse og menneskerettigheter er fundamentale og ukrenkelige verdier. Det skal være lov å ytre seg frimodig og sterkt, lov å si hva man mener. Så lenge det ikke krenker menneskeverdet, så lenge ytringen ikke krenker enkeltmennesket slik det er.

Sterke ytringer om religion og poltikk og alt annet vi mennesker gjør - det må være tillat. En begrensing av ytringer om religion slik regjeringen går inn for i den "nye blasfemiparagrafen" er intet annet enn en svekkelse av ytringsfriheten og som sådan av det frie mennesket.

Blogging, end of the middlemen?

2009-01-27T23:13:00.004+01:00

Etter å ha jobbet med kommunikasjon gjennom 10 år er jeg fortsatt like interessert i nye medier og kanaler for informasjon. Både form og innhold er like relevant, og står i forhold til hverandre. Og fritt fra hverandre. Blogging er ikke lenger nytt (selv om jeg selv ikke fikk ut fingeren før høsten 2008). Men blogging har forandret og forandrer mye.

Paul Bradshaw blogger på Nieman Foundation of Journalism at Harvard og han skriver utrolig interessant om en undersøkelse han har utført blant journalister som blogger.

"...what surprised me most was when more than half of the blogging journalists said this relationship had been “enormously” or “completely” transformed."

Hva er nytt? Journalisten er blitt fri. Det er ikke lenger redaktører og nyhetssjefer som forteller dem hva leserne vil ha. Det forteller leserne selv ved å respondere direkte på bloggen. Redaktører og mellommenn er kuttet ut. Pressetalspersoner (som meg selv) blir mildt sagt svekket som kilde for nyhetssaker. Tips til saker kommer nå fra kommentarer på bloggen eller privat kommunikasjon initiert via bloggen.

Skriver jeg. Og inspirasjonen til dette blogginnleget fikk jeg fra statusen til en jeg følger på Twitter...

Ingenting overgår begeistring!

2009-01-27T14:11:00.011+01:00

Det er ingenting over - ingenting ved siden. Begeistring er en fantastisk måte å møte livet på! Begeistring åpner opp, begeistring engasjerer og gleder andre, begeistring utvikler, begeistring rommer undring og ønske om å lære.

Jeg kjenner på smaken av det virile, elleville, sprudlende ordet. BEGEISTRING! Det smaker søtt og stort og er fullt av forventning. Til at gode ting skal skje.

Arne Næss sa det slik, kloke mannen: "Det er lett å være begeistret i sin virksomhet som menneske”. Jeg er helt enig!

Ernst, en mann jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med har laget et fabelaktig konsept: "Begeistringskompaniet" - jeg anbefaler alle å stifte beskjentskap med Ernst!

Skjør våpenhvile på Gaza - Obamas uttalelser avgjørende

2009-01-21T11:03:00.008+01:00

I følge en talsmann for den israelske hæren er nå alle israelske soldater ute av Gaza. Men: "De er stasjonert rett utenfor Gaza og er forberedt uansett hva som skjer", uttaler han videre i følge Dagbladet. Det ligger en klar trussel bak ordene.

I går ble Barack Obama tatt i ed som president i USA. Jeg satt fascinert og rørt foran CNN store deler av kvelden. Nå er jeg spent. Det er sannsynlig at Israels aksept for den midlertidige våpenhvilen er et bevisst politisk trekk. Ved denne handlingen gjør Israel det enklere for Obama som nyinnsatt president å uttale seg om konflikten. Og det forventer hele verden at han gjør.

Jeg håper virkelig han gjør det mer nyansert enn hva vi har hørt tidligere. Vel er det en folkelig talemåte å si "If somebody send rockets to my house where my two daughters where asleep? I will do anything in my power to stop them". Vi forstår alle logikken i ordene. Vi kjenner på følelsene. Men det holder langt ifra med slike budskap fra en mektig president, særlig ikke når han tidligere har vært såpass eksplisitt i sin støtte til Israel. Jeg er spent på hva Obama nå vil si - og hva han vil gjøre.

Men det er ikke bare i forhold til krigen på Gaza og Israels vanvittige overgrep mot sivilbefolkningen at jeg er spent på ord og handling fra USAs 44. president:

Klimatiltak (for eksempel USA anerkjennelse av- og forpliktelse til "Københavnavtalen" som i desember forhåpentligvis erstatter og forbedrer Kyotoavtalen)
Amerikanske soldater ut av Irak
Anstendig helseordninger og
Konstruktiv politikk for å håndtere finanskrisen
er andre viktige områder.

Obamas parti har flertallet i begge kamrene i Kongressen. Dette kombinert med utbredt kriseforståelse blant folk flest gjør det lettere for ham å få gjennomslag for konkrete politiske tiltak. Det er grunn til å tro på forandring - på forbedring!

FOTO: AP Photo/Bernat Armangue/SCANPIX

Et stort menneske er borte

2009-01-13T18:33:00.011+01:00

Arne Næss er død. Det er med vemod, ærbødighet og respekt jeg leser om bortgangen til mannen som har vært et forbilde for meg. En sunn sjel i et sunt legeme. Naturmennesket Arne Næss. Filosofen og økosofen. Arne Næss har hatt et engasjement i Fremtiden i vår hender som jeg beundrer. Hans "dypøkologi" har påvirket miljøbevegelsen verden over.

Og så er det Hallingskarvet. Fjellet som har hatt en magisk tiltrekningskraft på meg i mange år. I juli stod jeg sist gang oppå skarven. Sammen med min kjære stod jeg andektig ved Lordehytta og myste mot en fantatisk sol i et klarvær som ga sikt til både Hårteigen i vest og Gaustadtoppen i øst. Og jeg tenke på ham. Som jeg alltid har gjort når jeg har vandret i Skarvheimen. For Hallingskarvet tilhørte Arne Næss. Det var hit han reiste for å tenke. For å være nær naturen. Hytta hans ligger for seg selv, klemt tett opptil det massive fjellpartiet.

Arne Næss er mannen bak det som har blitt mitt livsmotto, og som står øverst på denne bloggens forsiden:

Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det.

En av bøkene hans "Det frie mennesket" tar utgangspunkt i Spinozas filosofi og er en veiledning til hvordan man kan bli et fritt menneske. Både i denne boken og gjennom et langt og rikt liv er det ett spørsmål jeg vil bære med meg fra Arne Næss. Som sin inspirasjon Spinoza stilte han det fantastiske spørsmålet:

Hva er det jeg dypest sett står for?

Dette er et spørsmål jeg alltid vil stille meg selv. Et eksistensielt spørsmål som jeg mener er helt avgjørende for bevissthet om eget liv, om egne valg, om mine verdier. For er det noe som har vokst frem i meg, sterkere jo lenger jeg lever, så er det mitt ønske om å være "hel ved". Være et godt menneske, sannferdig, lojal, ansvarlig - og som vet hva jeg står for.

Jeg lar dette blogginnlegget være min siste hilsen og takk til Arne Næss. Og jeg hilser med et av mine yndlingsdikt, et dikt jeg alltid vender tilbake til:

Mere fjell
Av og til må noe vare lenge,

ellers mister vi vel vettet snart,

så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fintog riktig gamle hus er fint,

men enda bedre -fjell.

Som ikke flytter seg en tomme

om hele verden enn forandres (og det må den snart),

så står de derog står og står

så du har noe å legge pannen inntil,

og kjøle degog holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.

De lager horisontermed store hugg i,

som de var smidd av smeder.

Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå

helt siden Haralds-tiden.
De sto her da de spikret en arming fast til korset.

Som nå. Som nå.

Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store bratte pannen

uten tanker i.

Den sto her under Belsen og Hiroshima.

Den står her nåsom landemerke for din død, din uro,

kanskje dine håp.

Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.

Noe gammelt noe. Som stjernene.

Og kjøle pannen din på den,

og tenke tanken ut.

Og tenke selv.

(Rolf Jacobsen)

Bilde er lånt fra Dagbladet, ved fotograf Nina Ruud.

Dagens sitat

2009-01-12T11:23:00.003+01:00

Som en oppfølging til innlegget jeg skrev i går om mangfold i styrer; "Der alle tenker likt er det bare en som tenker".

Mangfold til styrene

2009-01-11T22:59:00.004+01:00

"Kjønnskvotering trussel mot norske bedrifter". Mandag Morgen bringer i morgen en sak hvor styreekspert Arne Selvik hevder at jobben for 40 % kvinner i styrene har gått på bekostning av andre typer kompetanse. Dette kan koste norske virksomheter dyrt under finanskrisen mener Selvik.

Andre typer kompetanse?! Er det å være kvinne en egen kompetanse som stiller på linje med økonomi, HR, kommunikasjon og organisasjonsutvikling? Jeg går da ut fra at kvinner og menn vurderes hovedsaklig på basis av erfaring, formell kompetanse og gjerne også nettverkskapasitet når nye styremedlemmer skal velges! Så kommer balansering i representasjonen av kjønn deretter. Og balanse er viktig. Både hva gjelder kjønn, men også alder, etnisitet, erfaring og annet. Mangfolk gir styrke.

Ja til kvotering
Jeg ser et klart skille mellom kvotering og radikal kvotering. Det første er jeg tilhenger av: i valget mellom TO LIKE KVALIFISERTE kandidater hvor en er mann og en er kvinne ønsker jeg at den som er minst representert skal velges. Jeg kan ikke gå med på valg av en som er mindre kvalifisert fordi ulikhet skal utjevnes, slik radikal kvotering innebærer.

Utfordringen i mange styrer ligger trolig i å få åpnet øynene på at andre kandidater enn dem man tradisjonelt har vurdert er både aktuelle og like kvalifiserte. Vi mennesker har lett for å rekruttere noen som likner oss selv. Slik reproduseres likhet, og mangfold og utvikling blir mangevare. Siviløkonom-mannen velger en annen siviløkonom-mann og terskelen for å tenke radikalt nytt svekkes.

Heldigvis er det mange positive tiltak for å gjøre noe med situasjonen, for å bidra til mangfold i ledelse av norske bedrifter. Ett av dem er jeg selv med på når jeg i morgen setter meg på skolebenken for å studere styrekompetanse i regi av Female Future.

Gaza - en humanitær katastrofe

2008-12-29T10:34:00.004+01:00

Det er så godt med jul og tid til ettertanke og ro. Kanskje er det derfor jeg er mer oppmerksom på de vonde ting som skjer i verden. Jeg kan ikke huske en eneste romjul uten en større tragedie i form av tsunami, krig eller ulykke.

Gaza brenner. I går ledet Israel minst 35 angrep på Gaza. Flere hundre er drept. Skrekkslagne palestinere som forsøker å flykte blir stanset av bevæpnet Egyptisk politi. Sykehusene er sprengt, i mangel på utstyr må operasjoner utføres uten bedøvelse. Barn blir skadet for livet. Om de ikke rammes av israels våpen vil angst og redseslsfulle minner ri dem gjennom livet.

Jeg gråter for Gaza. Og jeg forbanner den hån jeg mener det er når Israel først slipper inn mat og medisinsk utstyr, for deretter å gå til angrep. Okkupasjonsmakten stryker med den ene hånden og slår med den andre. En rå maktutøvelse. Synliggjøring av den enorme skjevhet det er mellom krigsstaten Israel og et innesperret, fattig og okkupert folk.

Valgkamp

Om seks uker er det valg i Israel. Ehud Olmert sin regjeringskoalisjon er presset av høyrepartiet som ledes av Benjamin Netanyahu. Krig er måte å vise styrke på. Propagandaen er tydelig: hensikten med angrepen på Gaza er å ramme Hamas og slik beskytte israelerne. Imens faller bombene. Hjem ødelegges. Barn drepes. Den humanitære katastrofen er et faktum.

Statsministeren vil bygge offentlig sektor som svar på krisen

2008-12-19T10:50:00.004+01:00

I dag var statsminister Jens Stoltenberg tradisjonen tro gjest hos NRK P2 sitt program Politisk kvarter. Siste fredagen før jul pleier Norges statsminister å oppsummere året for norsk presse. Tjuvstarten skjer på NRKs meget gode radioprogram.

I intervjuet uttalte statsministeren at vi i Norge står bedre rustet enn mange andre land i forhold til krisen i verdensøkonomien. Dette fordi vi har lav arbeidsledighet i utgangspunktet og vi har bygd opp reserver i gode tider som vi kan sette inn når det blir dårlige tider. Jeg opplevde at hovedbudskapet hans var at ressursene skal settes inn for å sikre arbeidsplasser. Han sa også at bruken av oljepenger vil øke.

Siden statsbudsjettet ble lagt frem har arbeidsledigheten gått opp 30 % og Stoltenberg forklarer dette med at det internajsonale tilbakeslaget i økonomien er enda kraftigere enn hva ekspertene anslo i høst. Han påpekte videre at regjeringen har gjort mange tiltake overfor bankene i form av betydelig tilførsel av kapital. I tillegg er renta kreftig senket.

Hva Stoltenberg ikke sa
Det som gjør meg urolig etter å ha hørt statsministeren oppsummere før jul er hva han ikke sa.

På direkte spørsmål fra journalisten om hva Jens Stoltenberg står for som viktgiste i tidene vi er inne i svarte han at det er å bruke offentlig sektor. Han ser blant annet enn dobbelt gevinst i at ressurser som blir ledige i privat sektor innen bygg og anlegg kan brukes til offentlige prosjekt som å pusse opp skoler og bygge veier.

Jeg ser naturligvis at dette sikrer arbeidsplasser. Men hva skaper det av nytt? At gode skoler stimulerer til god læring og slik utdanning av fremtidens deltakere i norsk verdiskaping er naturligvis bra, og en riktig satsing. Men hvorfor sier ikke landets statsminister noen som helst om hvordan vi ved hjelp av kunnskap, forskning, innovasjon og virksomhetskraft kan løfte oss ut av krisen?

I tider som disse trenger vi mer enn noen gang innovasjon, stimulering av privat initiativ og gründervirksomhet. Bankene må stille kapital til rådighet for gode forretningsideer, men ikke minst må myndighetene som Stoltenberg representerer tilrettelegge for vekst og nyskaping!

Når jeg hører på Stoltenberg tenker jeg at en fare ved den makroøkonomiske situasjonen vi er inne i, er at vi i Norge kommer ut på andre siden med en enda sterkere offentlig sektor. En offentlig sektor som sysselsetter enda flere mennesker i dette landet. Her, hvor vi i vår overflod ikke trenger flere byråkrater og mer latskap, men en radikal opprusting av Norge som kunnskapssamfunn! Bare slik kan vi ha en sjanse når oljen tar slutt og vi fortsatt ligger geografisk helt i utkanten av verden.

Dagens sitat

2008-12-12T15:31:00.003+01:00

Etter å ha blogget om politisk tv-reklame kom jeg på en strofe fra et dikt. Min favorittpoet Rolf Jakobsen skrev en gang disse kloke ord: "Bilder går rett inn. Ord må en omvei"